Vinteren er her, noe som betyr at de fleste tilbringer stadig mer tid innendørs – men dessverre ikke uten risiko. Desember og januar er nemlig de månedene hvor det oppstår flest boligbranner.

Prinsippet bak passiv brannsikring handler om å forebygge brannulykker allerede i prosjekteringsfasen. Dette oppnås ved å bruke brannsikre materialer og konstruksjoner som både hindrer spredning av flammer, varme og røyk, samt forlenger byggets levetid. Ved å integrere brannsikkerhet tidlig i byggeprosessen reduseres risikoen for brannutvikling, og man sikrer et solid vern selv før aktive brannvernsystemer aktiveres.

Enkelhet og trygghet med isolasjon av høy brannklasse

Valg av isolasjonsmateriale er en viktig del av byggets brannsikring og reguleres av TEK. I henhold til TEK 10 §11-9 skal brannspredning innen bygningens konstruksjon, som i vegger, gulv og tak, begrenses ved å bruke egnede materialer og konstruksjoner. Dette innebærer at isolasjonsmaterialets branntekniske egenskaper må oppfylle spesifikke krav til brannklassifisering, slik at det ikke bidrar til rask brannspredning eller utvikling av farlige branngasser.

TEK refererer ofte til det europeiske klassifiseringssystemet for branntekniske egenskaper hos byggematerialer. Ved å bruke materialer som er klassifisert i henhold til dette systemet sikrer man at de oppfyller kravene, noe som forenkler prosessen med å få byggeprosjekter godkjent.

– Det felles europeiske klassifiseringssystemet for byggematerialer gir veiledning til å ta trygge valg. Materialer i klasse A1 og A2 regnes som ubrennbare og kan brukes i alle typer bygninger. Hos Xella anbefaler vi at man velger isolasjonsmaterialer fra klassene A1 og A2 allerede fra starten, sier Thom Erik Pape, daglig leder i Xella Norge.

Han fortsetter:

– Noen typer isolasjon kan være begrensende på grunn av deres branntekniske egenskaper. Ved å velge produkter klassifisert som A1 og A2 kan man imidlertid være trygg på at de oppfyller lovkravene for alle bygningstyper, noe som forenkler prosjekteringen. Riktig valg av isolasjon maksimerer ikke bare brannsikkerheten og øker tryggheten for beboerne, men gjør det også mulig å bruke samme materiale i ulike prosjekter – uten bekymring for regelbrudd. Derfor anbefaler vi alltid å kontrollere isolasjonens brannklassifisering og velge ubrennbare materialer for å bygge sikkert og enkelt.

En robust løsning som ikke går på kompromiss med brannsikkerheten

Multipor er Xellas mineralske isolasjonssystem. Materialet er 100 prosent uorganisk og diffunderende, noe som ikke bare gir utmerket brannsikkerhet, men også et bærekraftig og sunt inneklima. Takket være sin A1-klassifisering kan Multipor brukes i alle typer bygninger og oppfyller de høyeste kravene til brannsikring i henhold til europeiske standarder.

– Med Multipor kan vi garantere en sikker og robust løsning som ikke går på kompromiss med brannsikkerheten. Det gjør byggeprosessen enklere og tryggere for både entreprenører og eiendomsbesittere, avslutter Pape.

Steinull har mange funksjoner, men brukes hovedsakelig som isolasjon. Selv om Rockwool i mange år har tatt i mot steinull-avkapp fra byggeplasser, har det tradisjonelt sett oftest blitt deponert som avfall under og etter byggeprosjekter. Rockcycle, ordningen der målet er å få langt mer steinull tilbake til fabrikken i Moss for omsmelting til nye, robuste Rockwool produkter med samme gode egenskaper, er en måte å lukke sirkelen på. Isolasjonen kan resirkuleres om og om igjen.

Veidekke gjenvinner i samarbeid med Norsk Gjenvinning

Veidekke har et sterkt engasjement for å redusere den negative påvirkningen byggebransjen avgir på klima og miljø, og de har satt seg ambisiøse mål for bærekraft. En måte å redusere sitt klimaavtrykk på er ved å innføre nye sirkulære modeller og returordninger. Gjenvinning av Rockwool isolasjon er et godt bidrag til nettopp dette målet, og ved å gjenvinne steinull vil de være med på å redusere deponert avfall og i stedet omdanne avfallet til nye Rockwool produkter i byggeprosjekter.

