– Det er primært tre tiltak som er viktige i kommunens arbeid med sirkulær økonomi og ombruk; tydelige mål, kartlegging og vurdering av eksisterende bygg, samt styrende dokumenter. Først og fremst setter vi tydelige mål, og i budsjettet for 2023 ble det satt et konkret mål om å redusere klimagassutslipp fra materialer i kommunens nye og rehabiliterte bygg med 30 prosent sammenlignet med utslippsnivåene for materialer i FutureBuilt ZEROs referansebane. I dag kan utslippene fra materialbruken i egne bygge- og infrastrukturprosjekter stå for opp mot 50 prosent av de indirekte klimagassutslippene fra kommunens egen virksomhet. Det gjør dette til den største kilden til indirekte utslipp, sier Heidi Sørensen, direktør i Klimaetaten i Oslo kommune.

– For å nå målet om 30 prosent reduksjon må vi utnytte eksisterende bygg bedre og lengre, inkludere sirkulære prinsipper tidlig i planleggingen av nye prosjekter og øke materialgjenvinningsgraden. Det vil si at vi må få inn større økonomisk lønnsomhet i materialgjenvinning og regulatorisk legge til rette for både gjenvinningen og bruken av gjenvunnet materiale.

Kommunen gjennomfører systematiske kartlegginger av eksisterende bygg for å vurdere potensialet for ombruk av hele bygget, materialer og komponenter.

– Kartleggingen innebærer blant annet bygningsanalyser og tilstandsvurderinger som identifiserer om hele bygget eller deler av bygget kan gjenbrukes. Vi må også ha på plass insentiver for at bransjen velger sirkulært og gjenvinnbart, og at de sirkulære løsningene blir mer attraktive enn de tradisjonelle. I tillegg må vi ha plasser til å lagre og omsette sekundære materialer. I fremtiden må sekundære materialer være like tilgjengelig som helt nye, sier Sørensen.

Styrende dokumenter

Hun forteller at ombruk og materialgjenvinning står sentralt i kommunens styrende dokumenter.

– I «Klimastrategi mot 2030» står det tydelig at det skal prioriteres rehabilitering av eksisterende bygg framfor nybygg der dette er praktisk mulig og klimamessig gunstig. I Hammersborgerklæringen uttrykker byrådet et ønske om at flest mulig kommunale bygg rehabiliteres fremfor å rives, og at det skal stilles krav til ombruk og gjenbruk av materialer i alle kommunale byggeprosjekter.

– I tillegg stiller Standard kravspesifikasjoner Oslo kommune (SKOK) krav til ulike typer formålsbygg. Her er et av kravene at det skal utarbeides en plan for ombruk og materialgjenvinning, og om bygget må rives skal det demonteres på en slik måte at ombruk er mulig. Hensikten med kravet er å sikre at det gjøres en vurdering av om eksisterende bygg må rives, og dersom det må rives, skal det legges opp til at så mye som mulig av materialene gjenbrukes eller material-gjenvinnes.

– Vi jobber også med å utvikle nye standardkrav til materialer som vil bidra inn i arbeidet kommunen allerede gjør med å redusere indirekte utslipp og øke gjenbruk og materialgjenvinning, sier hun.

Flere store ombruksprosjekter

Sørensen peker på flere store ombruksprosjekter som har gitt læring for kommunen og byggebransjen.

– I rehabiliteringsprosjektet av Sophies Minde har man beholdt det meste av bygningsmassen. Stålbjelker er demonterte og ombrukt til forsterkning og noe teglstein er ombrukt til gjenmuring av åpninger. Man har også testet restkapasiteten i det eksisterende murverket for å minimere behovet for ekstra stålforsterkninger. Det er mange elementer som skal ombrukes i prosjektet, både utomhus og innvendig, eksempelvis at nyere dører og dører med sertifiseringer prosjekteres inn i det nye bygget, noen toaletter fra det gamle bygget gjenbrukes i nytt bygg og en del lekeplassutstyr skal ombrukes.

– Ved Løren aktivitetspark og flerbrukshall har man brukt oppsirkulert stål fra et gammelt skipsvrak som bærende konstruksjon for taket. I tillegg har vi gjenbrukt betongfasadeelementer fra den tidligere Stig skole, som ble tatt vare på og mellomlagret hos Ombygg før montering på Løren-prosjektet.

– På Oslo Storbylegevakt ble hulldekker fra det gamle Regjeringskvartalet gjenbrukt. Erfaringene fra dette arbeidet har også bidratt til utviklingen av en ny Norsk standard for ombruk av hulldekker i betong, NS 3682. Denne er utarbeidet basert på sjekklister og erfaringer fra Skanska sitt arbeid med Storbylegevakten.

