– Mange kartlegginger gjort i bransjen, for eksempel Digitalt veikart, viser at andre bransjer har kommet lenger enn byggenæringen når det gjelder digitalisering. Og det er egentlig veldig synd, siden dette er en bransje med stort potensiale når det kommer til å bli mer digitale. Dette kan gjøre at man får hjelp til å bli kvitt gule lapper og Excel. De ville nemlig blitt mer selvbetjente, og det kjenner jeg meg ganske sikker på at de ønsker, sier avdelingsdirektør for digitale tjenester og produkter i Direktoratet for byggkvalitet, Kari Befring Bjørnstad.

Foto: Bjørn H. Pettersen

Hun mener at digitalisering vil bidra til større effektivitet, og har et ønske om at bransjen tar grep for å gjøre hverdagen enklere og i større grad selvbetjent.

– De aller fleste ønsker seg en enklere og aller helst en mer effektiv hverdag. Økt digitalisering, og da særlig med fokus på å skape gode grunndata – for eksempel i form av produktdata som er enhetlige og til å stole på, vil gi mye av begge deler. Vi kunne jo ha latt oss inspirere av Biltema, hvor man kan taste inn registreringsnummeret på bilen sin for å få opp relevante resevedeler. Jeg er sikker på det finnes mange områder hvor bransjen kunne gjort noe sånt, og gjort valgene man må gjøre enklere, mer effektive og selvbetjente.

Fagdirektøren forteller at det er gevinster ved å ta i bruk digitale søknadsløsninger, men at det fortsatt er mange som ikke har tatt i bruk tjenestene som markedet tilbyr.

– Men selv om det kanskje kan oppleves som et stort løft for mange, er det vel verdt investeringen å satse sterkere på digitalisering. Vi har over flere år nå arbeidet med digitalisering av byggesaksprosessen, og over halvparten av de proffe har tatt ut gevinster ved bruk av vår tjeneste for digital nabovarsling og kontroll av søknaden før innsending til kommune. Det er imidlertid mange profesjonelle søkere som enda ikke har tatt ut gevinstene av å bruke de nye tjenestene i markedet, og jeg anbefaler dem å ta en titt på søknadsløsningene som nå er tilgjengelig.

Endringer i større grad kan være vanskelig å få på plass: Mange kan være skeptisk til å endre sin arbeidsmåte og slike menneskelige aspekter, kan legge en demper på digitaliseringsarbeidet.

– Det virker som om de store bedriftene i alle fall satser på mye tid og krefter på digitalisering, men undersøkelser viser at de har en tendens til å gjøre det alene og ikke i samarbeid med andre. En ting er hva som er teknisk mulig, men det kan være vanskelig å få på plass hva dette betyr i praksis. De menneskelige aspektene ved endring er lett å undervurdere. I en travel hverdag kan det være gode grunner til å være skeptisk til å gjøre store endringer i måten man jobber på: Det viser seg at det kan være en bremsekloss i digitaliseringsarbeidet, og gjør det desto vanskeligere i en fragmentert bransje, slår hun fast. Men det er på ingen måte umulig, det tar bare litt lenger tid i starten. Det er spennende tider for oss som er opptatt av digitalisering, og med utålmodigheten vi kan spore i bransjen, tror jeg det vil skje store endringer på sikt, legger hun til.

Norske startups har et stort potensial

Til tross sterke omsetningstall, har produktiviteten i næringen falt eller vært uendret i mange år. I 2016 var arbeidsproduktiviteten, nesten 10 prosent lavere enn nivået i 2000. Til sammenligning har arbeidsproduktiviteten i øvrige næringer i Fastlands-Norge økt med rundt 30 prosent i samme periode. Digitalisering har spilt en avgjørende rolle for produktivitetsveksten i øvrige næringer, og en rapport fra EU-kommisjonen peker på en korrelasjon mellom digitaliseringsgrad og produktivitet, forteller Christoffer Hernæs, direktør for Skanska Digital.

Foto: Skanska Norge

– Finansbransjen har gått foran, og kan vise til en høyeste produktivitetsveksten i Fastlands-Norge. Mye av dette kan forklares med økningen i digitale kanaler og overgangen fra betjente kontorer til selvbetjening på nett. Denne effekten har ikke vært mulig å oppnå i bygg- og anleggsbransjen, da vår bransje er bundet fysisk til vår produksjon, påpeker Hernæs.

Han forteller at der den foregående digitaliseringsbølgen i stor grad handlet om selvbetjente løsninger på nett og mobil, gjør nå fremveksten av sensorteknologi, høyhastighetsinternett og konnektivitet, utbredelsen av digitale enheter blant fagarbeiderne og modenheten til maskinlæring og bruk av store datamengder, det mulig å tenke storstilt digitalisering – også i en bransje som bygg- og anlegg.

På samme måte som at en perfekt storm av endringer gjorde at bransjer som media og bank/finans, til tross allerede høy digitaliseringsgrad, stod foran et teknologisk paradigmeskifte for snart ti år siden, er det sannsynlig at det denne gang er tradisjonelle industrier, herunder også bygg/anlegg som står foran en omfattende digital transformasjon.

– I tillegg til en allerede svak produktivitetsvekst, stadig større og mer komplekse prosjekter, økende råvare- og energipriser, står bygg- og anleggsbransjen, med 15 prosent av klimagassutslippene i Norge foran en avgjørende omstilling for å nå våre klimamål, sier Hernæs.

– Skanska har satt seg som mål å være klimanøytrale innen 2045, og selv om vi har kutte våre utslipp med 47 prosent siden referanseåret 2015, er det de enkle kuttene som er tatt. Den resterende veien mot nullutslipp vil kreve mer av oss, og smart bruk av teknologi er avgjørende for å lykkes med våre mål, understreker han.

Hernæs forteller at behovet for industrialiseringen, samt omstillingen til bærekraftig produksjon stiller krav til at bransjen blir betydelig mer digitale enn i dag, og det krever både ny kompetanse og løsninger som ikke nødvendigvis finnes i bransjen i dag.

Sistnevnte vil kreve investeringer i teknologi på en annen måte enn bransjen er vant med, og dette vil potensielt være krevende, særlig for små- og mellomstore aktører, ettersom disse investeringene kan være krevende å regne hjem på kort sikt og/eller på prosjektbasis.

– Det vil med andre ord ta for lang tid å bygge opp dette organisk, og jeg mener at den nødvendige innovasjonen vil i stor grad komme fra utsiden og gjennom samarbeid med innovative startups. Kraften som utløses når oppstartsbedrifter får bryne seg på industrielle problemer kan være enorm. Dette er et område der norske startups har et stort potensial for å bli vinnere, ikke bare nasjonalt, men også internasjonalt, avslutter Hernæs.