Norsk Gjenvinning, Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, bistår Veidekke i prosessen med viderehåndteringen av utsortert steinull fra byggeplassene på Ulven. Fra tømmingen av den utsorterte steinullen fra lukkede containere, til oppsamlingscontainer i egne lokaler på Ulven, til det sendes avgårde i èn forsendelse til Stena Recycling i Moss som gjør mottakskontroll og sluttbehandling av steinullen. Med den tilbudte effektive logistikken, blir prosessen mer CO2-effektiv, og kriteriene for steinullen blir opprettholdt. De nevnte kriterier er at steinullen må være tørr og ren for andre fraksjoner.

– Det er en krevende prosess å snu fra en lineær til en sirkulær tankegang, og vi er svært glade for at Veidekke, som er Norges største entreprenør, velger å ta førersetet på dette tilbudet. Vi er helt avhengige av skala for å få på plass effektive prosesser, og da er samarbeidet med Veidekke kritisk for å drive bransjen fremover og oppmuntre til å omfavne bærekraftige løsninger. Dette partnerskapet vil bidra til økt volum av steinull til materialgjenvinning, og dermed styrke vår felles innsats for en mer sirkulær og bærekraftig fremtid, sier Charlotte Koritzinsky Luisa, leder bygg- og anlegg i Norsk Gjenvinning.

Alternativene rundt gjenvinning av steinull er flere

Da etterspørselen for gjenvinning av steinullsfraksjonen stadig blir større i bransjen, har det også dukket opp flere veier mot samme mål. Veien med avfallsaktørene er allerede etablert og tilgjengelig for alle som ønsker å implementere dette i sine byggeprosjekter.

Optimera AS har et nært kundeforhold med Rockwool, og ønsker å være en viktig aktør innen gjenvinningslogistikken fremover. I de byggeprosjekter der Optimera AS er leverandør av byggematerialer, vil de kunne tilby skreddersydd logistikk rundt håndtering av utsortert steinull. Om lagringsform er i container, komprimator eller bigbags så vil Optimera kunne tilpasse logistikken. Ved at Optimera AS håndterer både leveranser kombinert med avhending av steinull vil de kunne tilby CO2- og kostnadsbesparende logistikk tilknyttet byggeprosjektet, og vil med det ta samfunnsansvar og en sterkere rolle i byggefasen.

Sirkulær økonomi i bransjen trenger disse tiltakene

I Norge er det kun 2,4 prosent av alle materialer som blir brukt som faktisk blir resirkulert, noe som er lavt. I henhold til The Circularity Gap Report for 2020 er verdens sirkularitet på vei nedover, og bransjen trenger sirkulære modeller for å snu trenden. Det er derfor viktig å ta i bruk i modellene som er tilgjengelige, prøve, erfare og lære, og ikke minst dele suksesshistoriene. Det er vesentlig å ta i bruk helsirkulære materialer som også gir mulighet for «videre liv» etter materialets endte levetid. Samarbeidet omtalt i denne publiseringen med nevnte aktører er èn av flere, viktige modeller som må implementeres i fremtiden.

– Det er mye vilje og forespørsler der ute etter gode sirkulære modeller. Det er derfor veldig godt å se at noen aktører tar steget, erfarer og deler av sine initiativer. Steinull er et fult resirkulerbart produkt, og i et slikt tilfelle må det finnes et grønt alternativ til tradisjonelt deponi. Det tilbudet ser vi øker i bransjen, og ved at slike store prosjekter som Ulven utbyggingen benytter seg av det, vil det være med på å gi en signaleffekt og positiv erfaring som bransjen kan ta seg nytte av, avslutter Håvard Sveahaugen, public affairs & sustainabaility manager i AS Rockwool.

– Vi har jo håpet på at det etter hvert skulle utvikles «vanlige» varmeisolasjonsmaterialer med betydelig bedre isolasjonsegenskaper, slik at klimaskillende konstruksjoner kunne slankes noe, sier Trond Bøhlerengen, seniorforsker ved SINTEF Community.

Nybygg eser ut

Nye bygg, som tilfredsstiller dagens forskriftskrav til energibruk, er godt isolerte mot varmetap. Men det oppnås som regel ved å isolere med tradisjonelle isolasjonsmaterialer, som glassull, steinull eller trefiber. Når kravene til energibruk i et bygg blir strengere, samtidig som disse tradisjonelle isolasjonsmaterialene i all hovedsak har de samme isolasjonsegenskapene som før forskriftskravene til energiforbruk ble skjerpet, får det konsekvenser for bygningenes utseende.

– Det innebærer at de stadig strengere isolasjonskravene fører til at tykkelsen på de ulike bygningsdelene på vanlige bygg, eser ut, forklarer Bøhlerengen.

