– Det mest utfordrende er å gjøre sikkerheten så usynlig som mulig. Vi ønsker å lage gode omgivelser for pasientene, selv om vi må ta høyde for utagerende adferd. Det skal ikke se ut som et fengsel, og det skal heller ikke føles sånn der inne. Det skal være trygge og enkle løsninger, uten at du egentlig kan se sikkerhetstiltakene, forteller sivilarkitekt og prosjektleder hos RATIO arkitekter, June Haugen Welo.

Foto: RATIO arkitekter

Sikkerhetsavdelingen ved St. Olavs hospital er i dag lokalisert på Brøset, med historie tilbake til Reitgjerdet sykehus. Den nye avdelingen tar hånd om de aller sykeste pasientene innen psykisk helsevern, og har 21 sengeplasser fordelt mellomtvangsinnlagte psykiske pasienter og pasienter som soner under tvungen psykisk omsorg.

– Prosjektet har en menneskelig verdighet, selv om mange av pasientene er dømt til behandling. Bygget gjenspeiler i så måte det beste i våre samfunnsverdier, og det gjør meg stolt. Det er veldig nordisk og sosialdemokratiet på sitt beste, mener Welo.

Gikk for kvalitet

NCC er totalentreprenør for det nye sikkerhetsbygget, som har en kostnadsramme på 429 millioner kroner. Sikkerhetsavdelingen skal bygges slik at det passer inn med resten av bebyggelsen på Østmarka. Arkitekter er RATIO arkitekter,og Karlsson Arkitekter, i samarbeid med Schønherr som landskapsarkitekter. COWI har alle ingeniørfagene.

– Det viktigste var å få til et prosjekt som er godt, ikke bare på pris – men også på kvalitet. NCCs tilbud var ikke det billigste, men det ble vurdert som det beste, forteller sivilarkitekt og oppdragsansvarlig for Ratio arkitekter, Sverre Svendsen.

Sykehusbygg er byggherre, på vegne av St.Olavs hospital.. Oppdraget ble offentlig utlyst, som en priskonkurranse med løsningsforslag. RATIO og COWI deltok i konkurransen sammen med NCC. Sikkerhetsbygget skal stå ferdig til sommeren.

– I selve konkurransen var vi fire team, og NCC leverte et pristilbud basert på det forslaget som vi tegnet sammen med ingeniørene. Vi leverte et temmelig omfattende materiale, som ble vurdert av en jury satt sammen av folk fra psykiatrimiljøet, rådgivere og arkitekter. Tilbudet ble vurdert både driftsmessig for brukerne, kvalitetsmessig med tanke på bygget, samt arkitektonisk. Bygget ligger jo tett opp til et fredet sykehusanlegg.

Helende arkitektur

– Vi vant konkurransen i 2018 med et konsept for svært syke og sårbare mennesker, der utgangspunktet var pasientens situasjon. Vi vet at omgivelser påvirker oss mennesker. Vårt utgangspunkt i alle sykehusprosjekt er å skape en helende arkitektur. Den skal være et bidrag til tilfriskningsprosessen. Arkitekturen skal spille på lag med behandling og kognitiv terapi. Den skal bidra til å gjøre tilværelsen bedre for pasienten, sier Svendsen.

Foto: RATIO arkitekter

– Det er viktig å gi dagslys, og å gi nærhet til omgivelsene utenfor. Bygget ligger på en naturtomt. Pasientavdelingene er vendt ut mot naturen, både fordi det ikke skal være så lett tilgjengelig for folk utenfra og for at det ikke skal være så mange forstyrrelser utenfor. Mange av pasientene trenger ro rundt seg, og de ser skogen – men også været. Helt bevisst ønsker vi at bygget blir gjennomstrømmet av dagslys, og at det gir beboerne et godt utsyn. Det er viktig.

– Vi jobber også bevisst med kunstlys, fortsetter Welo:

– Vi har et belysningssystem som kan styre fargetemperaturen, etter circadian rhythm. Tanken er å simulere svingningene i det naturlige dagslyset. På dagtid blir det viktig å stimulere til aktivitet, mens det på kveldene skal være en mer beroligende stemning. Det er mye glass i bygget, så det er nødvendig å tenke helhetlig – slik at du ikke ser inn i en annen del av bygget der det ellers kanskje ville være en annen type lys.

– Vi unngår også en fullstending mørklegging, slik det for eksempel vil kunne være i kontorlandskap etter arbeidstid. Det skal ikke se ut som om hele anlegget er steng, for eksempel på natterstid eller i helger, sier Haugen Welo.

Mye glass og dagslys

Pasientene har plass i fire små avdelinger. Pasientavdelingene omkranser indre atrium. Sengerommene ligger vendt mot naturen, mens det i atriet er en felles hage som pasientene kan nå innenfra, opplyser Svendsen.

Foto: RATIO arkitekter

– Området er omgitt av glass, så ansatte kan observere aktiviteten der, men det er samtidig et slags innerom ute. Det kan være noe så prosaisk som å ta seg en røyk der, som noen har behov for å gjøre. Det gir også en frihet til å trekke frisk luft, uten å måtte be om tillatelse. Totalt fire atrier gir et slikt tilskudd av dagslys, samt kontakt med det grønne.

– Fargebruk er også viktig. Fargesettingen i bygget er skapt med erfaring fra et lignende type bygg i Danmark. Fargene skal fungere beroligende, og de skal gi variasjoner i bygget. Det er ikke én farge i store flater. Vi spiller litt på nyanser i ulike fargefelter i veggene.

– Vi bruker mye glass. Glasset skal øke trivselen. Det er et poeng å ikke lukke folk inn i små rom. Det skal være både utsyn og gjennomsyn. Det gir også personalet et visuelt overblikk. Samtidig har vi en kunstner inne, som jobber med å skjerme, slik at pasienten ikke skal føle seg observert i disse rommene. Kunstneren jobber med farger og tynn film på glasset, som del av utsmykningen. Dette er en del av interiøret. Det skal være åpent, men skjermet.

En vanskelig balanse

Arnt Skog har vært oppdragsansvarlig hos COWI for alle ingeniørfagene:

– Arbeidet startet på Røros med oppstartsmøte i september 2018. Det gav grunnlaget for felles forståelse. Det har vært kontinuerlig brukeravklaringer og St. Olavs har gitt et godt innsyn for oss ingeniører på hvilke utfordringer denne type bruk og virksomhet gir.

Grunnlaget for prosjekteringen var å ha pasienten i fokus og å finne løsninger som gir tilstrekkelig sikkerhet etter regelverket, men som også hensyntar de spesielle behov ansatte og pasienter på sikkerhetsbygget har, forteller Skog.

– Bygget og installasjoner i bygget skal ikke kunne brukes til å skade seg selv, andre pasienter eller ansatte. Det har dukket opp problemstillinger som vi normalt ikke møter i sykehusbygg. Løsninger er utviklet i samarbeid med St. Olavs, Sykehusbygg og entreprenørene. Det har vært et godt samarbeidsklima, noe som tilrettelegger for utvikling av de gode løsningene.

Det har vært spennende og utfordrende for oss ingeniører å finne de «riktige løsningene» som er trygge for alle, og robuste nok.