– På Skur 38 er eksisterende konstruksjoner og bygningsdeler bevart og oppgradert der det har vært mulig for å forlenge byggets levetid. Her har vi blant annet bevart historiske spor og flotte betongdetaljer i interiøret som er sandblåst og eksponert. Paneler, lister i Mahogny og gulv i Havnedirektørens gamle kontorer er renset og bearbeidet til ny speilkledning på vegger i kantinen. Overskudd av granitt og treverk fra renovering av Rådhusbrygga er blitt til ny belegningsstein og nye benker utendørs. Dører fra Skur 38, et næringsbygg på Skøyen og det nye Munch-museet er omlakkert og tilpasset ny bruk og nye tekniske krav. Dette er bare noen av mange eksempler på innovativt ombruk, sier hun.

Må vurdere lønnsomheten

Sørensen forteller at rehabiliteringer tradisjonelt har inneholdt noe høyere økonomisk risiko enn nybyggprosjekter, og at det kan være en utfordring når man lager kalkyler og vurderer prosjektene.

– Oslo kommune får mer og mer erfaring med ombruk i byggene våre, og det er flere eksempler på ombruk som ikke medfører økte kostnadene i prosjektene. Vi ser at merkostnadene varierer mye mellom ombrukskomponentene, hvor det er stor forskjell på eksempelvis hulldekker i bæresystemet og kantstein eller granitt utomhus, hvor ombruk er billigere enn nytt.

– Hvordan vil kommunene jobbe videre med den sirkulære økonomien? 

– Det er en tydelig kobling mellom en mer sirkulær økonomi og de tiltakene vi gjør for å redusere klimagassutslipp utenfor Oslo, såkalte indirekte utslipp. Forbruket vårt er hovedårsaken til både materialbruk, nedbygging av natur og utslipp globalt. Indirekte utslipp er nå inkludert i Oslo kommunes klimabudsjett, som innebærer at kommunens virkemidler er ansvarsfordelt og følges opp løpende gjennom budsjettprosessen.

– Oslo kommune har også en «Temaplan for sirkulær økonomi mot 2030» som legger føringene for Oslo kommunes videre arbeid med sirkulær økonomi. Byrådets visjon for sirkulære Oslo i 2030 er at Oslo skal bli et internasjonalt ledende senter innenfor sirkulær økonomi, der innbyggere, næringsliv, akademia, frivillige organisasjoner og offentlig sektor sammen skaper nye løsninger og arbeidsplasser med betydelige klima- og miljøgevinster, sier hun.

Ulike virkemidler

Temaplanen peker på forskjellige roller der Oslo kommune har virkemidler som kan og skal brukes i kommunens arbeid mot økt sirkulær økonomi.

– Som tjenesteprodusent anskaffer kommunen en rekke varer og tjenester, noe som gir kommunen en betydelig innkjøpsmakt som kan dra markeder i en sirkulær retning. Tjenesteproduksjonen medfører også avfall som igjen også gir kommunen et ansvar for å avhende det vi kjøper på en måte som sørger for best mulig ressursutnyttelse.

– Som samfunnsutvikler kan kommunen drive frem mer sirkularitet gjennom både tilrettelegging og insentiver og ved å heve kompetansen hos både innbyggere og næringsliv gjennom informasjonsarbeid og relevante utdanningsløp. I tillegg kan kommunen være en tydelig pådriver for endringer, som er nødvendige for å få mer sirkularitet, på nasjonalt nivå og i EU.  Kommunens myndighetsrolle er også viktig for å skape den nødvendige forutsigbarheten som senker risikoen ved innovasjon og investeringer i den sirkulære økonomien.

– I rollen som demokratisk arena og gjennom åpne prosesser engasjerer kommunen innbyggerne i omstillingen til en sirkulær økonomi. Når kommunen bruker sine roller og virkemidler aktivt, vil det kunne bidra til at sirkulær økonomiske markeder utvikles og modnes raskere enn ellers.

– I temaplanen er det også identifisert fire satsingsområder som anses som spesielt viktige for kommunens arbeid med å skape en mer sirkulær økonomi; forbruk og varehandel, bygg og anlegg, ressurser fra avfall, og utviklingen av «Innovasjonsdistrikt Hovinbyen» som testarena. Vi håper at disse tiltakene til sammen vil bidra til en raskere overgang til en mer sirkulær økonomi, avslutter Sørensen.

Nye krav til energieffektivitet, ombruk, arealbruk og funksjon vil kreve tiltak av ulike slag for mye av dagens bygningsmasse. Bygg skal rehabiliteres, bygges om eller bygges på. Mange skal også demonteres.

– I alle disse tilfellene ønsker vi mest mulig informasjon om byggets geometri og materialer, i et format som kan deles og brukes av alle. For nyere bygg finnes gjerne denne informasjonen, men for det meste av bygningsmassen er ikke det tilfelle, sier seniorrådgiver Sveinung Nesheim i SINTEF.

Derfor må vi utvikle effektive metoder og verktøy som kan gi markedet god tilgang på denne informasjonen. Dette er ikke vanskelig om konstruksjonen er eksponert, men når materialer dekkes til og støpes inn, blir det en utfordring.

Tar utfordringen

– I Horizon Europe-prosjektet SUM4Re tar vi denne utfordringen. Her skal vi lage metoder for å bygge materialbanker fra det bygde miljø ved å kombinere teknologier for datainnsamling og maskinlæring for å identifisere både synlige og skjulte byggematerialer, forteller Nesheim.

