– Den norske betongproduksjonen er cirka fire millioner kubikkmeter i året. Per i dag slippes det ut cirka 600 kilo CO₂ for å produsere ett tonn sement. I en kubikkmeter betong er det i gjennomsnitt cirka 350 kilo sement, og sementen står for rundt 90 prosent av CO₂-utslippet fra betong. Det vil si at en kubikkmeter betong gir et utslipp på rundt 230 kilo CO₂, sier Thomas Beck, forsknings- og utviklingssjef betongindustri i Mapei.

Mapei produserer kjemiske produkter til byggindustrien, og i Becks avdeling jobbes det blant annet med tilsetningsstoffer til betong. Beck forteller at sement er den store «synderen» i betongproduksjonen. For å produsere lavkarbonbetong er derfor en reduksjon av sement som tilsetning et sentralt virkemiddel.

– Å produsere sementklinker er svært energikrevende. Man varmer opp kalkstein, som inneholder mye kalsiumkarbonat, og da frigjøres CO₂, sier Beck, som inntil nylig var leder for miljøkomiteen i Norsk betongforening.

Netto null CO₂-utslipp

Mapei er med i et forskningsprosjekt eid av Heidelberg Materials, som har mål om sement med 100 prosent reduksjon i CO₂. For å nå målet har de igangsatt karbonfangstsprosjektet CCS (Carbon capture and storage), og prosjektet Zero Carbon Emission Concrete, der Mapei er med. Mapei ser på hvordan de skal kunne redusere sementandelen i betong med 50 prosent.

– Man har allerede i 20 år i Norge blandet inn andre mineraler i betongen. Blant annet er det benyttet flyveaske, som er avfallet fra kullkraftverk. Nå er forhåpentligvis kullkraft utdøende, så denne kommer til å forsvinne. Da må vi se etter andre muligheter, sier Beck.

«Pusher grensene»

Det er allerede gjort tiltak. Rundt 20-30 prosent av sementen i sementblandingen er erstattet av naturlige mineraler. Utfordringen er at om man «pusher grensene» vil sementen få dårligere egenskaper. Den herder saktere og vil forhindre fremdriften på byggeplass. Dessuten vil kvaliteten og bestandigheten sannsynligvis forringes. Blandingen blir ikke like tett og motstandsdyktig mot nedbrytningsmekanismer.

– Målet er at 50 prosent av sementen skal byttes ut med naturlige mineraler. En ting som undersøkes er en vulkansk bergart fra Island som tas opp fra bakken, knuses ned og blandes inn. Utslippene blir forsvinnende små i forhold til å produsere sementklinker, fordi den ikke må gjennom høytemperaturprosess. Det vil vise seg om det går bra, sier Beck.

Når sementandelen skal så langt ned som 50 prosent, er Mapeis rolle blant annet å lage tilsetningsstoffer for at sementen skal herde raskere.

Fange og lagre CO₂

Det andre hovedtiltaket for å nå nullutslippsmålet er altså å fange og lagre CO₂ fra industrien. Det skal gjøres ved å gjøre gassen flytende, pumpe den ned i tomme oljebrønner i Nordsjøen. Denne CCS-teknologien  skal Heidelberg Materials Norge i gang med i 2025.

– Hva med gjenbruk av betong?

– Det hender man blander betong og sender den til byggeplass, og så viser det seg at det ikke var behov for den. Da kan man gjenbruke den enten som steintilslag via et av Mapeis produkter, eller bruke den som fyll- eller dreneringsmasse. Man driver også resirkulering av rivningsbetong. Betongen fra gamle bygg kan knuses og gjenbrukes som tilslag i produksjon av ny betong. Disse er riktignok ofte porøse, og suger til seg mye vann, men også der kan kjemikalier hjelpe til. Målet er mest mulig gjenbruk.

Tørrvasking

Mapei er også involvert i et prosjekt som ser på nye vaskemetoder for betongbiler. Trommelbiler må rengjøres daglig for å forhindre tykke lag med herdet sement på innsiden. Men slammet fra renseprosessen er forurenset og inneholder blant annet tungmetaller. Dette må deponeres, noe som koster både tid og penger.

– Det er forurenset masse, men vi har laget et produkt som håndterer slammet, og som gjør at det oppgraderes til runde, harde kuler som kan erstatte bruken av stein, pukk og grus i blandingen av ny betong. I alle fall delvis, sier Beck.

Lavkarbonbetong etterlyses både i byggindustrien og i markedet. Noe av utfordringen er at lavkarbonbetongen bruker lenger tid på å herde. Det går ut over produktivitet.

– Markedet vil ha lavkarbonbetong. I offentlige prosjekter blir det ofte beskrevet at man skal bruke lavkarbonbetong, men det er også på full fart inn blant de store eiendomsutbyggerne. Grønne prosjekt er viktige salgsargument, konkluderer Beck.