Dette er en kronikk av Tina Sletbak-Akerø, fagsjef for næringspolitikk og utvikling i Treindustrien og Heidi Finstad, administrerende direktør i Treindustrien. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Totalt sett gir ikke fastpris-løsninger billigere strøm, men kan gi noe mer forutsigbarhet. Inngås avtale på rett tidspunkt med lavest mulig prisnivå kan man komme heldig ut, verre blir det hvis man bommer. Det er i tillegg en utfordring at fastprisavtalene er basert på et fast avtalt volum, og ikke det bedriften faktisk bruker. Det gir en ytterligere risiko som legges på strømkunden. En bedrift vil sjelden sikre hele strømvolumet sitt, og en andel av volumet vil derfor uansett være eksponert i spotmarkedet.

Når man som enkeltperson vurderer å binde boliglånsrenta så kan man gjøre vurderinger basert på tåleevnen i egen økonomi. Hva naboen gjør har ikke så mye å si. Slik er det ikke for en bedrift. Hva konkurrenten gjør har stor betydning for konkurransekraft. Det får store konsekvenser for lønnsomhet dersom man inngå en fastprisavtale på strøm med bindingstid på 3, 5 eller 7 år på et for høyt prisnivå. Høyere strømkostnader kan ikke prises inn i produktene som selges og marginene spises opp. Bedriftene er i tillegg utsatt for en konkurransevridning avhengig av hvilket strømprisområde de tilhører.

Energiminister Terje Aasland brukte sterke ord da strømprisen bikket 10 kroner per kilowattime denne uka, og viste samtidig til fastprisordningen som løsning for bedriftene. Strømprisutvalget er tydelig på at fastprisavtaler ikke gir rimeligere strøm enn spotmarkedet over tid.

Regjeringen har gått inn for å gjøre grunnrentetilpasningen som fastprisordningen bygger på permanent. Treindustrien mener det er behov for å gjøre strømmarkedet bedre tilpasset bedriftene som strømkunder. Minstetid på fastprisavtalene er 3 år. Dette bør reduseres og det bør tilrettelegges for avtaler med variabelt volum. I tillegg bør det etableres en transparent og åpen markedsplass for avtalene. Vi registrerer at energiministeren omtaler prisnivå på fastprisavtaler, men dette er ikke åpen informasjon som bedriftene kan følge med på, da dette er bilaterale avtaleinngåelser. Det har blitt en stor jobb for mange bedrifter å sette seg inn i strømmarkedet, gjøre analyser og valg. Markedet oppleves som komplisert, og risikoen ved å velge feil som stor. Inngående kjennskap til kraftmarkedet inngår ikke i kjernekompetansen til de fleste bedrifter. Treindustrien er enig i at mulighet for fastprisavtaler og prissikring kan være et godt supplement gitt en god innretning, men det må først og fremst gjøres grep som gjør noe med det generelle prisnivået og de store svingningene i spotprismarkedet. Bedrifter driver for egen regning og risiko, men det er et politisk ansvar å følge opp rammebetingelser knyttet til kraftsystemet.