Det har skjedd og skjer fortsatt mye innen utvikling av belysning. Siden rundt 19 % av verdens energi går til lys, er det mye å hente på å redusere energibruken. Med glødepærer går hele 95 % til varme og kun 5 % til lys. Å skifte til LED kan gi opptil 80 % energibesparelse, ifølge Tomas Sjögren, fagansvarlig hos kompetansenettverket Lyskultur.
I Europa har man da også spart mye strøm med å forby lyskilder som ikke er energieffektive. Bare retrofitting med LED-pærer har bidratt til store besparelser, for det meste i private hjem. Til profesjonell belysning er lysdiodene som regel integrert i armaturen.
Lyskvalitet viktig
Sjögren synes det har vært mye fokus på energieffektivitet, og understreker at lyskvaliteten og hvordan man planlegger belysningen også har mye å si.
– Har vi dårlig belysning på arbeidsplassen, så presterer vi ikke så godt, påpeker han.
Belysning påvirker også trivsel, helse og læringsevne samtidig som den viser vei og bidrar med trygghet og sikkerhet i mørke omgivelser.
– Kvaliteten, og måten vi planlegger lyset på, er premissgivende for hvordan vi opplever omgivelsene, understreker han.
I kontorbygg kan en individuell skrivebordsarmatur være et godt alternativ så hver enkelt kan kontrollere sin belysning. Alle ser ikke like godt og vi trenger også mer lys etter hvert som vi blir eldre.
Planlegging nøkkel
– Planlegging er nøkkelen. Det handler om å koordinere, planlegge med kunnskap om hvordan mennesker fungerer, understreker Sjögren, som mener mennesket må være i sentrum.
Slik kan man oppnå besparelser uten at det går på bekostning av lyskvaliteten og den enkeltes behov. Det er viktig å ha alle fagene inne tidlig i prosjekter, inkludert faglig ekspertise på lys. Her må de spille på lag med arkitekt, interiørarkitekt og brukerne av lokalet.
– Vi ser heldigvis at det blir mer og mer tverrfaglig samarbeid, sier han.
LED ikke nok
LED er imidlertid ikke nok. Å skifte til LED i kombinasjon med styringssystemer gir ytterligere energibesparelser, og da kan man oppnå så mye som 90 %. Men det trengs fagkunnskap for å ta ut full gevinst.
Virksomheter har ofte overdimensjonerte anlegg, og da er det enda mer å hente med styringssystemer. Da kan man tilpasse belysningen til det som trengs til enhver tid. Er det mye dagslys, kan belysningen dempes, og med sensorer vet man hvor det finnes mennesker og dermed trengs belysning—eller ikke.
– Man kan spare veldig mye på å tilpasse, understreker Sjögren.
Et styringssystem i et kontorbygg bidrar også til muligheten for å lage scenarier basert på bruksmønstre. Uansett er det nødvendig med tett dialog mellom bruker og installatør i planleggingen.
En av de største fordelene med smarthus, er muligheten for å bygge scenarier basert på bruksmønstre.
Mye å si for klimaet
Ifølge Sjögren passer belysning inn under mange av FNs 17 bærekraftsmål og har mye å si for å redusere klimautslippene.
– Det er viktig å ikke overbelyse, da er det direkte energisløsing, understeker han.
Da er det avgjørende med planlegging og faglig ekspertise for å få full uttelling. Det vil si riktig lys til riktig tid og godt lys i det miljøet som er tiltenkt.
Samfunnet blir stadig mer digitalt og stadig flere IT-bedrifter kommer inn i belysningsbransjen knyttet opp mot styringssystemer. Når det gjelder fremtiden, tror Sjögren på enda mer digitalisering, automatikk og tilpasning etter behov. Smart belysning vil være en del av stadig flere smarte bygg, og økende tilpasning vil kunne gi enda mer besparelser.