Det er derfor SINTEF ønsker seg utvikling av mer effektive isolasjonsmaterialer, slik at byggene som reises i dag, eller de eldre byggene som skal rehabiliteres, kan slankes noe.

Selv om det allerede finnes superisolerende materialer, som for eksempel vakuumisolasjonsplater (VIP-isolasjon), er dette materialer som er kostbare og lite anvendbare for vanlige bygg. Selv om isolasjonsevnen kan være 5-10 ganger bedre enn for «vanlig» isolasjon, kan de til gjengjeld ikke utsettes for fuktighet, eller kuttes eller perforeres på byggeplassen, uten at det går ut over isolasjonsegenskapene.

Til tross for dette kan slike superisolerende isolasjonsmaterialer være aktuelle å bruke på enkelte bygningsdeler. Det kan for eksempel brukes som isolasjon på terrasser over underliggende oppvarmede rom. Eller det kan bygges inn i spesialkomponenter som dørblader. Det forutsetter imidlertid at det superisolerende materialet kan bygges tørt inn uten risiko for senere skader.

Dyrt, men (stort sett) enkelt å etterisolere ute

Ifølge Inger Grethe England, senioringeniør hos Direktoratet for byggkvalitet, vil hva som er den beste løsningen for å etterisolere et eksisterende bygg, variere fra bygg til bygg.

– Den største utfordringen er kostnadene. Det er kostbart å etterisolere eksisterende bygg, sier hun.

Selv om det kan være dyrt å foreta en utvendig etterisolering av vegger og tak på et eksisterende bygg, er det i prinsippet enkelt å oppgradere bygget opp mot kravnivåene som stilles til nybygg.

– Utfordringen kommer der det er restriksjoner på hva man kan foreta seg av utvendige oppgraderingstiltak, eller på bygninger med kompliserte former, sier Bøhlerengen.

Et eksempel han trekker frem er verneverdige bygg.

– Fredede eller vernede bygninger innebærer begrensninger for hva man kan foreta av utvendige tiltak, sier han.

Mer komplisert å etterisolere inne

Skal man etterisolere innendørs, øker risikoen for å få fuktskader på de ytre delene av den opprinnelige konstruksjon. Før man setter i gang med en innvendig etterisolering, må man derfor sørge for at det har blitt gjennomført tilstandskontroll som nødvendig grunnlag for fuktteknisk vurdering.

– Det kan godt være slik at innvendig etterisolering bare kan tillates i svært begrenset grad. Da må man også vurdere andre tiltak, sier Bøhlerengen.

Det som gjenstår som effektive tiltak for å redusere varmetapet i bygget, kan for eksempel være å skifte ut eller utbedre gamle vinduer og dører. Da gjerne i kombinasjon med å installere et ventilasjonsanlegg med varmegjenvinning.

Tenk gjenbruk

Skal man jobbe for at isolering av bygg skal være mer bærekraftig enn i dag, trenger man ikke vente på at det skal utvikles nye, mer effektive og mer anvendelige isolasjonsmaterialer. Først bør man ta i bruk kunnskapen som allerede finnes. Det må danne grunnlag for å vurdere hvordan materialer og konstruksjoner skal settes sammen på riktig måte.

– Vi har allerede mye god informasjon, for eksempel i Byggforskserien, sier Bøhlerengen som selv bidrar med å utarbeide slike anvisninger.

Når et bygg skal rehabiliteres og etterisoleres, er det heller ikke nødvendigvis slik at man trenger å kaste all den gamle isolasjonen og bytte den ut med ny.

– Man kan ofte gjenbruke den isolasjonen som opprinnelig var i bygget, forutsatt at den ikke er skadet, sier Bøhlerengen.

For bærekraft gjelder mer enn det rent miljømessige. Man må også tenke økonomisk bærekraft. For blir det for dyrt, blir det ikke gjort.

– Isolering av et bygg er en avveining mellom hvor energieffektivt bygget skal være, og hvor mye materialer som skal brukes. Mer materialer betyr større klimagassutslipp og mer bruk av ressurser, poengterer Inger Grethe England fra Direktoratet for byggkvalitet.

Glass- og steinull er mest bruk som isolasjonsmateriale over terreng. Siden plastisolasjon er mindre fuktsensitiv, brukes ofte plastbasert EPS (ekspandert polystyren) og XPS (ekstrudert polystyren) til isolasjon under terreng.

