– De siste to-tre årene har solenergi tatt helt av, med en ekstra boost etter at strømprisene økte kraftig. I 2022 ble det installert rundt 150 megawatt peak, en tredobling i forhold til 2021, sier daglig leder Yngvar Søetorp i Norsk solenergiforening.

Solenergi er i full fremmarsj, aktualisert av høye strømpriser og krig i Ukraina. Europakommisjonen har foreslått en RePower EU-plan for å gjøre seg uavhengig av russisk olje og gass. I Stortingets strømkrisemøte i høst ble det foreslått en rekke tiltak knyttet til solenergi. Av 94 forslag var 36 knyttet til solkraft, ifølge Klima og Energi.

Takler ikke «boomen»

Den største utfordringen er ikke å få nok aktører til å investere i solenergianlegg; for pågangen fra næringlivet, det offentlige og privatpersoner er stor. Problemer ligger i å fylle den stadig økende etterspørselen. Aktørene i solenergibransjen er rett og slett ikke rustet til å ta «boomen», ifølge Søetorp. Han peker på flere utfordringer: Det mangler folk som kan planlegge og prosjektere. Det mangler komponenter. Og det mangler fagfolk til å montere.

Søetorp mener det er på tide med handling, fordi bransjen på flere nivåer ikke har kapasitet. Noen av utfordringene er elementer utenfor «hvermannsens» kontroll, som krig og pandemi. Men han peker på tre hovedmomenter der det kan settes inn et støt for å få fortgang på utbyggingen av solenergi: Insentivene må bedres, kompetansen må heves og solid kvalitetssikring må komme på plass.

– Vi har prøvd å trykke på for å få en skikkelig satsing på solenergi siden 1981, men fra myndighetshold skjer det lite. Alle sier de skal satse på solenergi, men det er ofte planløst, sier Søetorp.

30.000-40.000 arbeidsplasser

Søetorp etterlyser fagutdanning og høyere utdanning spesifikt rettet mot solenergi. Han mener det må satses fra bunnen. Solenergifaget består av flere elementer: solenergikunnskap, bygningsteknikk og elektro. Bransjen kommer til å ha behov for 30.000-40.000 folk de neste årene. Da hviler det et særskilt ansvar på det offentlige.

Yngvar Søetorp, daglig leder i Norsk solenergiforening. Foto: Privat

– Solenergi i Norge vil skape mange arbeidsplasser og generere inntekter til det offentlige gjennom merverdiavgift, skatter og avgifter. I tillegg sikrer vi norsk energiforsyning med fornybar kraft. Det gir muligheter for eksport av kompetanse og kraft. Norsk solenergiforening mener det må komme politiske vedtak på plass for å gjøre det mer attraktivt å installere i solenergi.

Klimabesparelse

– Den viktigste argumentet for at Norge skal satse på solenergi i stor skala er at verden skal klare å holde global oppvarming i sjakk og unngå de verste konsekvensene av klimakrisen, sier Gaute Stokkan, forskningsleder Bærekraftig energiteknologi i SINTEF.

Klimaeffekten av å erstatte kullkraft med solenergi er enorm. Stokkan påpeker at 1 gigawatt solceller i Norge vil produsere opp mot 1 terawattime strøm årlig. I løpet av levetiden på 25 år, har de sørget for at over 20 millioner tonn CO2 ikke har sluppet ut i atmosfæren.

– Selv om vi kan se for oss å eksportere solenergi til Europa, er det nødvendig å tenke nytt om kraftforsyningen i Norge. Norge trenger så mye ny kraft at det kan se ut som vi går i kraftunderskudd allerede i 2027, sier han.

Utålmodig

Ola Elvestuen (V) sitter i Energi- og miljøkomiteen på Stortinget, og ønsker også fortgang på solenergiløsninger.

– Myndighetene må fjerne regulatoriske barrierer som Stortinget alt har vedtatt. Regjeringer jobber for sakte med å følge opp vedtakene fra Stortinget for å utløse mer solenergi. Det viktigste blir likevel at EUs vedtak innenfor RePowerEU- og Fit for 55-pakker gjennomføres i Norge samtidig med at det gjøres i EU, sier Elvestuen.

Støtteordninger

Slik enigheten ser ut nå innebærer det blant annet at alle nye offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller i løpet av 2026, at alle eksisterende offentlige og kommersielle bygg på over 250 kvadratmeter skal ha solceller innen utgangen av 2027 og at alle nye bolighus skal ha solceller i løpet av 2029. Elvestuen mener Enovas støtteordninger fungerer, men at den kan utvides.

– Venstre mener at Enova må få et tilleggsoppdrag og øremerkede midler til energieffektivisering og installasjon av energibesparende tiltak, som solceller. Vi har foreslått at en milliard årlig må gå til dette, i minst tre år fremover.

Spesialiseringsløp

Elvestuen peker på at blant annet oljenæringen binder ressurser med kompetanse som er overførbar til fornybarsektoren. Han mener det må bygges fullverdige verdikjeder for solenergi utenfor Kina, og at produksjon av solceller må komme i gang med land Norge ønsker sterkere samarbeid med. Mangelen på folk gjør at en må sikre nok studie- og læreplasser. Det må også gjøres attraktivt å jobbe med solenergi.

– Bør det etableres utdanningsløp for solenergi?

– Det finnes flere populære utdanningsløp innen fornybar energi. Flere linjer bør opprette spesialisering innen solenergi. Skal vi nå Paris-avtalens mål, må det satses.