– Det er utrolig å gøy å kombinere kunnskap fra min utdannelsesbakgrunn med bygg- og byutvikling. Å ta hensyn til økologi og miljø i byggeprosjekter er veldig viktig. FNs naturpanel utga i 2019 en rapport som kunne fortelle om et dramatisk tap av artsmangfold på grunn av menneskelig aktivitet. Det største tapet av arter er på grunn av utbygginger. Nettopp derfor er det viktig å bringe naturen inn i bebyggede områder så mye som overhodet mulig. Da bidrar vi til biologisk mangfold, samtidig som byområder med store grøntarealer rundt seg gir økt livskvalitet, sier Birgit Rusten.

Skulle bli lege eller naturverner

Birgit Rustens mor var lærer og hennes far var siviløkonom, men det var egentlig to temaer som engasjerte henne mest som ung: Naturen og mennesket.

– Enten skulle jeg bli lege eller jobbe med miljøvern. Sammenhengene mellom natur og mennesket var nok det som interesserte meg mest av alt - hvordan mennesket påvirker omgivelsene. Jeg var ikke så opptatt av kun zoologi eller botanikk, forteller hun.

Barndommen i Drammen var preget av mange turer i skog og mark, og hun vokste delvis opp i et hus i skogen.

– Naturopplevelser har alltid vært viktig for meg. Jeg elsker å gå på ski, dra på toppturer i fjellet, sykle, padle og gå i marka. Å være ute er noe jeg rett og slett elsker, sier hun.

Bygg og byutvikling var ikke del av stillingsbeskrivelsen hennes mellom 1986 og 2003. Fra 1986 til 1989 var hun naturvern- og friluftskonsulent ved miljøvernavdelingen hos Fylkesmannen i Buskerud, og etterpå som prosjektleder for flersidig skogbruk hos deres landbruksavdeling. Senere var hun miljøvernleder i Lier kommune (1992 til 1998).

– I 2003 så jeg en stillingsutlysning fra Norske arkitekters landsforbund (NAL), som prosjektleder for deres byggsatsing på miljø og klima – et prosjekt som da het «Norske arkitekter for bærekraftig utvikling». Det skiftet senere navn til ECOBOX. Det første jeg tenkte var at den stillingen så utrolig spennende ut, men var helt sikker på at jeg aldri kom til å få jobben. Jeg tenkte at de sikkert ønsket å ansette en arkitekt. Trolig fikk jeg jobben nettopp på grunn av en annen faglig bakgrunn. De merket nok også at jeg var veldig energisk og engasjert, sier Birgit Rusten om jobben hun hadde frem til 2010 og FutureBuilt.

Unnfangelsen av FutureBuilt

FutureBuilt-spiren startet så smått å gro i 2007, samtidig som Birgit Rusten ledet NALs prosjektavdeling ECOBOX. De etablerte en gratis og åpen prosjektdatabase med flere gode eksempler på miljøvennlig arkitektur og stedsutvikling i Norge. Prosjektet eksisterer fortsatt. Mellom 2005 og 2008 samarbeidet ECOBOX med Stavanger kommune om Norwegian Wood, som var et av hovedprosjektene i Europeisk Kulturhovedstadsår Stavanger 2008.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Hensikten med Norwegian Wood var å få frem moderne, nyskapende og innovativ trearkitektur i Stavanger. Da Norwegian Wood gikk mot slutten, slo det oss at metodikken vi hadde utviklet, kunne tas med videre til et forbildeprogram basert i hovedstaden. FutureBuilt tok innovativ og klimavennlig arkitektur og byutvikling noen steg videre, forteller Birgit Rusten.

FutureBuilt ble etter hvert et partnerskap bestående av Oslo, Bærum, Asker og Drammen kommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Husbanken, Enova, Direktoratet for byggkvalitet, Grønn Byggallianse og Norske arkitekters landsforbund. FutureBuilts mål var å få frem 50 forbildeprosjekter (men resultatet mellom 2010 og 2020 ble faktisk 54) – både områder og enkeltbygg.