– Vi trenger ikke gå bort fra tradisjonelle isolasjonsmaterialer. For mange konstruksjoner fungerer de svært godt, sier Lars Gullbrekken, forskningsleder i SINTEF Community.

Noen ganger riktig med vakuum

U-verdien angir varmetapet til en konstruksjon avhengig av temperaturforskjellen mellom ute og inne. Jo lavere U-verdi, jo mindre varmetap.

– Byggehøyder er en generell utfordring og spesielt utfordrende ved terrassekonstruksjoner med oppvarmet rom under. Ønske om lav U-verdi, sammen med trinnfri adkomst, kan øke materialforbruket på grunn av unødvendig stor høyde på etasjeskiller. På grunn av høydebegrensinger risikerer man å måtte kutte en etasje på bygget, sier Gullbrekken.

Lars Gullbrekken. Foto: SINTEF

Vakuumisolasjonspanel – VIP – der et kjernemateriale forsegles med en luft- og diffusjonstett membran, er et alternativ.

– Vakuumisolasjonspanel isolerer cirka fem ganger mer enn vanlig isolasjonsmateriale. Ulempen med vakuumpanel er at de punkteres ved tilpasning på stedet. U-verdien dobles ved punktering. Til terrasser der man må tilpasse isolasjonen, passer det altså ikke så godt, sier han.

Dyrt og energikrevende

Vakuumisolasjonspanel er ikke nytt. Gullbrekken tror prisen er én årsak til at det ikke har tatt av. Samtidig må man ta mer hensyn til isolasjonsmaterialets bærekraft nå enn før.

– Det er veldig energikrevende å skape vakuum. Derfor er CO₂-utslippene høyere enn for glass- og steinull. Samtidig forbedres de tradisjonelle isolasjonsmaterialene. Moderne stein- og glassull har bedre isoleringsevne nå enn for 30-40 år siden. Plastmaterialene EPS og XPS forbedres også når det gjelder termiske egenskaper, sier Gullbrekken.

U-verdi ikke alt

Trefiberisolasjon kommer godt ut av klimagassregnskapet, men har typisk noe høyere U-verdi enn glass- og steinull. Ifølge Knut Magnus Utne Solbakken, gruppeleder for energi- og bærekraftgruppen i Asplan Viak, slipper trefiberisolasjon gjennom noe mer varme per 100 mm enn for eksempel steinull.

Det betyr at man trenger tykkere lag for å oppnå samme isolerende effekt. En annen ulempe med trefiberisolasjon, ikke minst i byer med høye kvadratmeterpriser, er at tykkere vegger betyr færre kvadratmeter med bolig på tomten.

– Utslippet av CO₂-ekvivalenter for trefiberisolasjon er imidlertid om lag halvparten. Å erstatte steinull med trefiber trenger likevel ikke være en god løsning. Brannhemmende kjemikalier tilsatt under produksjonen, kan være uheldig. Man må ha kontroll på hele bildet før man anbefaler noe. Et annet eksempel er aerogel-isolasjon. Her kan U-verdien for 100 mm være under halvparten av den for steinull. Utslippene av CO₂-ekvivalenter fra produksjon, sammenlignet med steinull, er imidlertid mer enn tredoblet, sier han.

Solbakken mener forøvrig man ikke kan isolere seg ut av alle problem. Han anbefaler måtehold, og på generelt grunnlag følgende isolasjonstykkelse: Mot grunn (150-250 mm), i vegg (250-350 mm) i tak (300-400 mm).

Kontroll på eget bygg

I store bygg kan smarte styringssystem være et godt valg. Å forutse byggets energibehov, og dermed optimalisere energibruken, er noe Gullbrekken tror på.

– Man kan bruke værvarselet til å styre temperaturen i bygget. Og styringssystemet kan kobles opp mot møtekalenderne slik at man forutser hvilke ubrukte møterom som ikke trenger oppvarming eller ventilasjon, sier han.

Moderne bygg er komplekse. For eksempel kan oppvarming komme fra vannbåren varme, varmepumper og solceller.

– Hvordan dette kobles sammen, med modeller for å styre oppvarmingen slik at byggene fungerer best mulig, har et stort potensiale for energisparing, sier Gullbrekken.

I ZEB-laboratoriet (zero emission building) i Trondheim tester SINTEF og NTNU ut nullutslippløsninger. En gjennomgang av dette bygget ble en god investering.

– Vi så det var høyere energiforbruk på varmtvann enn forventet. Ved å slå av det sirkulerende systemet for tappevann i perioder, sparte vi mye. Vi oppdaget også at varmepumpene avrimet altfor ofte. Det ga mye høyere strømforbruk enn planlagt. Mange kan oppdage tilsvarende feil ved å gå gjennom eget bygg, sier forskningslederen.

