Norske bygg bruker mye energi. Det sies at vel 40 prosent av energiforbruket i Norge relateres til bygg. Det betyr at mange kilowatt kan spares hvis bygg blir mer gjerrige i bruken av energi.

– Gjennom å effektivisere og optimalisere energibruk i bygg, kan vi bidra til god ressursutnyttelse og dermed også redusere behovet for utbygginger av kraftproduksjon og nettkapasitet. Samtidig reduserer vi egne strømregninger, sier Camilla Draugedalen, fagspesialist i avdeling for Energi & SmartTeknologi i Norconsult.

Kartlegg forbruk og finn sparetiltak

For å effektivisere energibruken, må man først kartlegge hva bygget bruker energi til. Disse funnene danner grunnlaget for energi- og effektsparetiltakene.

Mange tiltak er godt kjent: Etterisolering og utskifting av trekkfulle dører og vindu for å redusere behovet for varme, og solskjerming for å redusere behovet for kjøling. Samtidig vil energieffektiv belysning, som led-pærer, redusere strømbehovet. Når lysarmaturene leveres med automatikk, slipper man problemet med at folk «glemmer» å slå av lyset når de forlater et rom.

God målerstruktur, med jevnlig loggføring av data for energiforbruk til oppvarming/kjøling, ventilasjon, varmtvann, lys, teknisk utstyr og lading av el-biler, legges til grunn.

Jevn ut effekttopper

Mens energireduksjon ser etter måter å spare energi på, vil effektutjevning se etter måter man kan fordele energiforbruket utover døgnet på. Effektutjevning av strømforbruk bidrar til mindre behov for å bygge ut nytt strømnett. Samtidig kan effekttopper være kostbare.

– Lastprofilene viser at størst forbruk relateres til ventilasjon, oppvarming og lading av el-biler, sier Draugedalen.

Effekttopper kan jevnes ut ved at man i stedet for strøm, benytter varmepumper og energibrønner, eller fjernvarme, til oppvarming. Egen strømproduksjon, som regel med solceller, bidrar også. Ulempen er at solstrømproduksjonen varierer mye.

– Kombinasjon av solceller og batteri gir bedre forutsetning for lønnsomhet og effektreduksjon, og øker graden av selvforsyning, sier Draugedalen.

Batteriene kan lades fra nettet når strømprisen er lav.

Kjenn ditt styringsystem

Stadig flere installerer smartstyring i sine bygg. Hvilke system man velger, er ikke irrelevant.

– Det er viktig at man velger system som snakker sammen, så man ikke ender opp med en haug proprietære apper ingen har nytte av, sier Jostein Markussen, salgssjef for bygningsteknologi hos Kiona, programvareleverandør for teknisk eiendomsforvaltning.

Selv om energisparing ofte går på holdninger - «slå av lyset» - er økt kompetanse om systemene man investerer i, viktig for å få god effekt. Ifølge Markussen er feil innstilling av driftstider en stor energityv.

– En enkel avtrekksvifte kan koste 10 000 kilowattimer per år, unødvendig utenom driftstid, sier han.

Oppgrader og hold vedlike

Mange bygg er gamle. For å senke energiforbruket kan man ta utgangspunkt i byggets eksisterende system for styring og overvåkning, uten at man nødvendigvis trenger å måtte foreta større fysiske inngrep.

Markussen bruker et kontorbygg i Oslo fra 1930-tallet, med høyt energiforbruk og dårlig inneklima, som eksempel. Her fikk man først kontroll med data fra det eksisterende tekniske systemet. Deretter identifiserte man avvikene der kjøle- og varmesystem jobbet mot hverandre. Smarte algoritmer i toppsystemet ble tatt i bruk for å redusere unødvendig oppvarming og kjøling. «Blødende» fjernvarmeventiler ble avdekket, driften av kjølemaskiner ble basert på værprognoser, og unødvendig driftstid ble tatt bort.

– Automatikken fra cirka 2010 ble hentet opp i IWMAC toppsystem. Resultatet var redusert energiforbruk, og klager på inneklima var så og si fraværende, sier Markussen.

Men arbeidet er ikke over med å oppgradere byggets styringssystem. Tekniske installasjoner må følges opp og holdes vedlike. Dårlig vedlikeholdte anlegg har ofte dårligere virksomhetsgrad, slik at mye energi går til spille.

Redusert energiforbruk i Osloskolen

Oslo kommune, gjennom Oslobygg, er en aktør som jobber systematisk for å effektivisere energibruken. Målet er å redusere energibruken i kommunes bygningsmasse med 15 prosent frem mot 2026. For skolebygg har de kommet et godt stykke på vei.

– Vi har jobbet systematisk med energiledelse i skoleporteføljen siden 2018. Vi har sett gode resultat med en nedgang i energibruk per kvadratmeter på 13 prosent fra 2018-2022 sier Eli Grimsby, administrerende direktør i Oslobygg.

Dette er oppnådd blant annet ved å skifte ut varmegjenvinnere og vifter i ventilasjonsanlegg, samt oppgradere automatikken med nye styringsfunksjoner. Skoler som har gått gjennom total rehabilitering, viser gode resultat. Nordseter ungdomsskole er et eksempel. Skolebygget fra 1960-tallet ble rehabilitert i 2019. Bærekonstruksjon ble bevart, men resten av bygget og tekniske anlegg ble bygget opp fra grunnen. Oppvarming ble byttet fra elektrisitet til varmepumpe med energibrønner. Tak og fasader fikk solceller.

– Her har vi oppnådd en energibruk på rundt 50 kilowattimer per kvadratmeter, noe som er godt under halvparten av det bygget hadde før, sier Grimsby.

Høye ambisjoner for nybygg

I kommunens nybygg er energiambisjonen på nivå med plusshus. Solceller vurderes på alle prosjekt. I 2022 fikk fire skolebygg solcelleanlegg. Planene er at ni nye skoler får solcelleanlegg i 2023.

Krav til utforming av tekniske anlegg, energimåling og automatikk skal sikre lavt energiforbruk og god drift.

– Vi ser at byggene våre som har lavest energibruk er der hvor man har kombinert passivhus bygningskropp med varmepumpe med energibrønner og solceller. Det er imidlertid mange miljømessige fordeler knyttet til fjernvarme, og derfor benyttes dette der det er tilgjengelig, sier Grimsby.

Men man kommer ikke utenom gode daglige driftsrutiner for å redusere byggenes overforbruk.

– Det handler om en systematisk oppfølging og et målrettet arbeid med søkelys på energiforbruk i både nye og eksisterende bygg, avslutter hun.