Select Language
English- French
- German
- Italian
- Spanish
– 80 prosent av bygningsmassen som kommer til å stå i 2050 er allerede bygget. Vi må ha et bærekraftperspektiv, med fokus på å rehabilitere fremfor å bygge nytt, sier viseadministrerende direktør Kim Kr. Nordli i Boligbyggelaget Nord, Bonord.
Bonord forvalter rundt 13.000 boliger gjennom 430 boligselskaper, og er den største private eiendomsforvalteren i Nord-Norge. De har nær 90 ansatte fordelt på 30 selskaper i konsernet. Antall medlemmer er 26.000.
Mens man tidligere har flikket litt nå og da, er Nordli opptatt av at boligselskapene de forvalter tar helhetlige løft fremover. Han viser til flere grønne prosjekt blant Bonords boligselskaper.
Først ut var Krokelva borettslag, som var ferdig rehabilitert våren 2022. Prosjektet var det første i Norge som fikk grønt rehabiliteringslån fra DNB.
Kim Kr. Nordli, viseadministrende direktør i Bonord. Foto: Marius Fiskum
– I hovedsak dreide denne rehabiliteringen seg om etterisolering, utskifting av vinduer og tilførsel av balansert ventilasjon. Gammel bygningsmasse er i ofte ikke tett, så effekten av å være nøye med tetting av vegger er stor. Alle materialer som er benyttet har lang levetid. Kombinasjonen royalkledning og plater har tilført estetiske kvaliteter, og gir på samme tid en vedlikeholdsvennlig fasade, sier Nordli.
Hver femte bolig i Norge er bygget av norske boligbyggelag. Det gjør at de har et særskilt ansvar for å ha fokus på sirkulær økonomi, og kan spille en stor rolle i å nå målene i Parisavtalen, mener Nordli. Sammen med samarbeidspartnere er Bonord i gang med eller vurderer flere tiltak for gjenbruk og ombruk i rehabiliteringssammenheng.
– En rekke tiltak kan gjøres uten stor organisering. Hvis vi skal skifte ytterdører i 200 enheter, ville de tidligere kanskje blitt flis. I stedet kan disse dørene ombrukes til for eksempel byggeplassdører til en brøkdel av prisen, i stedet for at de kjøper nytt. OSB-plater, som legges slik at tunge kjøretøy ikke ødelegger bakken, kan brukes om igjen. Et av borettslagene våre solgte betongheller på Facebook. trevirke, for eksempel, kan gjenbrukes til utlekting om det er i eget prosjekt, sier Nordli.
I et eksisterende prosjekt kan man ombruke endel materialer mer knirkefritt. Men veldig mye i et byggeprosjekt går til kverning, og blir ikke redistribuert. Nordli mener mye av grunnen er et lovverk som ikke henger med i tiden.
– Byggebransjen kalles ofte 40-prosent-bransjen på grunn av utslipp, energiforbruk og avfall. Min erfaring er at eiendomsutviklere og entreprenører ønsker å bidra til det grønne skiftet. Utfordringen i ombrukssammenheng er at lovverket ikke følger virkeligheten.
– På hvilken måte?
– Det finnes få gode systemer som gjør at man kan kjøpe noe brukt og bruke til nye prosjekt. Skal man for eksempel føre inn en brukt komponent i et nybygg, må man ha dokumentasjon på produktet. Noen må jo ha ansvaret med tanke på reklamasjon og levetid. Hvis man ikke har denne dokumentasjonen, kan det naturligvis ikke brukes. Per i dag er det for vanskelig å skaffe dokumentasjon.
– Hva må til?
– Klyngen Proptech Innovation i Bergen, der vi også er med, har et superspennende prosjekt nå, der de utvikler et system som kvalitetssikrer alle ledd i verdikjeden knyttet til ventilasjonsrør. De har begynt å knekke koden. Jeg har troen på at lovverket følger etter, men det går for tregt. Også andre aktører holder på med spennende ting. I kjølvannet av at sirkulærtankesettet stadig griper om seg, dukker det opp en rekke spennende «start ups».
Enkelte av Bonords rehabiliteringsprosjekt har hatt opp mot 68 prosent energibesparing. Snittet er rundt 40 prosent.
