– Tak bør og kan brukes til mindre parsellhager, rekreasjonsområder, som fellesarena for bygget, med innslag av alt fra betongheller, singel eller elvegrus, blomsterkasser, gress, sedum, mindre busker, matproduksjon med mer. Mange vil gjerne også kombinere slike funksjoner med egen energiproduksjon fra solcellepaneler. Alle grønne tak er i tillegg stort sett alltid fantastisk pene, enten de er store eller mindre, med sedum eller torv. Dessuten gir de ofte økt biologisk- og biotopisk mangfold på taket, sier Nordseth som er sjef for teknisk salg hos blåtakprodusenten Protan.

Flere funksjoner krever mer av tak

Bjørn Nordseth presiserer at det i tillegg er økt behov for nedbørsforsinkende løsninger for takmembraner, som kan skaleres opp når det trengs.

– Men alle disse funksjonene stiller utvidete, og nye strenge krav til takbelegg. Her er det om å gjøre å holde seg oppdatert på typer løsninger og produkter hos produsenter, SINTEF, TG og Takprodusentenes forskningsgruppe (TPF), sier han.

Selv om de fleste nyere bygg kan dokumentere egenskaper for snølast, er det ikke sikkert at større, ekstra installasjoner kan plasseres på taket.

– Alt vil medføre endringer i laster med påfølgende fare for bygget i en eller annen form. Et eksempel kan være at tilleggsisolasjon kan medføre dårligere avsmeltning og avrenning. Igjen kan det føre til at mer snø blir liggende på taket som ikke er konstruert for denne lasten og vekten, sier han.

Sedum er en lettere masse

Derfor kan det å etablere et grønt tak med lette masser, slik som sedum, medføre en minimums lastøkning på 40 til 60 kilogram.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Ved å skifte til et nytt takbelegg med systemkomponenter som har de økte kvalitetene for også å ivareta stående vann, kan taket ofte bygges om til et fordrøyende tak. Ved korrekt prosjektering går ikke dette ut over lastkapasiteten eller bæreevnen i konstruksjonen, sier han.

Bjørn Nordseth sier det likevel er kritisk for løsningen at det benyttes produkter som har dokumenterte egenskaper, utover å være tette.

– Det er absolutt ikke bare å benytte standard produkter og å «tette» et sluk som gir en tilleggsfunksjon. Dette må prosjekteres etter hvilke mengder vann som treffer taket. Det er ikke antall lag, men takbeleggets forsterkede kvalitet ut over standard løsninger som gir deg det du er ute etter, sier han.

Livstidsløp og elektrifisering av produksjon

For å redusere klimagassutslipp vil det være nødvendig å se på forbruk fra vugge til grav, påpeker Nordseth. Han mener det jobbes for lite målrettet med blant annet installasjons- og bruksfasen helt til endt levetid.

– Husk at valget entreprenørene foretar i dag, det skal alles barn og barnebarn håndtere om 30 til 60 år, sier han.

Fremdeles benytter mange propangass til sammensveising av takbelegget, i 2021, minner han om.

– Men det finnes flere europeiske produsenter som benytter og har benyttet elektrisk teknologi for sammensmelting under installasjon i over 50 år, sier han.

Protan har i mange år resirkulert eget avkapp ved sin fabrikk i Lier. Fabrikken benytter seg av andres restprodukter i produksjonen. Selskapet er også med i den europeiske ordningen for resirkulering av gamle takbelegg; Roof Collect.

– Det er viktig å tenke på om ditt valg av takbelegg medfører avfallsbelastning i deponier, eller om det tas inn i gående produksjon for gjenbruk. Hva om produsentene la til rette for og tok materialene tilbake etter endt levetid? I form av en panteordning, sier Bjørn Nordseth.

NVE: Overvann gir flere kostbare skader

Overvann er en viktig årsak til de økte skadeutbetalingene på grunn av vannskader, forteller Knut Magne Møen, senioringeniør, for Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE).

– Årsakene «Ytre påvirkning» og «Drenering» i Vannskadestatistikk (VASK) fra Finans Norge, indikerer at overvann er en viktig årsak til skadeutbetalingene. Antagelig forårsaket av nedbørrelatert vanninntrenging. Mange tettsteder i Norge ligger nederst i nedbørfeltet og er sårbare for økning i korttidsnedbøren, sier Møen.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

Klimaprojeksjoner viser at vi kan forvente økt temperatur og nedbør i de fleste sesonger i hele landet. Knut Magne Møen forteller at flere studier viser at ekstremnedbøren vil øke mer en middelnedbøren, både i intensitet og frekvens. En slik økning kan skape flere hendelser med flom og oversvømmelser.

– Det er et problem at tradisjonelle rørsystemer som overvann har blitt ledet til, ofte er i dårlig tilstand. I tillegg er det mangel på kapasitet flere steder i Norge. Dessuten avsettes det ikke nok areal til åpen og mer naturbasert håndtering av overvann. En slik type håndtering ville gitt nødvendig plass til vann i byer og på tettsteder, sier han.

Flerfunksjonelle tak, som også skal kunne håndtere økte nedbørmengder, er derfor en viktig del av den nye, grønne strategien til Oslo kommune. I 2019 kom også en ny handlingsplan for håndtering av overvann i hovedstaden.

– Grønne tak kan forsinke avrenning etter regn og snøsmelting, slik at toppene blir lavere. Dette kan bidra til å unngå skader fra overvann, sier Møen.

Vega Scene: 90 prosent reduksjon i spissavrenning

NVE har ikke analysert alle målingene fra Vega Scene i Oslo enda. Men en enkelthendelse i august i 2020, viste at reduksjonen i toppen av avrenningen var nær 98 prosent i momentan-intensitet, forteller Møen.

– Den dagen kom 20 mm nedbør i løpet av 15 minutter, etter mange dager med tørt vær, sier han.

I juli 2021 var været annerledes: På grunn av en del dager med småregn, inneholdt det grønne taket allerede en del vann.

– Målinger vi tok da, under en litt kraftig regnbyge med 10 mm nedbør, ble reduksjonen i spissavrenning om lag 90 prosent. I tillegg kom spissavrenning 20-30 minutter etter spissnedbør, sier han.

Knut Magne Møen forklarer at spissavrenninger er den høyest observerte avrenningen, målt i liter per sekund. Ofte er det høy spissavrenning som fører til skader i byområder, fordi rørsystemene ikke har kapasitet til å lede bort store mengder vann på kort tid.

– Reduksjonen i spissavrenning fra taket er beregnet ut fra forenklede antagelser. Vi antar at dersom taket ikke var grønt, ville den målte nedbøren nå avløpsrøret innen 1 minutt. Vi sammenligner dette med faktiske målinger av avrenning i røret som leder overvann ned fra taket, sier han.