– Vi vil forbedre BIM-standarden for å støtte sirkulære utfordringer. Dette skal vi gjøre ved å følge åpne standarder og sikre interoperabilitet med kommersielle databaser, forklarer han.

Forskerne skal bygge på allerede utviklede europeiske databaser. Data fra ulike kilder og plattformer skal standardiseres og integreres i digitale material- og produktpass, og slik sikre markedet tilgang på sporbar og pålitelig informasjon i samsvar med EU sitt rammeverk.

– Dette vil øke potensialet for ombruk og miljøgevinst radikalt, sier Nesheim.

Pilotbygg i Longyearbyen

Forskningen skal foregå gjennom tre pilotprosjekter. Disse er en jernbanestasjon i Jolastokieta i Baskerland, bytransformasjon i Den Haag og boligbygg i Longyearbyen på Svalbard.

– Disse er valgt ut med sikte på å identifisere utfordringer ved metodikken, for eksempel hvordan identifisere skjulte elementer og hvordan levere sekundære materialer med forbedret kvalitet, og komme frem til måter å løse dem på, sier Nesheim.

500 arktiske samfunn ligger i områder hvor tining av permafrosten i løpet av de neste tiårene gjør at det kreves inngrep for at de skal forbli beboelige. I tillegg er logistiske utfordringer med materialtilgjengelighet, leveranser og arbeidskraft og utstyrskostnader i Arktis viktige argumenter for sirkularitet og gjenbruk fra et økonomisk synspunkt.

SUM4Re skal nå hjelpe samfunnet på Svalbard med å utvikle et rammeverk for å samle teknisk informasjon om bygg som krever reparasjon, flytting, eller demontering i Longyearbyen. Store Norske Boliger skal gjenbruke 36 leiligheter (50–60 kvadratmeter) i Elvegrenda ved å bygge ny fundamentering og ombygging til god teknisk stand.

– Arktiske bygninger er hovedsakelig laget av tre, og Store Norske Boliger har potensielt mange tilsvarende prosjekter i tiden fremover, der bygningsfundamentet blir ustabilt, og der informasjon om bygningens materialer og tilstand vil være meget viktig, forklarer Nesheim.

– Prosjektet vil gi verdifull kunnskap til beslutningstakere for bygde arbeider på permafrost her og andre avsidesliggende steder, avslutter han.

For Tarkett er arbeidet med å minimere miljøpåvirkningen helt sentralt. Derfor var spørsmålet om hvor stor andel resirkulert råvare et produkt kan bestå av en selvfølge. Konklusjonen ble 65–70 prosent, hvis man fortsatt skal kunne ha kontroll på gulvets design. Utviklingsarbeidet startet med målsettingen om å skape et nytt produkt av alt iQ-materiale – uavhengig av farge – som sendes tilbake for resirkulering til Tarketts fabrikk og resirkuleringsanlegg
i Sverige.

Stort potensiale for å resirkulere mer

Neste spørsmål ble tilgangen på materiale. Tarkett anslår at bare 30 prosent av installasjonskapp kommer tilbake for resirkulering i dag. For å øke dette tallet kreves samarbeid mellom flere aktører. Eiendomsbesittere og arkitekter må beskrive resirkulering, gulvleggere må tilslutte seg ReStart® for å samle inn installasjons-kappet, og gulvleggere og entreprenører må kontakte Tarkett når et gulv skal rives ut.

– Tarkett håper at konseptet Join the Loop skal få flere til å  resirkulere i stedet for å sende materialer til forbrenning eller  deponi. Som en motivasjon vil produktet iQ Loop primært tilbys kunder som bidrar gjennom ReStart®. Mange snakker om resirkulering, men det er forskjell på materialer som kan resirkuleres og materialer som faktisk resirkuleres. Det er også forskjell på materialer som i resirkuleringen nedgraderes til andre produkter, og materiale som resirkuleres til et likeverdig gulvprodukt, sier Per Olaf Øxseth, administrerende direktør i Tarkett.

Etablert innsamlingssystem

iQ Loop ville ikke vært mulig uten innsamlingssystemet ReStart®, som bidrar til å føre produkter fra lineær til sirkulær økonomi. Gjennom ReStart® sendes innsamlingsposer ut, som deretter blir gratis hentet og transportert til anlegget i Ronneby, Sverige. Dette avgjørende samarbeidet mellom Tarkett og kundene ble inspirasjonen til kolleksjonens navn; iQ Loop.

Samarbeid med Note (design studio)

Siden materialet består av en så stor andel resirkulert råvare i ulike farger som blandes, blir resultatet grått. Kolleksjonen iQ Loop er utviklet i nært samarbeid mellom Tarkett og det svenske designstudioet Note. De har tidligere designet Tarketts fargerike vinylgulvkolleksjon iQ Surface. Det var først uvant for Note å jobbe utelukkende med fargen grå.