– Nord-Norge har vært forskånet for høye strømpriser, men fra 2027 er kraftoverskuddet i nord brukt opp. Vi må tenke helhetlig, og se på alternative energibærere, slik at når vi kommer til 2027 har vi løsninger på solcelle, brønnvarme og kanskje også vind, sier Nordli.
Et av de seneste prosjektene til Bonord er Øvre Kroken, et clusterprosjekt med fire bygg i hver og rundt 470 enheter. Der bygges det 450 kvadratmeter med solcellepanel i clustrene, i tillegg til at det bores rundt 128 brønner. Dermed vil strømkostnadene bli vesentlig lavere for andelshaverne.
– Øvre Kroken er et nybyggsprosjekt som bygges etter BREEAM Very Good. BREEAM gir oss et rammeverk for å ha fokus på optimalisering av det miljø og klimamessige gjennom hele byggefasen, avslutter Nordli.
Riktig vedlikehold og drift, kostnadskontroll og energiforvaltning er noen av utfordringene eiendomsbransjen står overfor. Gjennom et unikt samarbeid mellom Lett-Tak Systemers ekspertise innen takvedlikehold og Inoteks spesialisering innen energi- og tilstandskartlegging, vil de bidra til en enklere hverdag i bransjen.
Morten Øien, service- og ettermarkedsansvarlig i Lett-Tak Systemer, forklarer at det kan føles krevende for byggforvaltere å sikre at bygningene er i god stand og fungerer optimalt, spesielt når det gjelder eldre eller komplekse bygninger.
– Å opprettholde bygningens kvalitet samtidig som kostnadene må holdes under kontroll, oppleves nok ofte som en utfordring, sier han.
– Nettopp derfor er regelmessig takettersyn så viktig. Dette gir en trygghet for å forhindre større skader på taket, samt de økonomiske konsekvensene dette kan medføre.
I samarbeidet kartlegger og termograferer Inotek byggets klimaskjermer ved hjelp av drone, og identifiserer avvik og lekkasjer som påvirker energiforbruket og takets tilstand. Fredrik Rist, daglig leder i Inotek, påpeker at Inotek sannsynligvis er det eneste selskapet i Norge som analyserer og rapporterer feil og mangler ved klimaskjermen til et tak på denne måten.
– Den termografiske energi- og tilstandskartleggingen gir en rask og nøyaktig analyse av takets tilstand. Vi presenterer funn og avvik i en egen rapport, gir et anslag over eventuelle energitap, og anbefaler tiltak for utbedring av feil og mangler. Rapporten blir dermed et viktig støtte- og beslutningsgrunnlag for eiere, forvaltere og de som drifter bygget, forklarer han.
Basert på analysen og rapporten fra Inotek, utbedrer Lett-Tak eventuelle skader. Ved å dele sin fagekspertise vil Inotek og Lett-Tak Systemer tilby en sømløs og kostnadseffektiv løsning for vedlikehold og reparasjon. Serviceavtalene skal skreddersys etter kundenes behov og gi økonomisk forutsigbarhet.
– Dette skal gi kundene trygghet og kontroll over sine eiendomsinvesteringer, samtidig som det vil bidra til å bevare eksisterende bygningsmasse og redusere miljøbelastningen, forklarer Rist.
Begge selskapene har et tydelig fokus på sirkulær økonomi og bærekraftige løsninger, og gjennom samarbeidet ønsker de å bidra til å redusere materiell- og ressursforbruket. Med godt vedlikehold av tak vil byggenes levetid forlenges, konfliktnivået i forsikringssaker dempes, og verdiene i regnskapene øke.
Tommy Nilsen, salgs- og markedssjef i Lett-tak Systemer, gleder seg til det nyskapende samarbeidet:
–Vi deler samme visjon om å drive bransjen fremover med bærekraftige løsninger, uttaler han fornøyd.
Innkjøp i byggsektoren står for ca 15 prosent av Norges totale klimafotavtrykk eller cirka 13 millioner tonn CO2-ekvivalenter (tall fra Asplan Viak og Steen-Olsen, hentet fra Menon Economics rapport for Samfunnsøkonomisk Analyse fra 2022). Det ligger altså et enormt potensiale for å redusere utslipp i bransjen, men det krever gode systemer som er enkle å ta i bruk slik at flere drar i samme retning.
Mustad Eiendom og Höegh Eiendom har mange av de samme ambisjonene og verdiene når det kommer til sirkulær økonomi, og har allerede delt materialer fra vasker og toaletter til dører.
