Solkraft endrer hvordan vi forholder oss til strømproduksjon, og gjør det mulig for eiere av boliger, yrkesbygg, kommuner, industri og landbruket å bli kraftprodusenter, både for å dekke eget behov og for salg på nettet eller i nabolaget. Rapporten, laget av Multiconsult som nå er på høring, viser at 8 TWh solkraft innen 2030 er mulig uten store nettinvesteringer.

– Dette er et viktig budskap å få frem til myndigheter, nettselskaper og beslutningstakere. Erfaringene til nå er også at de aller fleste solkraftanlegg kan kobles til strømnettet uten problemer. Samtidig har nettselskaper meldt om utfordringer, og nettinvesteringer kan være nødvendig. Men ikke alltid. I rapporten presenteres en lang meny med tiltak som kan løse utfordringene, ofte enklere, raskere og billigere. Ved å ta i bruk denne verktøykassen kan enda mer av det norske solkraftpotensialet bygges ut i effektivt samspill med kraftnettet, sier Mette Kristine Kanestrøm, oppdragsansvarlig og leder for Sol og Smartgrid hos Multiconsult.

Solkraft utgjorde kun 0,25 prosent av strømproduksjonen ved inngangen til 2023, og på få år skal solkraften vokse 20 ganger til 5 prosent av den norske kraftmiksen.

– For å nå målet er vi helt avhengig av få folk og bedrifter, som skal investere store midler i solkraftanlegg, med oss på dette løftet, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL og medlem av regjeringens Energikommisjon.

Handlingsplan er varslet

Regjeringens og Stortingets ferske mål om 8 TWh solenergi innen 2030 skal følges opp med en konkret handlingsplan våren 2024.

– Denne planen blir ekstremt viktig da solkraft på bygg kan realiseres rask, og uten konflikt. Selv om vi får en bedring i reglene for å dele lokalprodusert strøm senere i høst, er ett av de viktige funnene i rapporten at høyest mulig andel egen- og lokalbruk av solkraften er bra for alle, også for kraftnettet. Da må grensene for deling raskt økes og utvides slik at strømsalg mellom bygg og eiendommer blir enkelt og ubyråkratisk, sier Fredriksen.

Samarbeid om sol og nett

Solenergiklyngen, Nelfo og NBBL har det siste året deltatt i et uformelt sol- og nettforum, med både myndighetene, Fornybar Norge og flere nettselskaper.

– Hensikten har vært å få dialog og anerkjenne problemene som faktisk finnes – men også å redusere bekymringen som flere nettselskap har, sier Trine Kopstad Berentsen, CEO i Solenergiklyngen.

80 % av prosjektene bygges ut i tettbygde strøk, hvor kapasiteten i de fleste tilfeller er god nok. De utfordrende prosjektene er lokalisert i de siste 20 prosent, og ofte er det i grisgrendte områder med svake nett.

– Da kan flytting av fleksibelt forbruk, som elbiler og varmtvannsberedere, til tidspunkt når sola skinner, være et godt og billig tiltak. Og er ikke det tilstrekkelig kan dynamisk struping være et annet tiltak, altså at anlegget begrenses til å bare leverer så mye strøm som nettet kan ta imot til enhver tid, sier Berendsen.

Rapporten beskriver mange sluttbrukertiltak i tillegg til nettinvesteringer.

– I tiden fremover blir debatten om virkemidler for utrulling av solkraft på bygg viktig. For eksempel må nettreguleringen endres for å gi nettselskapene krav og rom til å tilrettelegge for solkraftutbygging i stort volum, vi må få en storskala støtte til boliger utover støtten Enova i dag kan gi til markedsintroduksjon, og det må komme krav om solkraft i teknisk byggforskrift, , sier Tore Strandskog, næringspolitisk direktør i Nelfo.

Rapporten går også inn på den betydelige samfunnsnytten solkraft vil ha, forteller Strandskog.

– Utbygging til 8 TWh solkraft i 2030 vil gi en sysselsetting på mellom 3 000 og 5 500 årsverk og en verdiskaping på inntil 6 milliarder norske kroner i 2030. I tillegg vil det komme en drøss av andre samfunnsøkonomiske nytteeffekter; som sterkere forsyningssikkerhet og bedre utnyttelse av eksisterende infrastruktur, bygninger og grå arealer, sier Strandskog.