– Vi jobber gjerne med sterke farger. Hvis vi bruker grått, er det  vanligvis i materialer der fargen forekommer naturlig, så det  føltes først begrensende å bare jobbe med grått. Men de strenge  kriteriene ble snart en kreativ ressurs, og vi kunne fordype oss og  arbeide fokusert men bredt innenfor det grå spekteret. Det er et veldig spesielt prosjekt for oss å være en del av, da resultatet av prosjektet er noe mer enn bare produktet, at det er bærekraftig gjennom så mange ledd, sier Charlotte Ackemar, produktdesigner hos Note.

Kolleksjonen iQ Loop består av sju varme, kalde og nøytrale grå nyanser som er skapt for å fungere i alle atmosfærer og enkelt kan kombineres både med hverandre og med and iQ-kolleksjoner.

Steinull har mange funksjoner, men brukes hovedsakelig som isolasjon. Selv om Rockwool i mange år har tatt i mot steinull-avkapp fra byggeplasser, har det tradisjonelt sett oftest blitt deponert som avfall under og etter byggeprosjekter. Rockcycle, ordningen der målet er å få langt mer steinull tilbake til fabrikken i Moss for omsmelting til nye, robuste Rockwool produkter med samme gode egenskaper, er en måte å lukke sirkelen på. Isolasjonen kan resirkuleres om og om igjen.

Veidekke gjenvinner i samarbeid med Norsk Gjenvinning

Veidekke har et sterkt engasjement for å redusere den negative påvirkningen byggebransjen avgir på klima og miljø, og de har satt seg ambisiøse mål for bærekraft. En måte å redusere sitt klimaavtrykk på er ved å innføre nye sirkulære modeller og returordninger. Gjenvinning av Rockwool isolasjon er et godt bidrag til nettopp dette målet, og ved å gjenvinne steinull vil de være med på å redusere deponert avfall og i stedet omdanne avfallet til nye Rockwool produkter i byggeprosjekter.

Norsk Gjenvinning, Norges største leverandør av gjenvinnings- og miljøtjenester, bistår Veidekke i prosessen med viderehåndteringen av utsortert steinull fra byggeplassene på Ulven. Fra tømmingen av den utsorterte steinullen fra lukkede containere, til oppsamlingscontainer i egne lokaler på Ulven, til det sendes avgårde i èn forsendelse til Stena Recycling i Moss som gjør mottakskontroll og sluttbehandling av steinullen. Med den tilbudte effektive logistikken, blir prosessen mer CO2-effektiv, og kriteriene for steinullen blir opprettholdt. De nevnte kriterier er at steinullen må være tørr og ren for andre fraksjoner.

– Det er en krevende prosess å snu fra en lineær til en sirkulær tankegang, og vi er svært glade for at Veidekke, som er Norges største entreprenør, velger å ta førersetet på dette tilbudet. Vi er helt avhengige av skala for å få på plass effektive prosesser, og da er samarbeidet med Veidekke kritisk for å drive bransjen fremover og oppmuntre til å omfavne bærekraftige løsninger. Dette partnerskapet vil bidra til økt volum av steinull til materialgjenvinning, og dermed styrke vår felles innsats for en mer sirkulær og bærekraftig fremtid, sier Charlotte Koritzinsky Luisa, leder bygg- og anlegg i Norsk Gjenvinning.

Alternativene rundt gjenvinning av steinull er flere

Da etterspørselen for gjenvinning av steinullsfraksjonen stadig blir større i bransjen, har det også dukket opp flere veier mot samme mål. Veien med avfallsaktørene er allerede etablert og tilgjengelig for alle som ønsker å implementere dette i sine byggeprosjekter.

Optimera AS har et nært kundeforhold med Rockwool, og ønsker å være en viktig aktør innen gjenvinningslogistikken fremover. I de byggeprosjekter der Optimera AS er leverandør av byggematerialer, vil de kunne tilby skreddersydd logistikk rundt håndtering av utsortert steinull. Om lagringsform er i container, komprimator eller bigbags så vil Optimera kunne tilpasse logistikken. Ved at Optimera AS håndterer både leveranser kombinert med avhending av steinull vil de kunne tilby CO2- og kostnadsbesparende logistikk tilknyttet byggeprosjektet, og vil med det ta samfunnsansvar og en sterkere rolle i byggefasen.

Sirkulær økonomi i bransjen trenger disse tiltakene

I Norge er det kun 2,4 prosent av alle materialer som blir brukt som faktisk blir resirkulert, noe som er lavt. I henhold til The Circularity Gap Report for 2020 er verdens sirkularitet på vei nedover, og bransjen trenger sirkulære modeller for å snu trenden. Det er derfor viktig å ta i bruk i modellene som er tilgjengelige, prøve, erfare og lære, og ikke minst dele suksesshistoriene. Det er vesentlig å ta i bruk helsirkulære materialer som også gir mulighet for «videre liv» etter materialets endte levetid. Samarbeidet omtalt i denne publiseringen med nevnte aktører er èn av flere, viktige modeller som må implementeres i fremtiden.

