Oksenøya senter som Treklang også heter, rommer tre formålsbygg for unge og gamle: Oksenøya barneskole med plass til 1050 elever, Oksenøya barnehage med 300 plasser, og Oksenøya sykehjem med 150 beboerenheter. De holder til i hvert sitt bygg, men er fysisk bundet sammen under bakken. Utearealet til Treklang ligger oppå taket til en flerbrukshall, et parkeringshus og flere fellesfunksjoner.
Totalt rommer Treklang 37 000 kvadratmeter bygningsmasse.
Tre bygg på én tomt
Arkitektgruppen Lille Frøen, Arkitema Architects og Østengen & Bergo utviklet sammen prosjektet fra konkurranse til gjennomføring og ferdigstillelse, i henholdsvis 2022 og 2023.
– Sammen med Veidekke som entreprenør, vant teamet konkurransen i 2018. Vi tegnet skolen og flerbrukshallen, Arkitema tegnet barnehagen og bo- og behandlingssenteret, og Østengen & Bergo hadde landskap, forteller sivilarkitekt og partner i Lille Frøen, Marianne Steifetten.
Mens skole, barnehage, flerbrukshall og uteområder stod ferdig i mai 2022, var sykehjemmet først klar for innflytting i april 2023. Offisiell åpning av Treklang fant sted 3. mai i år.
– Samlokalisering, fokus på sambruk, sosial bærekraft og materialbruk, er viktige faktorer for at prosjektet er et miljøbygg, sier Steifetten.
Ved å samle ulike formål på samme sted kunne man etablere arealeffektive løsninger, samt få drifts- og energimessige fordeler.
Produserer egen energi
Hele prosjektet er sertifisert med høyeste BREEAM-NOR nivå, Outstanding, har tilnærmet passivhusstandard i energiklasse A, og er forbildeprosjekt i FutureBuilt.
Takene, og enkelte vegger, på skole og sykehjem, er dekket med rundt 2 600 kvadratmeter solceller. Solcelleanlegget har en maksimal ytelse på 440 kWp, med anslått årsproduksjon på rundt 350 000 kWh.
– Det er vanskelig å si hvor mye av det elektriske årsforbruket som dekkes, men jeg antar det ligger mellom 15-25 prosent. Hittil i år har det dekket 15 prosent, men den beste produksjonstiden og det minste forbruket, ligger foran oss, forteller Morten Olav Berg, prosjektleder for tekniske fag hos Itech, som er ITB-ansvarlig for prosjektet.
Overskuddet fra solcellene overføres til et energilagringsanlegg.
– Her kan vi lagre cirka 500 kW som vi bruker til å «glatte ut» effekttopper og til bruk i perioder på døgnet med dyr strøm. Anlegget lades opp og tømmes to ganger i døgnet, sier Berg.
Mye bruk av tre
Som navnet Treklang hinter om, er tre et mye brukt materiale. Barnehagen og sykehjemmet er reist med massivtre i bærende konstruksjoner. Skolen er reist med lavkarbonbetong i bærende konstruksjoner, mens innvendige vegger er kledd med trespiler og finér.
Alle utvendige fasader er kledd med tre.
– Det er benyttet trekledning av kebony, som ikke trenger vedlikehold og som vil grånes over tid, sier Kjersti Steinstø, arkitekt fra Arkitema Architects.
Også uteanlegget er bygget med tre.
– I uteanlegget er det benyttet royalimpregnert furu som er kortreist og holdbart, sier Kari Bergo, landskapsarkitekt og daglig leder i Østengen & Bergo.
Det underjordiske anlegget er liksom skolen, bygget med lavkarbonbetong.
Byggene er tilrettelagt for fremtidig sirkulærøkonomi ved at de kan demonteres.
– Alt stål er skrudd, og alle bygningskomponenter er demonterbare, bekrefter Steifetten.
