Forskningsleder Per Otto Flæte ved Norsk Treteknisk Institutt (Treteknisk) er entusiastisk når Fremtidens Byggenæring ber ham om å fortelle litt om bakgrunnen for at tre som byggemateriale er blitt stadig mer aktuelt i den senere tiden. Dette er en utvikling han er sikker på kommer til å fortsette, og ifølge Flæte er det klare årsaker til dette – som kan settes i forbindelse men det grønne skiftet.

CO2-forbruk

– I motsetning til flere andre byggematerialer forbruker jo tre CO2, ved at det suger ut gassen fra atmosfæren. Det forbruker det i sin egen vokseprosess. Så kan du si at CO2 lagres i treet mens det er brukt som byggemateriale, og tanken om å rehabilitere skapes jo blant annet ved at man ønsker å beholde denne lagringen lengst mulig. Det kan man gjøre ved å gjenbruke tre, og mye tre KAN gjenbrukes, i motsetning til mange andre byggematerialer som har vært populære i en periode.

– Kan man kanskje si at mens andre materialer tilfører CO2, så sørger trærne for å fjerne det?

– Treet er avgjort en positiv faktor for miljøet ja. Og det er nok en sterkt medvirkende årsak til at det går så det suser for treindustrien om dagen. Det er god økonomi i dette, og gjennom at det grønne skiftet har blitt et så viktig fokus som det har, opplever vi en langt sterkere etterspørsel, men også nysgjerrighet på hva treet som materiale faktisk står for.

Erik Burås / Studio B13

– Du nevnte gjenbruk. Hvor aktuelt er dette om dagen?

– Ja, det er helt riktig at tre til en viss grad kan gjenbrukes. Men man skal være klar over at hus som ble bygget for en del år siden, ikke er konstruert slik at det er naturlig i noen særlig grad. For eksempel kan jo bindingsverkshus være en utfordring på det feltet, siden slike bygg i liten grad ble designet for å enkelt kunne demonteres og gjenbrukes. Likevel er det jo slik at vi vil utsette frigivelsen av den bundne CO2 lengst mulig, så det er en viktig tanke å ha med seg.

På lenger sikt

– Hva kan man gjøre for å forbedre dette bildet ytterligere?

– Dette er ikke verre enn at vi må begynne å grave der vi står, og håndtere hverdagen slik vi kjenner den. Det betyr at selv om vi ønsker å redusere utslipp så raskt som mulig, må vi ta inn over oss at når vi nå skal konstruere bygg, må de lages slik at materialet kan gjenbrukes. Det gjelder enten vi snakker om å bruke tre eller andre materialer. Men desto mer vi unngår å bruke de virkelig tunge CO2-materialene, som betong og stål og så videre, jo bedre vil det være også på kort sikt. Så vil vi kunne høste fordeler av det vi gjør nå. Både fordi vi allerede nå bruker byggematerialer som har et lavt CO2-avtrykk, og fordi vi vil kunne gjenbruke mer av det i fremtiden.

– Tror du at massivtre vil komme til å bli det nye «hotte» materialet?

– Vi ser en klar tendens til at dette blir mer etterspurt. I utgangspunktet har jo dette blitt produsert i Østerrike og Sverige, og det er først nå i det siste vi har fått norske produsenter som kan levere et nevneverdig volum. Men nå er dette endret, og det er klart for en langt mer kortreist levering av massivtre. Så ja, jeg tror kanskje at vi kommer til å se en oppblomstring av bruken nettopp av dette.

– Krever dette spesiell kunnskap?

– Vi har god kompetanse på dette feltet i Norge, og når vi ser et materiale som er så positivt for miljøet, og samtidig har så mange fordeler rent anvendelsesmessig, ville det vært merkelig om dette ikke slo an. Her har vi et materiale med lang levetid, og som lett kan gjenbrukes dersom det blir lagt til rette for det. Det grønne skiftet vil komme til å medføre at mange må tenke annerledes, og jeg mener at vi allerede ser konturene av en helt ny måte å tenke byggemateriale og byggemåter på. Dette er en utvikling vi er veldig glade for, og som vi hilser velkommen. Vi skal mer enn gjerne bidra til at dette utvikler seg til å bli en trend. Den kompetanse og bredde i tilfanget av materialer som vi har her i landet, tror jeg ytterligere vil bidra til at vi får se langt mer bruk av både massivtre og andre treløsninger i fremtidens bygg. Det vi ser nå, er trolig bare begynnelsen, sier en entusiastisk Per Otto Flæte.