– Solenergien er kommet til Norge, selv om det fortsatt er en tidlig fase. Det tar særlig av i privatmarkedet, hvor Enova har tatt en aktiv rolle. Vi er også opptatt av ny teknologi. Den kombinasjonen er virkningsfull. Mange vil være med å skape en ny fremtid, samtidig som den økonomiske barrieren er blitt lavere, konkluderer Thor Christian Tuv, administrerende direktør i leverandøren av solcellepaneler for tak og fasader FUSen AS.

– Vi har lett for å tro at solenergi ikke er særlig egnet her til lands, med seks måneders vinter. Vi har derfor fortsatt en jobb å gjøre med å vise at solcelle på tak og fasader gir mening – også i Norge.

Venter mer av byggenæringen

En annen som ser at solenergi «gir mening» også her oppe i nord, er forsker ved Institutt for energiteknikk Josefine Helene Selj. Når hun sitter i et fly og ser ned på norske bygninger, ser hun først og fremst et stort potensiale for produksjon av ren, fornybar energi.

– Det er dumt å ha tak og fasader som ikke yter noe. De kan og bør produsere strøm.

Foto: UiO

Og det er lenge siden solcellepaneler kun var noe skjeggete menn monterte på hytteveggen.

– Teknisk er vi kommet ganske langt når det gjelder solcelleanlegg integrert i bygningselementer. Produktene finnes, i alle mulige varianter. Men de er ikke like billige som vanlige solcellepaneler, fordi slike elementer er mye mindre brukt. Produkter som dette må masseproduseres, for å få prisene ned. Vi har ikke fått slike «bestselgere» ennå.

Trenger standardløsninger

For å få fart på bruk av bygningsintegrerte solceller og solceller i bygningsfasader etterlyser Selj større kunder som går etter standardiserte løsninger, selv om hun mener det offentlige gjør svært mye riktig allerede.

– Omsorgsbygg og Undervisningsbygg gjør mye bra, og det offentlige er svært viktige kunder for å få etablert ny teknologi. Det er viktig at alle ser at dette er en investering som både er grønn og samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Kompetanse om solceller bør i større grad inn i utdanningen. Det skjer ting allerede. Kuben videregående skole har mye om solceller i sin elektroutdanning. Elektrikerne må vite hva dette dreier seg om. Arkitektene bør ha sett slike anlegg før, og vite hvilke produkter som er tilgjengelig. Vi må også fortelle hva kostnadene er, og hva de kan bli. Det er også viktig å vite når solceller fungerer best, og hva vi må tenke på når vi setter solceller på et bygg.

– Et eksempel på det er kulturhuset i Os kommune, Oseana Kunst & Kultursenter. De har brukt solceller på en veldig kreativ måte. Fasaden er buet, og det er blitt veldig lekkert. De har brukt ganske standard paneler, men estetisk og arkitektonisk er det blitt svært bra.

Maskinlæring og bedre ytelse

Selj mener vi i fremtiden får enda mer effektive solceller. Samtidig advarer hun mot å utelukkende «tenke som fysikere».

– Vi jobber mye med å øke ytelsen på solcelleanlegg i felt. Hvordan kan vi få cellen til å leve så lenge som mulig? Hvordan kan vi oppdage feil på anlegg? Produksjonen avhenger naturligvis mye av vær og solforhold. Da kan det være vanskelig å skille ut hva som er naturlig variasjoner i produksjon og hva som er feil på anlegget. Så vi jobber med å overvåke ute, og bruker maskinlæring til å finne ut av hvordan det egentlig står til med solcellene.

– Det estetiske er også viktig. Det må være mulig å vektlegge også andre ting enn hvor mye effekt vi kan få ut av hver solcelle. Hvis det skal være et fasadeelement, må det kunne komme i forskjellige farger. Da må vi også tåle at et rødt panel ikke vil produsere like mye strøm som et sort panel.

– Solsmaragden i Drammen er et innovativt energibygg med fargede solceller. De var tidlig ute med det. Det var Thor Christian Tuv og Fusen som fikk jobben med å få tak i litt andre typer solcellepaneler å bygge med. Panelene skulle være byggeelementer også, ikke bare panel. Det var en stor jobb å få tak i noen som kunne produsere det. De måtte gå opp løypa.