– Vi er ydmyke og stolte av å bli tildelt kontrakten, og gleder oss til å gå i gang med samspillet med Statsbygg. Dette er det tredje store samspills- og rehabiliteringsprosjektet vi gjennomfører i Bergen på 4 år. Vi er også veldig glade for at vi har med oss Origo Arkitektgruppe, Rambøll og Schjelderup & Gram, og ser frem til å fortsette det gode samarbeidet oss imellom. Tinghuset i Bergen er ikke bare et bygg, men et monument som vi ser frem til å børste støv av, sier avdelingsleder for HENT Bergen, Sigve Hodneland.

Antikvarisk signalbygg

Bergen tinghus er bygd i 1933 og tegnet av arkitekt Egill Reimers. Bygget er på ca 13 000 m2 BTA fordelt over 6 etasjer, pluss kjeller og loft. Det rommer et kvartal ved Tårnplassen. Bygningen er fredet og fredningen omfatter både eksteriør, deler av interiør, som spesialtegnede møbler og løst inventar. Både lokale og nasjonale vernemyndigheter er en viktig aktør i samspillet og alle planer vil bli gjort i tett samarbeid med vernemyndighetene. Bevaring av kulturhistoriske verdier er en del av prosjektets samfunns- og effektmål.

Tilfredsstiller ikke dagens behov

Bygningen imøtekommer verken dagens kapasitetsbehov, sikkerhetskrav eller standard til et funksjonelt domstolsbygg. Et rehabilitert og ombygget tinghus vil bidra til mer effektiv saksavvikling og øke sikkerheten til brukerne og de ansatte i tinghuset. Behovet for det nye tinghuset er mellom 22-27 rettsaler med tilhørende funksjonsarealer, publikumsfunksjoner, arealer til arrest og politi, og arbeidsplassarealer for 117 personer.

Bygget skal få ny hovedinngang som ivaretar dagens krav til universell utforming og sikkerhet. Det tekniske anlegget skal også få en total oppgradering slik at det er i henhold til dagens forskriftskrav.

Viktig samspill

Origo Arkitektgruppe, Rambøll og Schjelderup & Gram har vært med å utarbeide det vinnende tilbudet, og vil være med i HENT sin prosjekteringsgruppe i samspillsfase 1. Sammen med brukerorganisasjonene, Statsbygg og utvalgte underentreprenører skal de videreutvikle konseptløsningen og jobbe frem et overordnet rom- og funksjonsprogram.

Forprosjektet gjennomføres som iterativ metode. Kort fortalt gir metoden fortløpende kontroll av prosjektutviklingen, ved blant annet jevnlige prosjektevalueringer.

Detaljprosjektering og bygging avhenger av at Stortinget bevilger penger til gjennomføring av prosjektet.