I 2019 feiret bindemiddelet ECOSE^® Technology 10-årsjubileum.

I takt med at interessen for klima og miljø har økt, har også interessen for Knauf Insulations miljøvennlige isolasjon økt.

I dag har Knauf Insulation i prinsippet konvertert i alle herdede produkter, plater og ruller til ECOSE^® Technology. På det norske markedet inneholder samtlige herdede produkter ECOSE^® Technology. Dette gir en stor miljøgevinst, siden beregninger viser at ECOSE^® Technology er 70 prosent mindre energikrevende å produsere enn tradisjonelle bindemidler som brukes i isolasjon.

Det aller beste for miljøet er derfor å velge et isolasjonsprodukt med både ECOSE^® Technology og lav lambdaverdi. I dag tilbyr Knauf Insulation isolasjon i alle klasser, blant annet produkter med lambda 35 eller 33.

– Dette er svært viktig, spesielt på lang sikt. En bygning har lang levetid, og dersom energieffektiviteten forbedres med 5–11 prosent, utgjør det store energibesparelser over tid. Med tanke på de økende kravene til Byggebransjen, der lavere energiforbruk har høyest prioritet, er isolasjon med lav lambdaverdi opplagt veien å gå. ECOSE^® Technology kombinert med lav lambdaverdi er en uslåelig kombinasjon, sier teknisk sjef Kenneth Ingemarsson i Knauf Insulation.

Knauf Insulation arbeider også hele tiden med å videreutvikle ECOSE^® Technology.

– Som eksempel kan vi nevne at det finnes over 20 registrerte patenter knyttet til nettopp ECOSE^® Technology. I tilknytning til hovedkontoret i tyske Iphofen har vi et stort, eget laboratorium som er akkreditert for lignende tester. I tillegg har alle fabrikker sine egne laboratorier, sier Kenneth Ingemarsson.

– Celluloseisolasjon er et naturlig produkt, som legger beslag på mindre ressurser både under fremstilling og etter endt bruk, forteller daglig leder hos CBI Norge, Knut Johnsrud.

– Du kan faktisk ende opp med et «negativt» miljømessig fotavtrykk etter endt livsløp. Cellulosebasert isolasjon har et stort fortrinn med dette. Vi har veldokumenterte løsninger med tanke på brannmotstand, energibruk, miljø og utførelse. Samtidig får vi tilbakemeldinger om at våre kunder ofte opplever byggeprosessen som tidsbesparende.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

Bedre energibalanse

Markedet skiller gjerne mellom mineralbasert isolasjon og organisk isolasjon, som også inluderer cellulose. Celluloseisolasjon lages av trefiber eller retur-avispapir, mens mineralull lages av stein eller glass.

– Celluloseisolasjon utmerker seg med lav luftgjennomgang, en viktig egenskap når kravet til mer energieffektive bygg stadig skjerpes. Konveksjon, eller lettere sagt luftbevegelse i konstruksjonen, har en innvirkning på den faktiske isolasjonsevnen. Et isolasjonsmateriale med lavere luftgjennomgang gjør at konveksjonen skjer saktere. Dette er et viktig poeng. Det ville ikke ha så mye å si, dersom temperaturene ville være konstante også ute – for eksempel minus 10 grader. Men vi vet dette gjelder kun i korte perioder i året. Samtidig ønsker alle en jevn konstant innetemperatur uansett årstid, og vi oppnår med lavere konveksjon en bedre energibalanse.

Yngre kunder tenker grønnere

CBI leverer isolasjon av resirkulert avispapir, med en visjon om å være den foretrukne og mest anerkjente merkevaren i Norge innen bærekraftige isolasjonsløsninger for nybygging og renoveringsprosjekter. Johnsrud mener fremtidens kunder vil kreve miljøriktige løsninger.

– Vi opplever en dreining blant kundene våre. Større entreprenører blir nå målt på miljøvennlighet, og vi opplever det som det er en «kamp» dem imellom for å kunne levere de «grønneste» byggene til en ny generasjon miljøbevisste kunder. Dessuten opplever vi at flere sluttbrukere under 40 år har et helt annet søkelys på valg av produkter til byggverkene sine, med tanke på miljømessig påvirkning.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens

– Vi har alltid hatt cellulosebasert isolasjon som vårt produkt. Vi hadde alternative isolasjonstyper i sortimentet, men vi kuttet dem ut for et par år siden. Vi ønsket å rendyrke celluloseisolasjon. Det vi ser i dag kun er begynnelsen på en betydelig endring i næringen. Energibruk har allerede vært et tema i byggenæringen i flere år. Isolasjon i seg selv er kanskje det største mengdeproduktet i et bygg. Om valgmulighetene her har det lenge vært temmelig stille, men vi merker at det kommer.