Mens skolens og sykehjemmets tak produserer grønn energi, er taket til barnehagen bokstavelig talt grønt, ispedd noen blomstrende fargeklatter. Ofte brukes sedum til grønne tak, men ikke her. Fornebu er kalkrikt, og et hotspot-område for sjeldne, varmekjære arter i nærliggende naturreservat. For å styrke lokalt biomangfold valgte man derfor grønt tak av typen kalkrik eng, med stedegne plantearter.
Møteplasser utendørs samler generasjonene
De tre byggene har hver sin egenart, med unike fasadeutforminger, men på grunn av den omfattende bruken av tre, samt byggenes plassering i forhold til hverandre, skal folk føle de er i et sammenhengende kvartal.
Med unntak av inngjerdet området rundt barnehagen, er utearealene tilgjengelige for alle. Det inkluderer skolegården og uteområdet tilknyttet et av sykehjemmets to atrier.
Disse atriene er utformet som ulike sansehager. Et atrium er innelukket i sykehjemmet og ikke åpent for publikum. Det er «oldemorhagen» med tradisjonelle hageplanter og gjenkjennbare element der blant annet demente trygt kan oppholde seg utendørs.
Atrium nummer to derimot, er åpent for alle. Det er tilknyttet sykehjemmets kantine og hovedinngang, og inviterer publikum inn for å besøke dyrkingshagen med drivhus, dyrkingskasser og ulike spiselige vekster.
– Det kan være et fint utfartsmål for barnehagebarna hvor de kan møte de eldre beboerne, og hvor de kan ta del i dyrkingen som foregår i denne sansehagen, sier Bergo.
Dermed skapes sosiale møteplasser på tvers av generasjonene.
– Gode sammenhengende og generøse uterom med felles torg, fungerer som sosiale møteplasser for brukerne og nærmiljøet. Byggenes utadrettede funksjoner henvender seg til torget, samler anlegget og skaper aktivitet inne og ute, sier Steifetten.
Disse uteområdene, samt kunstgressbane og en fleksibel flerbrukshall, legger til rette for liv og røre i denne delen av bydelen både på kvelder og i helger. Selv om prosjektet fortsatt er nytt, er det allerede liv mellom treveggene.
– En veldig gledelig ting er at anlegget fungerer etter intensjonen ved at utearealene er mye i bruk av nærmiljøet. Det er mye liv mellom byggene også på kvelder og i helger, sier Steinstø fornøyd.
Uteareal med miljøfunksjoner
Men utearealene har flere funksjoner enn å være pene å se på, og attraktive å oppholde seg i. Liksom byggens tak, der solcellene produserer strøm, og det grønne taket støtter lokalt biomangfold samtidig som det fordrøyer vann, krever prosjektets høye miljøambisjoner at også uteareal på bakkenivå fyller noen miljøfunksjoner. Det gjelder ikke minst overvannshåndtering.
– Overvann løses ved å utnytte oppfyllingsmasser som magasin for infiltrasjon og for kontrollert utslipp til Nansenparken. Det er regnbed på forplassen og i skolens økohage, sier Bergo.
Hun synes resultatet for Treklang er blitt bra ut fra alt som var programmert inn på tomten. Ikke minst at de greide å lage gode, solfylte, varierte og fleksible uterom, på en tomt som skulle ha mange og store bygg, kunstgressbane og mange lekeapparat.
– Men om vi fikk gjøre noen endringer, ville vi gjerne plantet inn enda flere trær, og hatt de nærmere byggene, sier landskapsarkitekten.
Folk fremfor bil
Ambisjonen for Fornebu er at dette skal bli et nullutslippssamfunn. Det betyr at myke trafikanter skal ha forrang foran bilen. Med Nansenparken på tre av fire sider, er det enkelt å komme seg til Treklang til fots.
– Det er lagt veldig godt til rette for sykkel- og gangtrafikk, og det er få parkeringsplasser i anlegget, sier Steifetten.
Det underjordiske parkeringshuset har 127 parkeringsplasser tilrettelagt for elbiler og rikelig med sykkelparkeringsplasser.