– Det er alltid fint å samarbeide med en fremoverlent aktør som ser verdien av ombruk og er flinke til å tilgjengeliggjøre og dele kunnskap knyttet til sirkulære løsninger, sier Jennifer Lamson fra Höegh Eiendom.
Ombruk er en konkurransefordel av tre grunner, mener Lamson og meddeler:
Også Mustad Eiendom tar ombruk på alvor. Fredrik Haukland-Flom har vært ansvarlig for å etablere Mustad sitt 450 kvm. store ombrukslager som tar inn det meste av ombruksvarer, både byggematerialer og inventar. På ombrukslageret på Lilleaker har Mustad Eiendom tilrettelagt for arbeidsplasser gjennom Oslo Produksjon og Tjenester (OPT). En arbeidsmarkedsbedrift som sysselsetter folk som faller utenfor arbeidslivet. På Mustad ombrukslager jobber det en arbeidsleder og to personer på tilrettelagt arbeid.
– Vi så etter et godt digitalt system som kunne hjelpe oss å få bedre oversikt over ombruksmaterialer vi tar inn og som går ut, ekstern / intern booking av materialer og verdi på materialene. Det var et pluss at vi samtidig fikk hentet CO2-tall og at Loopfront kan generere excel-rapporter. Hvis vi også kan inspirere andre til å bli mer sirkulære er det vinn-vinn på andre fronter, sier Fredrik Haukland-Flom fra Mustad Eiendom.
– Utfordringen til ombruk er at vi ikke alltid klarer å finne riktige materialer til riktig tid og sted. For å få mer fart på ombruk i byggbransjen så trenger vi en one stop shop for alle behov. Jo flere som hekter seg på systemer som Loopfront, jo lettere blir det å finne riktig ombruksvare. Målet er å bli mer sirkulær og gjøre ombruk til konkurransekraft. Det er også i tråd med taksonomien, og gå over til mer sirkulære løsninger, sier Jennifer Lamson fra Höegh Eiendom.
Både Mustad Eiendom og Höegh Eiendom har valgt Loopfront for å få oversikt over ombruksmaterialene. Loopfront har vært først ute i Norge med å opprette en digital ombruksplattform for byggenæringen. Selskapet tilbyr et digitalt verktøy for ombruk av byggematerialer og inventar. Her kan kunder enkelt registrere sine ombruksvarer og samtidig få oversikt over varenes CO2-utslipp. Tall hentet ut fra tjenesten viser at enkelte kunder av Loopfront gjør store besparelser, som opptil 800 kg redusert avfall per dag og ca NOK 1 000 000 i besparelse per måned, og det kun innenfor sitt eget lukkede system. Til sammen håndterer Loopfronts kunder materialer med en samlet verdi på rundt 160 millioner NOK i plattformen.
Loopfront ønsker å motivere flere eiendomsaktører til å ta del i det sirkulære systemet, gjennom å skape mer synlighet rundt ombruk og ved å effektivisere tjenesten ytterligere for sine kunder. Dette gjør de blant annet gjennom å automatisere rapporteringen av økonomiske og miljømessige besparelser.
– At store byggaktører ikke bare registrerer materialer, men også kan samarbeide via våre tjenester og redusere utslipp sammen, er helt fantastisk!
Jo flere som tar del i det sirkulære skiftet, jo enklere vil det bli å øke ombruk i hele byggsektoren, avslutter Knut Sverre Westby i Loopfront, som er godt fornøyd med ringvirkningseffekten av deres tjenester.
Etter som fossile brensler er byttet ut med fossilfrie alternativ, er direkte utslipp fra forbrenning direkte på eiendommene mer eller mindre faset ut. Hvis bygningene skal bedre sine klimagassregnskap ytterligere, må utslippsreduksjonen skje utenfor bygget.
– Det er spesielt produksjon av byggematerialer, men også utslipp fra maskiner og utstyr på byggeplassene, som er vesentlige utslippskilder, sier Lars Petter Bingh, avdelingsdirektør for miljø og klima hos Statsbygg.
