Campus Ås skal få nesten 800 nye studenthybler i massivtre. Swecos rådgivere har vært med på prosjektet fra dag én. – Det er stor stas å få følge et prosjekt helt fra tidlig fase til realisering, sier Swecos landskapsarkitekt Ingrid Fallet.

Til studiestart høsten 2020 skal de åtte nye blokkene med til sammen 795 studenthybler stå klare til innflytting. Det blir verdens største studentboligprosjektet i massivtre. – Massivtre halverer CO2-utslippet fra materialbruk sammenlignet med bæresystemer i stål og betong. Det er dermed en de beste og raskeste måtene vi kan redusere et byggs klimagassutslipp, sier Veidekkes distriktsleder Rune Andersstuen i en pressemelding.

Gode møteplasser

Swecos planleggere og landskapsarkitekter ble involvert i prosjektet i 2016, da de utarbeidet en reguleringsplan i samarbeid med Dyrø & Moen Arkitekter. Senere ble de engasjert til å utarbeide forprosjektet, og nå er de i full gang med detaljprosjektet, blant annet i samarbeid med Sweco-kolleger fra VA- og Vei. Dette skal ferdigstilles i mars 2019.

– Som landskapsarkitekt har jeg jobbet med utarbeidelse av uteområdene rundt studenthyblene. Vi har vært opptatt av å skape gatetun og plasser som skal være gode rom å møtes i. Det har vært viktig å bevare mange av de kvalitetene som allerede finnes i området, og vi har blant annet utarbeidet en plan bevaring av eksisterende trær og vegetasjon, sier Ingrid.

Med blågrønne strukturer i fokus

Hun forklarer at et annet viktig fokusområde har vært håndtering av overvann.

– Her stiller Ås kommune strenge krav, og det er jo kjempebra! De stiller blant annet krav til at så mye av overvannet som mulig skal håndteres over bakken. Det betyr at vi ikke sender alt vannet ned i sluk på rør, men at vi heller skaper regnbed, forsenkninger i terrenget og vannrenner, som forsinker og fordrøyer vannet.

For å sikre disse såkalte blågrønne kvalitetene, benytter Ås kommune seg av et utregningssystem kalt blågrønn faktor (BGF).

– Dette er et verktøy for å sikre at både vannhåndtering og vegetasjon blir ivaretatt i tilstrekkelig grad. Det er rett og slett et Excel-ark, hvor vi registrerer flater med blågrønne strukturer, og flater uten. Så får vi plusspoeng for eksempel for hvert bevarte tre eller for hvert nye tre, og så får vi minus for harde flater, for eksempel asfalt. Sluttsummen blir en faktor, og må være innenfor den faktoren satt av kommunen, forklarer Ingrid.

I tiden frem mot mars neste år skal hun og teamet jobbe frem detaljerte planer. De skal 3D-modellere, og tegne ut detaljer på alt fra materialbruk på murer, trapper og benker til hvilken type beplantning man skal gå for.

– Alle prosjektene jeg jobber med er jo spennende på sin måte, men det er særlig stas å få være med på et prosjekt fra start til slutt. Det gir en ekstra følelse av både eierskap og stolthet, sier Ingrid.