– Det er mye vilje og forespørsler der ute etter gode sirkulære modeller. Det er derfor veldig godt å se at noen aktører tar steget, erfarer og deler av sine initiativer. Steinull er et fult resirkulerbart produkt, og i et slikt tilfelle må det finnes et grønt alternativ til tradisjonelt deponi. Det tilbudet ser vi øker i bransjen, og ved at slike store prosjekter som Ulven utbyggingen benytter seg av det, vil det være med på å gi en signaleffekt og positiv erfaring som bransjen kan ta seg nytte av, avslutter Håvard Sveahaugen, public affairs & sustainabaility manager i AS Rockwool.

Hvor sirkulær er den norske byggenæringen i dag?  Forskere ved SINTEF og NTNU har samlet data om bevaring, ombruk, resirkulering og tilrettelegging for senere ombruk og gjenvinning i norske byggeprosjekter.

– Målet var å kartlegge hvilke sirkulære tiltak som gjennomføres i «standard» byggeprosjekter, forteller forsker Marianne Kjendseth Wiik i SINTEF.

Forskerne brukte FutureBuilts sirkularitetsindeks, som viste at den norske byggenæringen var omtrent sju prosent sirkulær i 2023. Det er et godt stykke unna målet, som er å oppnå full sirkularitet innen 2050.

Tre scenarioer for fremtiden

Forskerne har videre sett på hvor lang tid det vil ta å nå målet om økt sirkularitet med utgangspunkt i tre ulike scenarioer.

I det første scenarioet, hvor man fortsetter som i dag, vil sirkulariteten øke med én prosent i året, og det vil ta 93 år å nå målet.

I det andre scenarioet, hvor man legger til grunn europeiske og nasjonale ambisjoner, slik de er formulert i byggteknisk forskrift og EUs avfallsdirektiv, vil sirkulariteten være rundt 27 prosent innen 2030 og 82 prosent innen 2050

Det siste scenarioet tar utgangspunkt i bransjens egne forventninger, basert på intervjuer med ulike aktører i byggenæringen. I dette scenarioet vil bransjen være 42 prosent sirkulær innen 2030 og 71 prosent innen 2050.

– Det som overrasket oss mest, var at bransjens egne ambisjoner om sirkularitet er høyere enn det dagens regelverk legger opp til, i hvert fall i et perspektiv fram mot 2030, sier Wiik.

Å følge EUs ambisjoner gir best uttelling på lang sikt. Grunnen til det er at klimamålene i norsk byggenæring er satt mot 2030, mens EU har videre mål for 2040 og 2050.

– Uansett er det et veldig godt utgangspunkt at bransjen har en så uttalt vilje til å endre seg, sier forskeren.

Usikkert datagrunnlag

Forskerne har kartlagt dagens og forventet sirkularitet på bakgrunn av statistikk, dokumentstudier, klimagassregnskap for utvalgte byggeprosjekter samt intervjuer med aktører i bransjen. Det er mye usikkerhet knyttet til datakvaliteten på grunn av mange antagelser, datahull, og et lappeteppe av ulike datakilder.

– Vi trenger mer detaljert statistikk for å få mer pålitelige resultater og for å identifisere riktige tiltak for å gjøre bransjen sirkulær, sier Wiik.

I rapporten Kartlegging av sirkularitet i bygg. Bransjestandard og fremskriving mot 2050 gir forskerne innspill til utvikling av Futurebuilts sirkularitetsindes og Grønn Byggallianses miljødashboard.

Dette er en kronikk av Jon Helsingeng, Nordensjef  i Eaton. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Både kjøpsvaner, produksjon av råvarer, forsyningskjeder og avfallshåndtering har formet forbrukersamfunnet. Det er i ferd med å endres ettersom vi lærer mer om hvordan denne tilnærmingen kan påvirke klimaet og klodens begrensede naturressurser. Nå er det viktigere enn noen gang at alle virksomheter tar grep for å drive mer bærekraftig.

I elektrobransjen opplever vi at kundene stiller stadig flere og mer detaljerte spørsmål om miljøpåvirkningen til produktene de kjøper.

At vi stilles til ansvar er uten tvil bra for kloden – men er det også bra for næringslivet?

Den helelektriske livsstilen

Elektrifisering betyr å bytte ut direkte bruk av fossile brensler som olje og gass med elektriske produkter. Da trenger vi kunder som investerer i elektriske kjøretøy, elektriske oppvarmingssystemer, og alt imellom. Elektrifiseringen er et helt sentralt grep i det grønne skiftet, der større deler av strømproduksjonen flyttes fra fossildrevne til fornybare kilder, og vi får mer lokalproduksjon fra for eksempel solceller på tak.

Både huseiere, næringsbyggeiere og eiendomsutviklere er nødt til å ta bevisste skritt i retning det grønne skiftet. Dette innebærer ikke minst hvordan den elektriske infrastrukturen i både nye og renoverte bygninger støtter ekstra belastninger og ulik strømflyt. En helelektrisk livsstil inkluderer ladere til elektriske kjøretøy, solomformere, varmepumper og systemer for energilagring i batterier – og de digitale systemene som binder dem sammen.