Ofte bedre å bevare enn å bygge nytt
En enkel sirkulær løsning er å bruke den allerede eksisterende bygningsmassen til nye formål, i stedet for å rive og bygge nytt. Å oppgradere denne eldre bygningsmassen, slik at den får mer energieffektiv bygningskropp og ny energiforsyning, er en enkel klimavennlig løsning.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
Graden av sirkularitet øker enda mer hvis eksisterende materialer og komponenter, som fortsatt er funksjonelle, tas vare på etter at de er demontert. I stedet for å kaste panel, fliser og lysarmatur, kan dette selges eller gis bort, hvis man ikke skal ombruke det i nye prosjekt selv. Dette gjør Statsbygg når de rehabiliterer Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda.
– Der har ombrukskartlegging ledet til ombruk av en rekke deler av bygningen, og vi solgte eller ga bort bygningskomponenter som vi ikke hadde bruk for selv, sier Bingh.
Ombruk av brukte materialer reduserer behovet for å produsere nytt. Det betyr mindre ressursbruk, og mindre klimagassutslipp. Samtidig kan eldre, men fortsatt brukbare materialer tilføre det nye prosjektet en touch av «sjel».
– Ombruk vil aldri kunne erstatte nye byggematerialer, men hypotesen er at det kastes altfor mye som kunne vært brukt videre. Statsbyggs funn ved Hans Strøms hus ved Høgskulen i Volda, bekrefter dette. Dersom vi systematisk demonterer skånsomt for at andre bygninger kan benytte dette til ombruk, kan vi redusere avfallet betydelig, sier han.
Hvis brukte bygningsmaterialer og komponenter skal demonteres, lagres og klargjøres for ny bruk, er digitalisering helt essensielt for at dette ikke skal bli logistikkmessig fullstendig uoversiktlig. Det må finnes oversikt over hvilke materialer som inngår i en bygning, og hvordan de ulike komponentene er montert og innfestet. Gode markedsplasser for kjøp og salg av materialene som er i så god stand at de kan brukes på ny, må tas i bruk.
Ifølge Bingh vil digitalisering også bidra til å redusere klimagassutslippene.
– Verktøy som gir god styring med klimagassutslippene i prosjektet er viktig for å lykkes med å gjennomføre ambisjonsnivået et gitt prosjekt opererer med, sier han.
Disse verktøyene må vise klimaeffektene som prosjekterings- og innkjøpsvalgene man tar, får.
Mange i byggebransjen ønsker å bedre klimagassregnskapet for sine bygg. Skal det være realistisk må prosjektene gå i pluss. Bingh har ikke noe endelig svar for hvordan økt innslag av sirkulær økonomi i byggebransjen kommer til å slå ut i kroner og øre. De erfaringene han har sett så langt, er at man på bygningskomponentnivå sparer penger på å få en brukt byggevare i stedet for en ny. Samtidig øker kostnadene med det manuelle arbeidet som demontering og montering av brukte byggematerialer krever.
Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring
– Utfordringen blir å få dette til å gå i balanse. Økt volum vil sannsynligvis redusere kostnaden ved arbeidet per enhet. Økt innslag av automatisering i arbeidsmetoder vil også bidra til at det økonomiske regnestykket kommer ut i pluss, tror han.
Byggebransjen bytter allerede ut maskiner og utstyr fra fossile til fossilfrie varianter. Den utviklingen mener Bingh bør fortsette. Samtidig må byggene bli mer gjerrige i energibruken.
– Full energioppgradering ved rehabilitering av eksisterende bygg, er viktig for å utløse potensialet for energieffektivisering som ligger i bransjen, sier han.
Byggene bør også i større grad produsere energi selv. Et eksempel på det er nybygget K2 som er del av Høgskulen på Vestlandet i Bergen. Ved hjelp av solceller på taket produserer det mer energi enn bygget trenger til egen drift.
– Bygget ble oppført med lavt klimaavtrykk og oppnådde BREEAM-excellent-sertifisering, sier han.
Kompetanse et sentralt. God planlegging må til for å sikre at man tar i bruk de rette tiltakene som sikrer at dette bygget holder seg innenfor sitt laveste mulige nivå for klimagassutslipp. Det spenner fra materialvalg i konstruksjonen, mengde materialer brukt, utførelse under selve byggeprosessen, til detaljer som dimensjonering av ventilasjonsanlegg og mengde gulvbelegg. For å nevne noe.
– Material- og konstruksjonsvalgene man tar for de ulike delene av bygningen, er avgjørende for om bygningen får et lavt klimagassavtrykk, sier han.
SE BLADARKIV