Både her hjemme og internasjonalt blir det satt stadig strengere krav til levering av bærekraftige løsninger i byggeprosjekter, som for eksempel å øke bruken av resirkulerte materialer og råvarer.

– For å få til sirkulærøkonomi i praksis i våre byggeprosjekter har vi blant annet krav som handler om å bruke resirkulerte råvarer i nye produkter. Dette krever at vi i mange tilfeller må gjøre ting annerledes enn tidligere, sier Anders Fylling, direktør i Statsbyggs faglige ressurssenter.

Prosjektet i Kautokeino er ett av tre pågående byggeprosjekter i regi av Statsbygg, hvor de har satt krav om at entreprenørene må gå til innkjøp av minst tre produkter som inneholder mer enn 80 prosent resirkulerte råvarer. De to andre byggeprosjektene er rehabiliteringen av det 89 år gamle 13 000 kvadratmeter store tinghuset i Bergen, hvor det jobbes med å finne egnede bærekraftige produkter, og det nye tilbygget til Husafjellheimen ungdomshjem i Ålesund, hvor det blant annet skal kjøpes inn resirkulerte produkter som isolasjonsplater og murfolie.

I Kautokeino er det nå planlagt innkjøp av 35 tonn isolasjonsplater og 1,6 tonn føtter til anleggssikring, i tillegg til 4 400 avfallssekker i resirkulert plast. Samlet tilsvarer dette altså 20 tonn resirkulert plast.

Stor betydning for fremtidige prosjekter

– Prosjekter som dette har stor betydning for fremtidige byggeprosjekter, da kunnskapen vi tilegner oss i disse prosjektene har direkte overføringsverdi inn i våre øvrige prosjekter. Dessuten må prosjekter som dette til for å få fart i sirkulærøkonomien i byggebransjen, forklarer Fylling.

Anders Fylling, direktør i Statsbyggs faglige ressurssenter. Foto: Trond Isaksen

Det var MEPEX via Handelens Miljøfond som en del av prosjektet «Økt bruk av resirkulert plast i offentlige anskaffelser» som tok kontakt med Statsbygg med tanke på nybygget som skal bygges i Kautokeino. Sammen med totalentreprenør Econor AS har de nå planlagt innkjøp av resirkulerte produkter i stor skala.

– Vi har vært helt avhengige av fremoverlente samarbeidspartnere som også synes det var spennende å undersøke mulighetsrommet for å finne produkter av resirkulert plast for å få til dette, sier Fylling.

Flere utfordringer med resirkulert plast

På spørsmål om hva som har de vært de største utfordringene i prosjektet, trekker Fylling særlig fram to ting.

– Generelt, og ikke bare i dette prosjektet, er nok utfordringen at det har vært lite kunnskap knyttet til hvilke produkter med resirkulert plast som finnes, hvem som leverer de og om disse er konkurransedyktige på både pris og kvalitet, sier han.

– I dette prosjektet har vi også opplevd at det kan være utfordringer med tilgang på nok resirkulert plast fir å få produsert de resirkulerte plastproduktene som vi ønsker å bruke.

En plan for ombruk i alle byggeprosjekter

– Et viktig aspekt i dette perspektivet er å redusere behovet for å bygge nytt. Det er kanskje den viktigste tilnærmingen akkurat nå. Vi må bli flinkere til å bruke de byggene som allerede finnes. Hvis vi må bygge nytt, så gjelder det å ombruke materialer og komponenter i størst mulig grad, sier Fylling.

– Ombruk av hele bygg vil i de fleste tilfeller være det mest bærekraftige. Men hvis vi ikke kan ombruke hele bygget, så må vi hvert fall ombruke deler av det. Vi må demontere i stedet for å rive. I alle prosjekt hvor vi river eller rehabiliterer framover, skal vi gjennomføre en ombrukskartlegging. Basert på funnene i kartleggingen skal vi vurdere mulighetene for å ombruke materialene vi demonterer.

Sammen med Grønn Byggallianse har Statsbygg utviklet en ny veileder for bestilling av ombrukskartlegging før riving og rehabilitering av bygg.

– Det handler om å identifisere ombrukbare bygningskomponenter i et eksisterende bygg, enten for ombruk i bygget eller i et annet bygg, forklarer han.

Kan maksimere økonomien på sikt

Fyllingen ser ikke for seg fremtidige byggeprosjekter med 100 prosent resirkulerte materialer, men han har likevel stor tro på mer bærekraftige bygg.

– Jeg tror ikke nødvendigvis på 100 prosent resirkulerte materielaer, men jeg ser for meg 100 prosent ombruk og resirkulering.

Han trekker frem Entra sitt ombruksprosjekt i Kristian Augusts gate 13 i Oslo, som et interessant foregangsprosjekt. Der ble det blant annet ble brukt etasjeskillere fra det gamle regjeringskvartalet.

Fylling er overbevist om at en fortsatt satsning på bærekraftige løsninger kan maksimere økonomien i byggenæringen på sikt.

– Løsninger som ikke er bærekraftige vil vise seg å være dårligere over tid og vil sannsynligvis bli vanskelige å omsette. Vi samarbeider derfor tett med andre aktører i næringen for å øke graden av bærekraft og sirkularitet i byggenæring. Der er ombruk og resirkulering viktige elementer, avslutter Anders Fylling i Statsbygg.