Lillo Gård er en av Oslos eldste bosettinger. Nå oppfører OBOS, Eiendomsplan og AF-gruppen 414 moderne leiligheter i et urbant miljø. Men de tar var på den gamle gårdsbebyggelsen.

Oslo er bygget rundt gamle gårder og på Lillo Gård har det bodd mennesker siden steinalderen. Nå vekkes området til liv igjen med leiligheter, næringsvirksomhet og et levende bydelstorg. Prosjektet vil bestå av elleve nye bygninger fordelt på områdene Haugen og Lunden. Fem gamle gårdsbygninger rehabiliteres til bruk for beboere, naboer og forbipasserende. Lillo Gård KS eies av AF, OBOS, Aspelin Ramm, Trond Mohn m.fl. AF Gruppen har entreprisen, kontraktssummen er på vel 1,1 milliarder kroner.

– Vi har integrert en stor dagligvarebutikk i komplekset. Nærsenter utvikling AS er spesialister på å utvikle små bysentra og torg. De skal stå for nærings drift, og sørge for at det blir liv, handel hyggelige opplevelser, forteller Harald Taasen i Eiendomsplan AS.

Historisk og moderne

Ærverdige Lillo Gård har i mange år vært gjemt bort bak kontorbygg og gjerder. Nå blir den gamle gården en attraksjon som en del av et lokalt torg. Utbyggingen er delt i to områder som heter «Haugen» og «Lunden», de henger begge sammen med det gamle gårdstunet. De verneverdige gårdsbygningene har vært et sentralt moment i planleggingen av prosjektet.

«Prosjektet er et av de første som de senere årene har fått pålegg om å håndtere / ivareta alt overvann på egen eiendom.»

- Jan Omholt-Jensen

– Vi måtte ivareta en historisk akse gjennom bebyggelsen. Det ga noen føringer, spesielt for Haugen der har vi valgt større diversitet i uttrykket. Helheten får et livlig, urbant preg, mens Lunden blir litt mer stille og tilbaketrukket, forteller John Glazebrook i 4B Arkitekter.

– Blokkene vil bli utformet med nedtrapping av høydene i terrenget, og det planlegges hyggelige uteområder med tun, lekeplasser og gangveier. På Lunden skal vi bevare mest mulig grønt og lage en liten park. Fine utearealer inne i en by er en kvalitet, sier han.

Automatiske skodder

To gamle låver er revet, den siste i forbindelse med utbyggingen. De var ikke verneverdige, men samtidig ga rivningen føringer om at nye bygg i tilknytning til gårdsbruket skulle utformes omtrent som en låve. For å gi det rette visuelle inntrykket monterer de skyveskodder og fallskodder, i samme materiale som fasaden for øvrig.

– I leiligheter som er eksponert for støy vil man ikke gjerne åpne vinduene, derfor er det krav om de ikke skal overopphetes. Solavskjermingen og skyveskoddene er motorisert og styres automatisk, sier Glazebrook.

– Det har vært spennende å jobbe med disse løsningene. Skyveskoddene er opp mot 10 kvm og 200 kg tunge. Fallskoddene er mindre, og får ikke veie mer enn 20 kg per flak, forteller han.

Fasadematerialet er i MøreRoyal, en trykkimpregnert furukledning. Den er kokt i olje under vakuum og skal være nærmest vedlikeholdsfri. Fasadene er brune nederst, sorte i høyere etasjer.

Tomteveksel

Den nye Fernanda Nissen skole hadde en ekstra trekanttomt som ikke var spesielt egnet for uteområde. Samtidig rådde Lillo Gård KS over et gammelt kontorbygg som ikke passet helt inn. Utbyggerne overtok resttomten, mens kontorbygget ble revet og ga et veldig bra uteområde for skolens elever. Et gunstig tomtebytte, men mye gammel infrastruktur i bakken bød på noen utfordringer.

– Vi har ryddet opp i mye gammel infrastruktur som VA-ledninger, høyspent- og fiberkabler. Under gravearbeidene fremkom det soner med svartskifter som under visse omstendigheter er ekspanderende, sier Jan Omholt-Jensen i Eiendomsplan.

– Gamle fyllmasser, til dels sterkt forurenset, men også iblandet gammelt søppel har blitt fjernet fra eiendommen og deponert på dertil godkjente deponier. Prosjektet er et av de første som de senere årene har fått pålegg om å håndtere alt overvann på egen eiendom. For å få til dette har vi laget flere fordrøynings- og infiltrasjonssystemer på eiendommen, sier han.

«Konsulenten mener at vi oppnår tilnærmet passivhusstandard uten å tilføye noe mer enn det som står i forskriftene.»

- John Glazebrook

– Vi flytter gjerne tekniske rom fra taket og ned i kjelleren. De lukter, støyer og opptar verdifull plass på takene. Noen tak har fått gode fellesareal med tregulv og benker. De andre takene er beplantet med sedum, sier Glazebrook.

Utforming av leilighetene

Et moment de måtte ta hensyn til var brannbilenes fremkommelighet. En stor stigebil er ikke så lett å manøvrere, men har boligkomplekset flere rømningsveier trenger ikke brannbilen å komme helt inntil. Dessuten vil man alltid ha mest mulig lys inn i og utsikt fra leilighetene.

Vi har gjort klimaanalyse for å få data på vind- og solforhold. Det har noe å si for plasseringen av leilighetene. Konsulenten mener at vi oppnår tilnærmet passivhusstandard uten å tilføye noe mer enn det som står i forskriftene. Vi har truffet bra, sier Glazebrook

Hele prosjekttomten er på 26 mål. Om et par år vil de 414 leilighetene huse 7-800 personer.

– Det blir parkeringsplass for 3- og 4-roms- leilighetene, og godt med sykkelparkering. De første boligene overleveres i januar 2019, og de siste etter planen i desember 2020, sier Taasen.

Fakta

Det er funnet økser og andre kulturminner som forteller om bosetninger fra steinalderen i området der Lillo Gård ligger. Selve navnet er fra jernalderen, og er blant de aller eldste gårdsnavnene i Oslo-området. Gården var i sin tid mektig og rådde over betydelige fallrettigheter i Akerselven.