Miljøkrav er en mulighet

CBI Norge satser også hardt på dokumentasjon og sertifiseringer. I Tyskland er den viktigste av dem er «NaturePlus»-merket, mens i Norge gjelder den EU-standarden Environmental Product Declaration (EPD). Samtidig opplever CBI Norge dette som en liten «jungel» for en liten aktør:

– Vi klarer ikke å ha sertifikater fra alle ordninger tilgjengelig. Strengere krav til miljøregnskap i forbindelse med bygg er imidlertid en mulighet for oss. Vi har EPDen som en driver, og vi ser der hvilke faser de i dag legger vekt på. Noen vektlegger kun fase A1 til A3, som går på produksjon. Der har vi veldig gode tall, fordi det bindes mer CO2 enn det forbrukes da treet allerede har bundet mye CO2 i vekst, samt at vi gjenbruker papir. Det brukes også meget lite energi til å fremstille isolasjonen.

– Vi skulle ønske alle EPD er ble regnet helt ut, helt til fase D – punktet som omhandler gjenbruk, og at det blir mer fokus i markedet på å også kreve dette. Vi ser at det er mange konkurrenter som ikke deklarerer fase D, fordi det oppleves som mer eller mindre «frivillig». Kan dette være fordi leverandører ser at punktet bidrar feil vei, og dropper den delen? Jeg håper også «etter endt bruk fasen» av en livssyklus kommer til å spille en større rolle fremover.

Men er produktene kortreiste, også?

– Vi skulle gjerne hatt norsk produksjon. Men i Skandinavia utgjør vi ikke flere potensielle kunder enn at vår hovedleverandør Isocell ser oss som ett og samme marked. Fabrikken ligger derfor i triangelet Oslo, København og Stockholm, for å levere til de tre landene. Den største råvaren er avispapir fra Sverige og Norge. Vi mener vi derfor kommer godt ut med tanke på minimalt fotavtrykk til transport.

– Jo bedre isolert konstruksjonen er, jo mindre effektivt blir det å øke tykkelsen på isolasjonen. Skal du gjøre noe som er bra enda bedre, bør du alltid velge isolasjon med lavere lambdaverdi, sier han.

Slik fungerer det:
Velg isolasjonstykkelse. Bytt til bedre lambdaverdi: gå vertikalt nedover fra et vilkårlig punkt og les av hvor mye U-verdien senkes. Sjekk deretter hvor mye isolasjonstykkelsen må øke for å oppnå samme U-verdisenking, ved å følge kurven til du treffer den U-verdien som du senket til ved hjelp av bedre lambda. Konklusjon: Økning av lambdaverdi gir klart større fordeler enn økning av tykkelse jo tykkere isolasjonen er.

I byggekretser går diskusjonen om hvordan man best kan øke den varmeisolerende evnen til en konstruksjon. Ved hjelp av tykkere isolasjon? Eller ved å bruke isolasjonsmateriale med lavere lambdaverdi?

Johnny Kronvall, professor emeritus i byggteknologi og med stor kunnskap om energieffektive og bærekraftige løsninger i byggebransjen, mener at fordelene med lavere lambda veier tyngst.

– Et isolerende materiale med lavere lambdaverdi gir konstruksjonen økt varmeisolasjonsevne uten at den blir tykkere. Det gjør det for eksempel mulig å gå ned én dimensjon i plankemateriale uten at det går utover den varmeisolerende evnen, eller å unngå enda et lag med kryssende planker i en reisverksvegg.

Faste utvendige mål på en bygning gir også et noe større bruksareal. En isolasjonsplate med lavere lambdaverdi er dessuten tyngre, noe som gjør den mer formstabil og enklere å håndtere. Det bidrar i sin tur til reduserte materialskader og bedre ytelse for den isolerte konstruksjonen, noe som også øker veggens varmeisolerende evne.