Dette er gode nyheter for elektrobransjen, så lenge sirkulær økonomien fortsatt vinner.

Drømmen om en grønn verdikjede

I sirkulær økonomiens verden kan produkter brukes igjen og igjen. De holdes i live så lenge som mulig gjennom reparasjon, resirkulering og gjenbruk. Men for å kunne utvikle, produsere og støtte oppunder produkter som tåler mer og kan omproduseres, må vi tenke nytt. Her blir blant annet produksjon i lukkede kretsløp ved hjelp av digitale teknikker som kan optimalisere materialforbruket stadig viktigere.

Resirkulering av produkter er imidlertid ikke nok, hele verdikjeden fra strategier for materialanskaffelse til prosesser for endt teknisk levetid må bli grønnere.

Vi må derfor ikke undervurdere omfanget av endringen det grønne skiftet krever.

Verdiskapning

Det skal godt gjøres å finne en bransje som slipper billig unna en implementering av sirkulær økonomiske strategier og prosesser. Innen elektrobransjen finnes det likevel en svært praktisk bonus som utløses på toppen av alle miljøgevinstene.

Den handler om råvarer. Mange av produktene som kreves i energiskiftet er relativt nye, og i mange tilfeller langt mer komplekse enn vi er vant til i dag. Noen er basert på svært verdifulle råvarematerialer som sjeldne metaller og mineraler. Det vil være i både samfunnets, næringslivets og forbrukernes interesse å utnytte dem og ta vare på disse knappe råvarematerialene så lenge som mulig. Dette passer som hånd i hanske i den sirkulær økonomiske agendaen.

Det er ingen tvil om at dette vil påvirke hele forsyningskjeden, i alt fra innkjøp til engroshandel og detaljhandel. Forbruket av de knappe naturressursene må naturligvis også kuttes.

Godt for planeten og næringslivet

Sirkulær økonomi er logisk for de fleste, men vi må gjøre ord til handling. Bærekraft og energiskiftet – drevet av regjeringers reguleringer og kjærkomne EU-reguleringer som Fit-for55 og RePowerEU, i tillegg til forbrukernes preferanser og ESG-investeringer i finansmarkedene – vil omforme vår verden og bedrifter på måter som vi først nå begynner å forstå.

Jeg mener at svaret på spørsmålet om energiskiftet er bra for kloden eller bra for næringslivet må være et rungende «ja, takk begge deler».

I dagens lineære økonomi kastes over 90 prosent av de 100 milliarder tonn materialer som årlig forbrukes, en praksis som ikke er bærekraftig.

Å lukke kretsløpet, hvor avfall blir omgjort til ressurs, er avgjørende. Men selv om dette representerer et viktig skritt, er det ikke tilstrekkelig. Vårt eksisterende forbruksmønster er ikke bærekraftig på lang sikt, og uten betydelige fremskritt innenfor gjenvinning, står vi i fare for å tømme jordens begrensede ressurser.

I et forsøk på å møte denne utfordringen, arbeider den internasjonale standardiseringskomiteen for sirkulær økonomi med å utvikle en serie standarder.

De tre første standardene i serien er forventet publisert i starten av 2024. De representerer et viktig skritt framover, og kommer som et svar på et stadig økende internasjonalt ønske om sirkulær økonomi.

En viktig milepæl

De tre standardene definerer viktige begreper og beskriver overordnede prinsipper for sirkulær økonomi. De beskriver hvordan alle typer organisasjoner og virksomheter kan legge om sin produksjon eller tjenesteyting i sirkulær retning, og viser hvordan graden av sirkularitet kan måles. Standardene vil bidra til å etablere et felles begrepsapparat og en felles tenkemåte innen sirkulær økonomi. Dette er nyttig for alle som vil bidra til økt sirkularitet i samfunnet enten det er myndigheter, produsenter, tjenesteytere, miljøorganisasjoner eller andre.

– Standardene vil være en viktig milepæl i overgangen mot et mer bærekraftig samfunn, der avfall reduseres og gjenbrukes, og uttak av naturressurser begrenses. Standardene vil bidra til å ruste organisasjoner overalt til å begynne å bevege seg mot sirkularitet, sier administrerende direktør i Standard Norge, Jacob Mehus.

Bakgrunn

Det omfattende arbeidet med standardene startet i 2019. Over 400 eksperter fra 81 land og en rekke internasjonale organisasjoner har deltatt. Fra Norge har vi deltatt med eksperter som representerer forskning, næringsliv, arbeidstakere og ungdomsorganisasjoner.

Veien videre

En nystartet europeisk standardiseringskomite vil ta stilling til om standardene fra ISO skal bli gjeldende som europeiske standarder. De vil da også bli fastsatt som Norsk Standard. Det kan bli disse standardene Europakommisjonen viser til som verktøy når implementeringen av Europas grønne giv (New Green Deal) skal iverksettes for fullt.

I tillegg vil det utvikles mer bransjespesifikke standarder. Prioriterte områder på europeisk nivå er elektronikk, batterier og kjøretøy, emballasje, plast, tekstiler, mat og næringsmidler, og bygg og byggevarer.

