Valg av brannfarlige løsninger er en stadig utfordring. Brannvernforeningen er tydelig på at det bør komme et lovkrav, som krever at anbefalingene til branntekniske konsulenter følges. Det er høye tall på mangelfull oppfølging av brannsikkerhet i boliger: – En omforent standard ville ha endret dette, mener Standard Norge.

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen, er glad for at det settes lys på den branntekniske prosjekteringen. Prosjekteringen er det ofte ingen ting i veien med, men det er utførelse og oppfølging som er problematisk.

Rolf Søtorp, administrerende direktør i Brannvernforeningen. Foto: Norsk brannvernforening

– Vi har sett mange eksempler på at det er valgt løsninger som er direkte brannfarlige, og som ikke blir kontrollert. Etter at brannteknisk konsulent har levert sin beskrivelse av gjeldende branntekniske premisser, reiser vedkommende, og det finnes ingen krav til kontroller av at de riktige løsningene blir valgt. Det er frustrerende mange ganger, forteller han.

– Av en eller annen merkelig grunn er det ingen – absolutt ingen lovkrav til kontroll av at de forutsetninger den branntekniske konsulenten har satt i brannkonseptet, faktisk blir utført, sier han

Ikke god nok brannsikkerhet

Søtorp er tydelig på at dette kan føre til meget brannfarlige løsninger, fordi det ikke utføres fysisk kontroll av utførelsen av brannsikkerheten.

– Vi erfarer også at oppgraderinger av brannsikkerheten i samsvar med de krav som kom i den forebyggende forskriften av 1990, ikke følges godt nok opp. Kravet var at brannsikkerheten skulle løftes til minimum innholdet i TEK 85.

Bakgrunnen til at det ikke blir gjennomført nødvendige endringer, er ofte av økonomisk art.

– Vi har sett spesielt på rekkehusbranner, og i flere av brannene som vi har samlet dokumentasjon om, fremgår det at man visste at brannsikkerheten ikke var god nok. Likevel ble det valgt å ikke følge opp med å gjennomføre nødvendige endringer. Begrunnelsen i de sakene vi har sett på, har oftest vært av økonomisk art, og det er svært sjelden en gyldig begrunnelse for manglende oppfølging.

– Å unnlate å eksempelvis fullføre branntettinger, installere slokkesystemer eller alarmsystemer er klart i strid med de lovkrav som gjelder. Konsekvensen av mangelfull oppfølging av brannsikkerheten ser vi den dagen det begynner å brenne. Ved rekkehusbrann skjer det ofte at ikke bare enheten der brannen startet, men hele den sammenhengende rekken brenner ned.

Han påpeker at Brannvernforeningen er opptatt av at praksis, regler og gjennomføring bør endres: På den ene side må brannvesenene i kommunene være oppsøkende når de gjennomfører tilsyn i eksisterende bygningsmasse og ikke sitte på kontorene og gjøre dokumenttilsyn. Fysiske kontroller basert på en god risikoanalyse er veien å gå. Og ikke minst at avvik som avdekkes følges opp og resulterer i tvangsmulkt når avvik ikke lukkes innen rimelig tid. For nybygg og søknadspliktige prosjekter må det innføres krav om kontroll av utførelsen av brannsikkerheten før det gis ferdigattest.

Det trengs en omforent standard

Einar Morten Lassesen i Standard Norge, kan fortelle at det både finnes og arbeides med flere standarder. En standard utarbeides ved at man setter sammen en komité med eksperter, som så blir enige om en standard alle bør følge. Løsningene kan være smale og spesifikke, som sprinkleranlegg, men kan også omhandle større fagfelt. Hensikten når det gjelder den branntekniske prosjekteringen er krystallklar: Man arbeider for å finne standarder som i sum vil gjøre byggene her i landet mer brannsikre enn tilfellet er i dag.

– Utfordringen er jo som man har vært inne på her, at etter at den branntekniske konsulenten har sagt sitt, skjer det ting under utførelsen som gjør at man likevel ikke nødvendigvis følger anbefalingene. Og siden det ikke finnes noen kontroll av at arbeidet faktisk er utført, vet man ikke hvordan bygget fungerer rent brannteknisk. Og det kan jo potensielt være ganske skummelt. En omforent standard ville ha endret dette, mener Lassesen.

– Det gode med standarder er jo nettopp at det er noe hele bransjen enes om, og dermed blir det en naturlig konsekvens at dette faktisk følges opp. Komiteen som nå er i arbeide her hos oss, skal utarbeide en «Norsk Standard» for kontroll av utførelse innen brannsikkerhet. Standardens viktigste hensikt skal være å hindre feil i utførelsesfasen. Den skal angi metodikk og omfang av kontroll med tilhørende dokumentasjon. Arbeidstittel: NS 3962 Brannsikkerhet – Kontroll av produksjonsunderlag og -utførelse. Her har alle fått sjansen til å være med å påvirke hvordan standarden skal se ut, for det må skapes engasjement fra grasrota og opp.

Tryggere bygninger

– Det er mange som er redde for at dette vil være kostnadsdrivende, men det er jo faktisk det motsatte som er tilfellet: Dersom man ikke utfører det branntekniske arbeidet riktig, og noe skulle komme til å skje, kan vi snakke kostnader, både som følge av skadeomfang på selve bygget, men også personskader og i verste fall at noen omkommer. Gjør man alt riktig fra starten, med produkter bransjen selv går god for, vil man ved hjelp av standarder kunne skape tryggere bygninger som ikke er blitt unødig dyre å bygge.

Et eksempel på utfordring når det gjelder standarder for brannsikring, er store branner på mottaksanlegg for avfall.

– Det er vanskelig å gradere noe. Men jeg kan komme med et eksempel som kanskje ikke så mange tenker på: I det siste har det vært mange store branner på mottaksanlegg for avfall. Og selv om det skjer kildesortering i stor utstrekning, tar man ikke hensyn til potensiell spredning ved brann. Per i dag er det jo slik at det snart ikke lages et bursdagskort eller julekort uten lyd i. Og lyd betyr at det er et batteri der. Når alle disse batteriene legges i kildesortering for papir, oppstår det mulighet for gnist, som igjen kan medføre brann. Sirkulær økonomi er veldig i tiden, og der legges det til grunn av man må lage produkter med omtanke for hele livsløpet. Dette vil også gjelde kort med batteri og lyd. Hva skal skje med produktet når det er «brukt opp»? For å få til det i praktisk, og i dette tilfellet også redusere en mulig brannfare, trengs det standarder, understreker han.

Et godt samspill

– Det viktigste for å etablere en god brannsikkerhet i et bygg er samspillet mellom prosjekteringen og den som skal utføre selve jobben, sier Cato Arntsen, daglig leder i Christiania Brannteknikk.

Selskapet er alltid underentreprenør, og er opptatt av å dokumentere grundig, at det brannteknisk konsulent har lagt opp til, faktisk blir oppført. Dermed ligger det en god kontrollfunksjon i selve utførelsen. Når man dokumenterer godt nok, vil eventuelle etterkontroller være enkelt å utføre.

Arntsen savner i mange tilfeller et tettere samarbeide med brannteknisk konsulent, spesielt gjelder dette der forhåndsgodkjente løsninger (preaksepterte løsninger) ikke dekker aktuelle utførelse.

– Det er ofte behov for å lage prosjektvise løsninger som kan fravike fra preaksepterte løsninger, og da vil en tettere dialog med teknisk konsulent være nødvendig i mange tilfeller, avslutter Arntsen.