– Jo bedre isolert konstruksjonen er, jo mindre effektivt blir det å øke tykkelsen på isolasjonen. En dårlig isolert konstruksjon trenger bare noen få centimeter tykkere isolasjon for å oppnå en betydelig bedre U-verdi. Kort sagt – hvis du skal gjøre noe dårlig bedre, altså ved renovering, bør du sørge for tykkere isolasjon. Bruk gjerne materialer med lavere lambdaverdi også her. Hvis du skal gjøre noe som er bra enda bedre, og her snakker vi om nybygg, bør du alltid velge isolasjon med lavere lambdaverdi, sier Johnny Kronwall.

– Den store trenden er økende krav til miljødokumentasjon på isoleringsprodukter både fra utbygger, byggherre og entreprenører. Vi har hele tiden vært langt fremme med å dokumentere produktenes egenskaper knyttet til miljøbelastning, og opplever ofte at våre produkter blir valgt fordi var vi kan dokumentere særlig lave klimagassutslipp, som CO2, i produktenes EPD, sier Tore Bjerkeli, totalansvaret for isolasjon i Glava AS.

Selskapets produserer glassullprodukter i tre ulike energiklasser, Proff 34, Extrem 32 og Økonomi 38, tilpasset alle byggkonstruksjoner, både nybygg og rehabilitering.

«Bedre å spare energi, enn å produsere»

Bjerkeli peker på at isolasjonsprodukter i seg selv er med på å redusere energiforbruket i samfunnet.

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Utviklingen har vært preget av ønsket om å få til materialer som isolerer bedre. Glava leverer minerallull-isolering med den beste isolasjonsevnen i markedet. Vi gjør det samme som vi gjorde for en generasjon siden, nemlig å sørge for best mulig isolasjon. Isolasjon er miljøvern i praksis, siden det er bedre å spare en Kilowattime, enn å produsere den. Dette er kjernen av vårt samfunnsoppdrag, sier han.

Nå ser de nærmere på reduksjon av energiforbruket i produksjonsprosessene.

– Vi har i en årrekke jobbet med å redusere utslippene fra produksjonen, og bruker i dag 70 prosent resirkulert glass i isolasjonsproduktene. Dette er glass som blant annet kommer fra din lokale innsamlingsstasjon i kommunen. I tillegg til resirkulert emballasjeglass, bruker vi også vinduer fra bygninger, og frontruter fra biler, til å produsere isolasjonsmaterialer. Glass kan resirkulerer mange ganger uten at kvaliteten forringes, og har erstattet mer av de naturlige råvarene vi brukte før, sier han.

Samarbeider tett med myndigheter

Bjerkeli forteller om et kontinuerlig arbeid med å redusere utslippene fra hele verdikjeden.

– For å redusere utslippene ytterligere samarbeider vi med myndighetene og andre aktører i byggenæringen. For at vi skal kunne resirkulere isolasjonen må vi være sikre at vi får rent avfall tilbake, og vi tar imot mye avkapp og retur fra industrien. Mye av denne returisolasjonen males opp og brukes til innblåsningsisolering. Vi har også flere andre prosjekter hvor vi jobber med å bruke avfallet i fabrikken inn i en sirkulær økonomi.

Han peker også på at virksomheten lenge har hatt fokus på energiforbruket i produksjonen.

– Siden vi bruker energi til å smelte glasset har vi valgt å bruke ren elektrisk energi, i tillegg til naturgass i deler av den øvrige produksjonsprosessen. Tidligere brukte man fyringsolje til å smelte glasset, nå er vi en foregangsbedrift i bruk av fornybare energikilder, sier Bjerkeli.

Fortsatt stort potensiale

Foto: Erik Burås / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

I Norge bygges det omtrent 30.000 nye boliger i året. Siden myndighetene allerede stiller strenge krav til isolering i nybygg, mener Bjerkeli at det nå må satses på bedre isolering av eksisterende bygg.

– Foreløpig er det ingen som greier å få utløst større aktivitet på den store bygningsmassen som består av gamle hus og bygninger. Dette er bygninger som bruker mye mer energi sammenlignet med en ny bolig, og dagens støtteordninger er ikke gode nok. Vi ønsker derfor et samarbeid med ENOVA for å finne virkemidler som utløser større aktivitet innen ROT-markedet. Det er åpenbart at det ligger et stort potensial for energibesparelser i dette markedet, sier han.

Reduserer behovet for lastebiler

Bjerkeli forteller at Glava er det eneste isolasjonsproduktet som kan komprimeres til en femtedel av bruksvolum under transport og lagring.

– Norge er et langstrakt land og transport utgjør en betydelig kilde til utslipp. Vi er derfor opptatt av å redusere transporten mest mulig, og med Glava isolasjon bruker man bare en femtedel av transportvolumet sammenlignet trefibermaterialer, som ikke er komprimerbart.