– Alle forbildeprosjektene måtte redusere klimagassutslipp med 50 prosent innen områdene transport, energibruk og materialbruk. Dessuten måtte de ha høy arkitektonisk kvalitet, bidra til et godt bymiljø og ligge nær kollektivknutepunkter. FutureBuilt skal stimulere til nyskaping og endret praksis, og være en læringsarena for utbyggere, arkitekter, rådgivere, entreprenører, kommuner og brukere. Prosjektene er fordelt på barnehager og skoler, kontorbygg, kulturbygg, boligprosjekter, idrettsanlegg, men også transport- og sykkelanlegg, sier Birgit Rusten.

FutureBuilt har jobbet både med offentlige og private utbyggere. Programmet har deltatt i ulike Zero Emission Neighbourhoods (FME ZEN) og Zero Emission Buildings (ZEB) ved NTNU, dessuten Naturligvis, som er finansiert av Norges Forskningsråd og i regi av Skanska.

– Vårt bidrag inn i FoU-prosjektene er gjerne ved at FutureBuilt-forbildeprosjektene brukes som case for forskerne. Forskerne bidrar med nyttig spisskompetanse inn i prosjektene, og pusher oss og utbyggerne til å være innovative. Dessuten bidrar FutureBuilt til å kommunisere ut resultatene fra FoU-arbeidet. Dette er vinn-vinn for begge parter. Vi har ikke ambisjoner i FutureBuilt om selv å drive på med forskning eller søke om forskningsmidler, vi deltar heller som partner, og stiller våre forbildeprosjekter til disposisjon som caser, sier Birgit Rusten.

Hva er veien videre nå?

Rusten forteller at FutureBuilt på ingen måte skal stoppe opp etter 2020.

– I slutten av mai falt siste kommunale vedtak på plass, og alle fire eierkommunene har sagt ja til at vi skal fortsette med FutureBuilt fra 2021 til 2030. Dessuten er to kommuner til invitert inn; både Lillestrøm og Nordre Follo kommune blir kanskje partnere. Kommuner er en betydelig utvikler på flere typer bygg, og når prosjektørene er private er innkjøpsmakten stor til å påvirke hvordan bygg skal utformes. De er viktige å ha med i FutureBuilt, sier hun.

Men ingen innovasjon uten forandring: FutureBuilt versjon 2.0 skal i større grad dreie seg om helhetsprosjekter: Nabolag, kvartaler og byområder, i tillegg til både infrastrukturprosjekter og enkeltbygg.

– Vi kommer til å ha en enda mer åpen tilnærming til hvilke forbildeprosjekter som skal inn. Spørsmål som vil ligge til grunn for utviklingen av fremtidige prosjekter kan være: «Hvordan skal vi fysisk sett legge til rette for et lavutslippssamfunn?». Transformasjon av eksisterende byområder vil også kunne være aktuelt. Begreper som delingsøkonomi, sirkulærøkonomi, materialgjenvinning, sosial bærekraft og biologisk mangfold vil tas enda mer inn i prosjektene, sier Birgit Rusten.

Å få naturen inn i byene vil dessuten være et sentralt tema innenfor lavutslippssamfunn og bærekraftige byer, forklarer hun.

– Tiltak for å møte konsekvensene av klimaendringene vil bli viktig i FutureBuilt videre, i tillegg til klimagassreduksjon. Her er håndtering av regnvann sentralt, da det kan brukes for å skape ulike former for grønne tak, vegger og uterom med åpne vannspeil. Ledningsnettet i byene overbelastes av alt regnvannet, derfor må vannet fordrøyes gjennom ulike tiltak. Sedumtak fungerer til fordrøyning, men bidrar ikke så mye til det biologiske mangfoldet. Vi vil derfor ønske å få fram mer spennende løsninger på hvordan å beplante tak, for eksempel ved å velge lokale arter fra området og blomster som tiltrekker pollinerende insekter og sommerfugler. Biologisk rike uteområder er en spennende utvikling som i tillegg gir gode opplevelser og kvalitet til de som både bruker området og de som bor her, sier hun.

