I Mjøndalen planlegges det nå et pilotprosjekt med 800 boliger der innbyggerne kan produsere egen og felles mat under en profesjonell bondes kyndige ledelse. Prosjektet, som har fått navnet «Agropolis», ble presentert under Arendalsuka.

Det er Vestaksen Eiendom i samarbeid med bonde og grunneier Anund Wigen som står bak planene, og det utarbeides nå en reguleringsplan i samarbeid med Dark Arkitekter. Og tirsdag ble Agropolis-prosjektet i Mjøndalen også presentert og debattert under Arendalsuka der det meste av rikspolitikere, næringslivstopper og presse er samlet.

Totalt er det ventet over 70.000 besøkende til den årlige begivenheten, og under ett av de i alt 1067 arrangementene var det altså fokus på det nye Agropolis-prosjektet med 800 boliger. Det unike med prosjekter er at her kan innbyggerne produsere egen og felles mat under en profesjonell bondes ledelse.

Første i Norge

Prosjektet er det første i sitt slag i Norge og vil bidra til å gjøre Mjøndalen kjent og attraktiv for familier som er bevisst på å leve sunt og miljøvennlig, basert på bærekraftige prinsipper.

«Å kunne delta i dyrkingen av egen mat, å bo i nye og moderne boliger og ha nærhet til knutepunktets mange tilbud, er unikt.»

- Morten Hotvedt

Administrerende direktør i Vestaksen Eiendom, Morten Hotvedt, opplyser at bonden vil være ansvarlig for matproduksjonen og at beboerne kan velge om de ønsker å engasjere seg mye i dyrkingen på fellesbruket eller om de kun vil ta ansvar for sin egen balkongkasse.

– Å kunne delta i dyrkingen av egen mat, å bo i nye og moderne boliger og ha nærhet til knutepunktets mange tilbud, er unikt, understreker Hotvedt. Han opplyser at det vil komme både skole og barnehage innenfor Agropolis’ grenser. Det gir unike muligheter for å integrere matproduksjon i skolehverdagen slik at barna selv finner svaret på «hvor kommer maten vår fra?»

Bo og dyrke

Bobruk legger til rette for å kombinere moderne boform og lokal matproduksjon. Både grunneier og bonde Wigen og Vestaksen Eiendom mener det er en rekke trekk i samfunnsutviklingen som taler for at bobruk er en god løsning.

<– I Norge dyrker vi kun 40 prosent av vår egen mat og vi fjerner oss fra produksjonen og matens opprinnelse. Vi ser en økende interesse for norske jordbruksprodukter og verdien av at vi opprettholder produktivt areal. Det er fokus på sunt kosthold, og vi ser en klar tendens til at flere ønsker å leve mer sosialt og dele mer, sier Morten Hotvedt, som legger til at det i Agropolis vil bli bygd veksthus, matutsalg og besøksgård. Den matjorda som går tapt der boligene bygges, vil bli flyttet og brukt til dyrking andre steder.

«Vi ser en økende interesse for norske jordbruksprodukter og verdien av at vi opprettholder produktivt areal.»

- Morten Hotvedt

Hotvedt mener bobruk passer perfekt i Mjøndalen som har sentral beliggenhet, en attraktiv urban sentrumsstruktur, et utbygd kollektivtilbud og sentrumsnært jordbruk.

– Vestaksen ser Agropolis som en måte å kombinere ønsket om å bo sentralt, ta vare på jorda og oppnå miljøfordelene ved at flere kan bo så sentralt at de kan reise kollektivt, sykle eller gå i stedet for å bruke bil, sier Vestaksen-direktøren.

Likte idéen

Under debatten i Arendal var det forskjellige meninger om prosjektet, men samtlige uttrykte at det var spennende planer. Panelet bestod av fylkesleder i Oslo Senterparti; Bjørg Sandkjør, byråd for byutvikling i Oslo, Hanna Marcussen og direktør for samfunn og plan i Asplan Ramm Eiendom, Sverre Landmark. Samtlige likte idéen og trenden om at flere får mulighet og kjennskap til det å dyrke og produsere mat, men samtidig påpekte blant andre Senterpartiets Bjørg Sandkjør at det å fjerne store mengder matjord ikke er akseptabelt.

Styreleder i Vestaksen Eiendom, Per Christian Voss, var sammen med administrerende direktør Morten Hotvedt og bonde Anund Wigen til stede på debattseminaret i Arendal, alle ikledd egen Agropolis-T-skjorte. Voss er glad for at det har blitt en åpen debatt om prosjektet, men han er samtidig klar på at Mjøndalen ikke er det eneste stedet i Norge hvor denne type prosjekt kan lanseres.

– Det er stor interesse for dette prosjektet, spesielt i Oslo-området, og hvis vi ikke får det til i Mjøndalen så vil det være naturlig å se seg om etter andre lokasjoner. Men det aller beste er om vi nå får til dette unike pilotprosjektet på Vikkolljordet, og at utbyggere og andre kommer langveisfra på befaring til Nedre Eiker for å lære og for å gjenskape lignende prosjekter rundtomkring i landet, sier Voss.