Gjennom miljøselskapet Ragn-Sells AS og teknologiselskapet Sensorita er dette et av de første byggeprosjekter i Norge der en løsning for nivåmåling i åpne containere testes ut i full drift. Tidligere har løsningen kun blitt testet i kontrollerte miljøer, med gode tilbakemeldinger.

Automatiske bestillinger uten manuelle kontroller

Tilbake i 2020 kom Jon Lille-Schulstad og Andreas Brønmo fra Ragn-Sells i kontakt med gründer Ulrikke Lien og hennes selskap Sensorita, en Oslo-basert leverandør av sensorer og programvare til avfallsbransjen. Ragn-Sells hadde et behov om å kunne måle fyllingsgrad i åpne containere på byggeplasser.

Ulrikke Lien tok utfordringen, og sammen med sine folk utviklet de sensorer som var til dette formålet. Det som gjør Sensorita sin teknologi unik, er at den ved hjelp av radarbilder og maskinlæring kan identifisere fyllingsnivået i store åpne avfallskontainere. Dette gjør det mulig for Ragn-Sells å kunne automatisere bestillingen av tømming og bytte av containere, samt lokalisere utstyret.

Nyttig for både miljøselskapet, entreprenøren og miljøet

På byggeplasser, der effektiv avfallshåndtering er avgjørende for et vellykket prosjekt, kan dette spare opp til en hel arbeidsdag hver uke. I dag brukes mye tid på å overvåke fyllingsnivå og å bestille tømminger av containere. Kyrre Sletteberg som er Driftsleder i AF Gruppen sier det er spennende å være med på testing av ny teknologi. Han ser for seg at det kan frigjøre tid som går til overvåking og bestillinger.

Ved å utnytte teknologien til Sensorita samles det inn nye innsikter som bidrar til at Ragn-Sells kan tilby helt nye tjenester i markedet. Ragn-Sells kan nå snakke om kapasitet til kunder istedenfor bare en container som kan fylles. Ved å redusere andelen overfylte containere bidrar det til mer effektive, tryggere anleggsplasser og mindre feilsortering, noe som er bra for alle parter. For Oslobygg er det viktig å kunne sammenligne data og informasjon på tvers av byggeprosjektene. I tillegg er dette miljøvennlig i den forstand at man heller ikke henter halvfulle containere og unngår unødvendig transport.

Godt samarbeid

– Vi er svært glade for å kunne bidra med vår avanserte teknologi til et viktig prosjekt som Tøyenbadet. Ved å automatisere avfallshåndteringen kan vi bidra til å øke effektiviteten og å redusere kostnadene for byggeprosjektet. Vi ser frem til å fortsette og å utvide samarbeidet med Ragn-Sells innenfor avfallshåndtering, sier Ulrikke Lien, gründer og daglig leder i Sensorita.

Digitaliseringsansvarlig i Ragn-Sells, Andreas Brønmo istemmer:

– Samarbeidet med Sensorita passer perfekt med vår målsetning om å tilby innovative avfallshåndteringsløsninger. Vi ser en stor mulighet til å øke kundenytte og å spare tid hos våre kunder ved å automatisere bestillingsprosessen rundt avfallshåndtering. Samtidig ser vi at dette kan redusere mengden overfylte containere, som igjen bidrar til bedre sortering og redusert HMS-risiko på kundens arbeidsplasser og for våre sjåfører.

– Videreutvikling av løsningen kan bidra til at vi sikrer renere materialer, og etter hvert utvikler nye tjenester til markedet, det må vi om vi skal over til et mer sirkulært samfunn, avslutter Brønmo.

Vinnarane blei kåra av Statsbyggs eigen jury etter innstilling frå Fakultetet for kunst, musikk og design ved UiB. Formålet med Statsbyggs studentpris er å stimulere til eksperimentelle og nyskapande studiar av interiørarkitektur blant framtidige generasjonar interiørarkitektar. Fakultetet nominerte i år tre studentar til prisen.

Statsbygg har som eit av fleire strategiske mål å skape meirverdi for brukarane og samfunnet, og levere berekraftige løysingar. Sørleg når det gjaldt berekraft synest juryen at alle året sine kandidatar bidrog med sine oppgåve og tematikk.

Sirkulær økonomi

Kristine Matland blei tildelt Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SIRKULÆR».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Med bakgrunn i innovative konsept for ombruk og eit svært omfattande analysearbeid leverer Matland eit vel gjennomført eksperiment til å utforske løysingar som fremjar overgangen til sirkulær økonomi i praksis.

Prosjektet «Sirkulær» bruker bygningsmassen som ein materialbank og utforskar arbeidsmetodar som tek utgangspunkt i det allereie eksisterande. Matland viser i prosjektet sitt ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.

Sirkulære prinsipp

Njål Thunold Hatteberg fekk Statsbyggs studentpris for interiørarkitektur for prosjektet «SVINN».

