– Jeg er ganske teknologioptimist, fordi jeg tror virkelig at teknologien kan hjelpe oss. Vi trenger den riktige, nye teknologien som spiller bærekraften god i bygg- og eiendomsbransjen, sier bærekraftrådgiver Roar Smelhus.

Han er grunnlegger av og forretningsutvikler i partner- og nettverksselskapet 6CST.

Riktig informasjon – for bedre beslutninger

Ikke minst er riktig informasjon nøkkelen for å skape bærekraft i både planleggingen av og oppføringen av nye bygg. Men også for bærekraftig drift og optimalisering av eksisterende bygg.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Eksempelvis kan digitale sensorer i bygg hente inn informasjon som hjelper oss med å ta bedre valg. Vi trenger rett og slett bedre data for å ikke ta valg i blinde, sier han.

For data kan gjøre alt av prosesser bedre, på mange ulike nivåer. Data kan vise hvordan du bygger bedre, hva du har av materialer i et bygg og hvordan du drifter bygget mest mulig effektivt.

– Alle begynner å bli flinkere på å hente inn data. En mer tradisjonell teknisk entreprenør som GK har blant annet investert i software fra Piscada, som hjelper dem med å bygge algoritmer for energieffektivisering, ved å foreta presise målinger og kartlegginger, sier Roar.

Alle de tradisjonelle, store automasjonsselskapene han jobber med nå, blir mer digitale.

– De dreier mer og mer av sin virksomhet opp mot skybaserte plattformløsninger som leverer automatikk til bygg. Selskaper som Siemens, GK, Caverion og Schneider, sier han.

Å ta vare på eldre bygg: Bærekraft i praksis

Roar Smelhus jobber mye med verdien i eksisterende bygg, og det er noe han er spesielt engasjert i. Eksisterende bygg er tross alt mer bærekraftige enn nye bygg.

– Derfor er jeg veldig opptatt av å få frem at vi likeså godt kan gjøre eksisterende bygg smarte. Det er en problemstilling som er svært aktuell, påpeker bærekraftrådgiveren.

Stat og kommune bygger flere, nye kulturbygg, og ser ikke lenger behov for de gamle byggene, mener han.

– De gamle byggene forfaller med manglende vedlikehold, man har ikke råd til å ta vare på dem og at de ikke er egnet for formålet. Derfor blir det enklere å bygge nytt, sier Roar Smelhus.

Men dette er ikke bærekraftig praksis, påpeker han:

– Vi trenger en stat og kommune som snart gjør det de sier de skal gjøre. Vi må prioritere det å ta vare på gamle bygg, ved å bruke dem, vedlikeholde dem og oppdatere innholdet i dem, sier han.

Digitale ingeniører skapt av algoritmer?

I årene som kommer vil flere prosesser som i dag gjøres av mennesker i planleggingen av bygg, bli erstattet av datamaskiner.

– Det betyr at de som prosjekterer bygg vil bli overflødige. Selskaper som Consigli arbeider med å utvikle prosjektering av bygg ved hjelp av algoritmer og big data. Selv om de er i tidligfase i utviklingen av denne typen teknologi, så er det de holder på med utrolig spennende og aktuell, sier Roar Smelhus.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Beslutninger basert på innsikt, skapt av matematisk optimering og logaritmer, er kjernen av denne typen, nye tjenester for byggebransjen. Consigli kaller det for «selvprosjekterende ingeniører».

– Da kan man mye bedre prosjektere utforming og plassering av tekniske rom. Man kan også mye raskere og mer nøyaktig sjekke de ulike betingelsene hos tilbydere ved store anbud, sier han.

Luke ut feil med logaritmer

Logaritmer kan brukes for å luke ut feil før feilene faktisk gjøres.

– Blant annet GraphMetrix, leverer grafdatabaser. som muliggjør større oppgaver for algoritmer som leser strukturerte data, samt også mer demokratisk håndtering av data gjennom teknologier som Solid Pods, Pure Logic eller OnSiteViewer. Alle er teknologier som spiller bærekraften god, sier han.

Denne typen teknologi bør vi ikke frykte. For det vil fortsatt være behov for ingeniører, mener Smelhus.

– Men tradisjonell konsulentvirksomhet vil ikke kunne jobbe med prosjekteringen. Rådgivning utført av mennesker vil det alltid være bruk for, sier han.

Alle de mer komplekse prosessene, trenger i aller høyeste grad menneskelig kompetanse.

– Prosesser hvor det kreves koordinering, dynamisk tverrfaglig samarbeid tverrfaglig trenger menneskelig kunnskap, erfaring og samhandling, sier han.

Vi trenger nye forretningsmodeller

Roar Smelhus forteller at vi virkelig trenger helt andre, nye typer forretningsmodeller for bygg. De er nødvendige for å kunne bremse klimaendringer, og skape et virkelig grønt skifte.

– Det må lønne seg å skape bærekraftige løsninger. Leasing og leie vil bli viktigere, og felles eierskap av bygg vil bli aktuelt. Arkitektkontorer vil kanskje bli medeiere av bygget de tegner, ved å gi avkall på noe av honoraret, sier Smelhus.

Eie byggskallet og leie ut resten

Han tror byggherren i fremtiden kun vil eie skallet til bygget, og leie ut resten. Alt av inventar og tekniske anlegg vil eies av andre enn byggherren:

– Motivasjonen for å vedlikeholde best mulig vil da bli større. Materialeksperter vil få en stor rolle, og design for ombruk på samme vis, sier Roar Smelhus.

Selskaper som Madaster, som har utviklet en programvare som holder oversikt over alt av materialer i et bygg, vil det bli flere av fremover.

– Igjen blir teknologi viktig for å skyte fart på denne utviklingen, sier han.

Norge er bare 2,4 prosent sirkulære

Han minner om at Norge, som var tidlig ute med bærekraftige tiltak (Brundtlandrapporten fra 1987), kun er 2,4 prosent sirkulære.

–Vi er i startfasen nå. For øyeblikket er det vi gjør kun å digitalisere de kjente, tradisjonelle systemene. Det vi virkelig trenger er et systemskifte og helt nye prosesser. Kun på den måten kan vi bli mer sirkulære, sier Roar.

Endringene skjer dessverre altfor forsiktig, påpeker bærekraftrådgiveren.

– Det er enormt mye prat og veldig mye grønnvasking. For det er mange krefter som vil tape på et skifte, og som ikke ser verdien i en omstilling, sier han.