I kronikken «Grønne tak for fremtidens klima er grønnvasking av byggeprosjektene», i Stavanger Aftenblad i vår, retter Røstvik sterk kritikk mot det han kaller arkitekters og entreprenørers «grønnvasking» av byggeprosjekter. Han etterlyser mer kritisk tenkning fra myndighetene, og en større offentlig debatt om grønne takløsninger.

– Grønne tak i og for seg er interessant, og kan være bra i noen tilfeller. Men den store miljøeffekten er i den store sammenheng ganske liten. Utbyggere selger også inn lyddemping og varmeisolasjon med grønne tak. Men den effekten er forsvinnende liten og derfor helt uinteressant. Det kan ha sin nytteverdi å ha sosiale områder på tak, men man finner raskt ut at det blåser mye i høyden, så det er ikke alltid et gunstig sted å oppholde seg, sier Røstvik til Fremtidens Byggenæring. Han er professor ved Institutt for sikkerhet, økonomi og planlegging (ISØP) ved Universitetet i Stavanger (UiS).

Fugleperspektivet er juks

Han sier at det de siste årene har blitt mer og mer vanlig å presentere prosjektteninger av bygg fra lufta: Fra fugleperspektiv. Han kaller det juks, fordi beslutningstagere og innbyggere ikke får et riktig bilde av byggene.

– Det er fint og flott fordi man får god oversikt. Men perspektivet over de store byggene fordreies, og byggene og grøntområdene rundt ser alltid fine ut og glir inn i hverandre sømløst. Men står man på bakken og ser opp, slik vi mennesker gjør når vi forholder oss til byggene rundt oss, så er det et annet verdensbilde, sier han.

Fugleperspektiv brukes dag også som et effektivt virkemiddel for å få grønne tak til å se enda mer estetisk appellerende ut. Fugleperspektiv brukes også til å få tapte grøntområder til å fremstå gjenopprettet med grønne tak.

– Flere steder i Norge så har man regler for erstatning av naturområder som går tapt ved utbygninger, også i Stavanger. Da blir ofte grønne tak brukt som denne erstatningen. Men det er klart at noen centimeter med mose og gress, med englandskap, ikke akkurat erstatter mangfoldige naturområder med trær og busker. Sedum øker litt biomangfold, og er bra for pollinatorer, men ellers er effekten liten, sier han.

Liten fordrøyning og minimal karbonfangst

Harald Nils Røstvik mener det er problematisk når grønne tak i prospekter fra arkitekter, landskapsarkitekter og utbyggere, selges inn som løsningen på klimautfordringer.

– Hvis du virkelig skal absorbere vann som retorikken i prospektene tilsier, så må man opp i nesten 50 centimeter tykkelse på dekket – da har det en misjon. Men ikke alle tak kan ta den tyngden. Det blir lite grønt fordi det kreves mye ekstra stål og betong for å få det til. Noen få centimeter, typisk 5 til 7 centimeter er det vanlige. Kanskje det kan fordrøye rundt 25 prosent. Det er noe helt annet enn en fullskala løsning på klimautfordringene. Grønne tak fanger også ganske lite CO2 når man begynner å regne på det, argumenterer han.

Han mener at hvis man virkelig skal gjøre noe effektivt for klima- og miljø, så vil det være å dekke store takflater med solcellepaneler.

– Effekten av solceller er lett å regne på. Per kvadratmeter med solceller på et tak, kan man få ut 130 kilowattimer per år med nyttbar energi. Dette er grønn energi som kan erstatte forurensende energi. Et tak med blå eller sorte solceller er kanskje ikke like estetisk appellerende som en gresseng, men effekten er mye større, sier han.

Positiv til urbant landbruk på tak

Urbant landbruk har Røstvik derimot mye større tro på: Også på tak. Det fremsnakket han som konsept allerede for 15 år siden, og trakk frem fordelene med profesjonell matdyrking på tak, med eksempler fra Kina.

– Urbant landbruk gjør det mulig å dyrke kortreist mat, om en del takflater gjøres om til arealer for drivhus. Da vil byene også bli mer selvforsynte. Det er ikke så enkelt å få til i praksis på grunn av strenge regler for produksjon og innhøsting, sier han.

Men drivhus er lette konstruksjoner som kan plasseres slik at de ikke er belaster takkonstruksjonen for mye, der snølast vil renne av.

– Jeg tror at det vil ligge store muligheter i urbant jordbruk, også fordi man ikke engang trenger matjord. Vekster kan dyrkes hydroponisk på en veldig effektiv måte ved hjelp av kun vann og næringsstoffer, sier han.

For mye synsing, for få fakta

Harald Nils Røstvik avslutter med å argumentere at produsentene som selger grønne tak, selvfølgelig mener det de selger er det beste alternativet:

– Men jeg etterlyser en mer kritisk gjennomgang av deres egne lovnader. Jeg aksepterer ikke at de bare avviser argumentene mine på generelt grunnlag. Hvis de gjør det må de i det minste være konkrete og vise til annen uavhengig forskning, ikke til det jeg vil beskrive som «egen synsing», sier han.