Arkitektur- og byggebransjen blir oppfordra til å finne strategiar som reduserer behovet for nye materialressursar òg gjennom endringar i sine design-, prosjekterings- og produksjonsprosessar. Hatteberg har overtydd juryen med å ta opp denne utfordringa på ein eksperimentell måte. I oppgåva viser han både korleis produksjonen kan designast for å minimere svinnet, og at svinnet kan bli utgangspunkt for nye produkt, for eksempel at lampeskjermar kan lagast av trespon ved hjelp av bindemiddel. Oppgåva viser at det er mogleg å skape innovative løysingar for møbel- og produktdesign som både er estetisk tiltalande og miljøvennlege.

Prosjektet «Svinn» eksperimenterer med korleis sirkulære prinsipp kan brukast i produksjonslinja. Hatteberg viser ein svært gjennomarbeidde, heilskapleg, og analytisk tilnærming, og juryen er imponert over engasjementet og arbeidet som er lagt inn i oppgåva.

– Det offentlige og private trenger mer veiledning i hvordan de skal oppfylle bærekraftskrav. Det er nøkkelen til å få det til. Å forstå det og ha kunnskap om det, skaper også vilje, sier Ragnhild Lunner.

Roser rapport

Lunner er advokat i Føyen, der hun jobber med offentlige anskaffelser og innkjøp i entrepriseavdelingen. Nylig kom Direktoratet for forvaltning og økonomistyring med rapporten «Sirkulær økonomi i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen - Kartlegging av status», skrevet av Deloitte. Lunner mener rapporten har en rekke gode poeng.

– Rapporten stemmer overens med mange av erfaringene jeg har gjort. Den går grundig til verks og har analysert mange ulike forhold knyttet til sirkulær økonomi i byggebransjen. Den identifiserer en rekke utfordringer som det må jobbes med for å nå de politiske målene, sier Lunner.

Mer enn to millioner tonn årlig avfall

I rapporten står blant annet følgende:

«I EUs veikart for en sirkulær økonomi er bygg- og eiendomsnæringen én av syv prioriterte områder for utvikling i sirkulær retning. Aktivitet fra norsk byggenæring genererer over to millioner tonn avfall årlig, hvilket illustrerer bransjens sentrale rolle i omstillingen mot en mer sirkulær økonomi. (...) De siste 50 årene har verdens materialbruk firedoblet seg, og samtidig går 90 prosent av alt utvunnet materiale tapt. Fortsetter vi slik vil global uthenting av materialer overstige 170 gigatonn innen 2050.»

Behovet for en stor omstilling er stort. På flere felt har det allerede skjedd mye, særlig knyttet til byggeplasser, der de ifølge Lunner er langt fremme på elektrifisering av maskinparken, avfallshåndtering og mer klimavennlige materialer.

– Ofte er entreprenørene mer innovative enn byggherrene klarer å forutse, sier Lunner.

Strengt regelverk

Men hvordan skal man sikre mer sirkulær økonomi i byggebransjen, som står for enorme utslipp hvert år? Hvilke utfordringer finnes? I rapporten trekkes blant annet økonomiske forhold, regelverk, logistikk og manglende marked for gjenbrukte byggematerialer frem. Sistnevnte er ett av punktene med størst forbedringspotensial, mener Lunner. Ombruk er i teorien et avgjørende element i sirkulær økonomien, men i praksis er det vanskelig.

– Det er mange som vil, men som ikke får det til. Regelverket er veldig strengt. Jeg ble overrasket over at Plan- og bygningsloven, som er veldig relevant, til tross for at den ikke er en miljølov, for eksempel kan bidra til å vanskeliggjøre rehabilitering fremfor nybygg. Mange ønsker også å gjenbruke materialer fordi det har stor betydning for livssykluskostnaden til bygg. Men leverandører og entreprenører har ikke et fullverdig marked for å kjøpe gjenbrukte materialer. Det mener jeg det offentlige har et ansvar for å legge til rette for, sier Lunner.

Lunner etterlyser en veiledning fra det offentlige. På overordnet nivå er det kunnskap det er mest behov for. Også her bør det offentlige kjenne sin besøkelsestid.

– Offentlige innkjøpere og byggherrer vil gjerne belønne ombruk, men er usikre på hvordan. Vi har et kunnskaps- og markedshull som må fylles, og mulighetsrommet må økes, sier hun.

Belønne miljøtiltak

I rapporten trekkes følgende punkter fram som barrierer i den sirkulære økonomien:

• Kultur- og kompetansebaserte utfordringer
• Økonomiske utfordringer
• Markedsutfordringer
• Strukturelle utfordringer

I mange tilfeller handler det altså ikke om praktiske utfordringer, men at det koster. At det tar tid. At noen synes det er vanskelig å sette seg inn i.

– Man kan ikke vente på at utvikling skjer av seg selv. Det kommer stadig nye føringer knyttet til bærekraft og livssyklusprosjekter fra EU og myndighetene. Samtidig har jeg troen på veiledning og valgfrihet. Å belønne miljøtiltak er ikke det samme som å stille krav. Man må jobbe aktivt, og da trengs det kunnskap. Og de som tar hensyn til miljø, får positiv oppmerksomhet, avslutter Lunner.