Hverdagsarkitekturen: Like viktig som ikoniske bygg

Hun er glad for at FutureBuilt ikke kun har fått løftet frem de store, ikoniske byggene men også hatt mer ordinære bygg som forbildeprosjekter.

– Det har vært en god miks av prosjekter mellom ikoniske bygg og den jordnære hverdagsarkitekturen representert av vanlige kontorbygg, skoler, barnehager og studentboliger, sier hun.

Birgit Rusten sier FutureBuilt nå opplever at flere store boligutviklere ser verdien i å posisjonere seg som miljøledende i markedet, selv om en del aktører mener det ikke er stor betalingsvilje i markedet etter miljøhus.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Boligutviklere må være seg sitt ansvar bevisst å drive med innovasjon og utvikling: De må skape salgbare løsninger. Det er ikke gitt at alle investeringer betaler seg tilbake på kort sikt, men de som ønsker å være med på å ta ansvar vil posisjonere seg i markedet. De vil bli markedsledende på sikt, sier Birgit Rusten.

Alle FutureBuilt-forbildeprosjektene har sine særegne kvaliteter, men hun synes likevel det er artig å trekke fram de nye massivtre-blokkene på Kringsjå studentby. Utbyggingen demonstrer at det er mulig å få til virkelig miljøambisiøse bygg innenfor trange kostnadsrammer (se bildene av henne på Kringsjå i denne artikkelen).

– Det er helt utrolig å se hva de har fått til innenfor budsjettet. Prosjektet ble finansiert gjennom statstilskudd fra Kunnskapsdepartementet og Husbanken, og fikk også støtte til solcelleanlegg fra Klimafondet i Oslo. Men for å motta støtte ble det angitt en makssum per enhet som var ganske stram. Familieboligene på Kringsjå har blitt realiserte som plusshus og bygget i tre innenfor den stramme kostnadsrammen, sier Birgit Rusten.

Våren 2018 var første byggetrinn av Kringsjå studentby ferdig, og består av to bygg i nær nullenergi med hele 11 etasjer i massivtre. 349 boliger var resultatet, men totalt skal 1500 studentboliger på Kringsjå bygges ut de neste årene. Andre byggetrinn, Kringsjå familieboliger, sto ferdig i 2019 og er bygget som plusshus.

– Kringsjå er en spesiell studentby ikke bare på grunn av bygningsmassen, men fordi den ligger i så umiddelbar nærhet til urbant byliv og Oslomarka med turstier, fiskevann og skiløyper. Det ble bygget få fellesarealer inne, siden uteområdene skal fungere som samlingspunkt året rundt. Gode uteområder var viktig å få til, og det har blitt veldig trivelig her, med trær, blomster, planter og urtebed og gressarealer. Parkeringsplasser til biler er tatt bort, sier Birgit Rusten.

FutureBuilt har et årlig budsjett på 8 til 9 millioner kroner for å drive sekretariatet med 5 årsverk. Birgit Rusten sier denne pengesummen skal dekke all oppfølging av forbildeprosjektene, i tillegg til aktivitetene, konferansene og møtene rundt FutureBuilt-programmet, utvikling av kriterier og verktøy, markedsføring og kommunikasjon.

– Jeg synes vi har fått til mye de siste årene - for relativt beskjedne summer, sier Birgit Rusten.

Visste du dette om befolkningsøkningen i hovedstaden? Oslo-regionen er Norges største byregion, og befolkningsøkningen vil ifølge SSBs befolkningsframskrivning bli størst nettopp i de store byene. Befolkningsøkningen har så langt i landet vært på 11 prosent på landsbasis og 20 prosent for Oslo mellom 2006 og 2016. Mellom 2016 og 2040 vil befolkningsøkningen i Oslo være på hele 30 prosent.