– På lange avstander er transporten viktig, og det å kunne redusere antallet lastebiler er helt avgjørende for å redusere de totale utslippene, avslutter Bjerkeli.

– Folk bygger på forskjellige måter. Byggeavfall blir sortert. Kravene til grønnere løsninger er kostnadsdrivende, men de gir oss også en unik mulighet til å posisjonere oss som et selskap med bærekraftige produkter – i et marked som stadig krever mer av nettopp det, forteller Geir Melby, daglig leder i Paroc.

I 2018 ble Paroc en del av Owens Corning. Owens Corning utvikler, produserer og markedsfører isolasjons-, taktekkings- og fiberglasskompositt. Paroc regner seg som markedsledere innen både bygningsisolasjon og teknisk isolasjon i sine kjernemarkeder: Finland, Sverige og Baltikum. I tillegg selger de produktene i Polen, Tyskland, Storbritannia, Norge og Russland.

– Lokalvalget i september viste oss hvor mye det betyr å tenke grønt – også for våre norske kunder og forbrukere flest. Dette er viktig for kunder i alle våre markeder. Vi er derfor nødt til å tenke energieffektivisering. Vi har et veldig stort ansvar for at produktene vi bringer til torgs er med på å begrense energibruken rundt om.

Ser muligheter i miljøbekymringen

– Det er et markedsfortrinn å være en innovativ produsent, og komme med nye og innovative løsninger til markedet. Det igjen, leder til et enda «grønnere» markeder. Så det er en god sirkel, og det sporer til nytenking og kreativitet. Kundene får mer bærekraftige løsninger.

Men hva med betalingsvilligheten? Betaler kundene mer for bærekraft?

– Betalingsvilligheten er delvis høyere. Offentlige tiltakshavere har absolutt en høyere betalingsvilje for løsninger som er bærekraftige. Når det gjelder mindre og private prosjekter, blir det fort litt mer utfordrende. De velger av og til mer profitable løsninger enn de grønneste.

– Kundedrevet produktutvikling er ellers ikke noe nytt. I starten på en produktsyklus er det som regel slik at produsenten tar mye av investeringen for å komme inn på markedet med de nye – og eventuelt grønnere – produktene. Løsninger, også. Det er kanskje enda viktigere i dag; å se på hele systemløsninger. Samtidig er utvikling av slike produkter kostnadsdrivende – både for oss, og utbyggere. Vi driver hele tiden produktutvikling, for å møte ikke bare gjeldende miljøkrav, men også krav som kommer lenger inn i fremtiden.

Finnes det mer miljøvennlige alternativer til steinull?

– En produsent av tradisjonelle isolasjonsmaterialer leverer både bærekraftige og energieffektive produkter. For meg er det ingen forskjell på isolasjon basert på mineraler, mot andre alternativer. Vi mener vi absolutt har et bærekraftig isolasjonsmateriale, på lik linje med våre mineralull-konkurrenter.

– Steinull står hele byggets levetid, men vi tenker gjenbruk i de tilfeller der du sanerer, river eller bygger nytt. Vi kaller det «Rewool»-konsepter. De inkluderer også kapp fra byggeplasser. Vi tar det da tilbake, og lager løsull av det. Vi ser at kundene er mer opptatt av dette. Samtidig er det jo stadig større krav til «renere» byggeplasser.

– Det er også større fokus på sortering på byggeplasser. I tilfeller hvor det er blandingsavfall kan ikke vi ta det tilbake til vår fabrikk og lage ny stein- eller løsull. Det må være kun steinull i det som leveres tilbake til fabrikken, sier Melby.

Flere byfolk, lavere energibruk

– Skal vi i Norge leverer på klimamålene i Paris-avtalen fra 2015 og andre klimamål, er vi nødt til å prioritere renovering av eksisterende bygg i langt større grad fremover. Det er allerede et tegn i tiden. Dette vil det bli mye mer av i næringen. Veldig mange av de byggene vi i fremtiden bor og jobber i er allerede bygget. Skal vi klare å bli mer energieffektive, og bruke mindre energi til blant annet oppvarming, må vi sørge for at også byggene som allerede eksisterer blir mer energieffektive.

– Vi ser også mer urbanisering. Folk trekker til større byer. Det vil trolig lede til større fokus på leilighetsbygg og flerhusholdningshus i tiden fremover. Vi som produsenter må altså komme frem til gode systemløsninger når det gjelder både fasader og grunnløsninger med tanke på det utviklingstrekket.