Forskere ved SINTEF jobber med et prosjekt sammen med fasadeentreprenøren Staticus fra Litauen. Prosjektets tittel er «Development of a less polluting, automated facade system integrated into building mangamements systems» og går i korte trekk ut på å utvikle bærekraftige, trebaserte fasadeløsninger som kan forebygge fukt- og råteskader gjennom automatisert teknologi.

Forutser risiko

Johannes Georg Brozovsky er prosjektleder og SINTEF-forsker, med spesialfelt innen bygningsfysikk og urbant mikroklima. Han forklarer at prosjektet er et ledd i målet om utslippsfrie bygg. Å forutse risiko og forbedre metoder for å forutse skader, er et sentralt element.

Johannes Georg Brozovsky, prosjektleder og SINTEF-forsker. Foto: SINTEF

– Tre tåler ikke fukt eller stor fuktpåvirkning over tid i lukkede og uventilerte konstruksjoner, så vi må ha full kontroll over forholdene som treverket er utsatt for. I prosjektet bruker vi sensorer som er innebygget i fasaden og på selve fasaden, og vi tar i bruk numeriske modeller som beregner forholdene på kritiske steder i bygget. På den måten kan vi oppdage fasadeskader før de oppstår, og vi vil ha overblikk over risikoområder. Fasadesystemet er designet slik at det også kan brukes uten innebygde sensorer, sier Brozovsky.

Påhengsfasade gir mindre klimaavtrykk

De bærende elementene i et bygg med påhengsfasade består vanligvis av enten stål eller betong. Bruk av trebaserte fasader gir mindre klimaavtrykk, men byr samtidig på utfordringer. I et røft, nordisk klima er treverket utsatt for store påkjenninger, som vind, fukt og temperatursvingninger. Det sprekker, sveller og krymper i takt med endringer i vær og klima. Men fordelene er tungtveiende:

– Å bruke mye metall som aluminium i konstruksjoner krever store mengder energi. Det er veldig CO2-intensivt i produksjonen. Bytter man ut med treverk kan man minske karbonfotavtrykket og gi bærekraftige fasadesystemer. Forventet reduksjon i CO2-utslipp i produksjonen blir omtrent 45 prosent, ifølge produsenten. Når det er sagt: SINTEF sin oppgave i prosjektet er ikke klimaregnskap. Vi fokuserer på fuktskader og fuktproblematikk i konstruksjonen, sier han.

Integrert måledata

Hygrotermiske simuleringer - simuleringer av temperatur- og fuktforholdene i konstruksjoner - er nøkkelen for å forebygge lekkasje, kondens, fukt- og råteskader. SINTEF sin prosjektgruppe utvikler teknologi som bruker data på temperatur og fukt i spalter, små mellomrom i konstruksjonen og treverket. Dataene brukes i simuleringsmodeller i kombinasjon med inne- og uteklima, slik at man kan beregne forholdene på hele fasaden, ikke bare der det måles. Ved å kople dataene til værvarselet vil spesielle forhold kunne forutses.

– Blir det mye fukt eller veldig kaldt, vil man kunne tilpasse ventilasjonen i bygget og dermed minske risikoen for kondens. Råte og mugg på treet oppstår ikke «over natten», så overskrider man en grense på en-to dager er det vanligvis ingen fare. Det er over tid det oppstår problemer.

– Skal systemet overvåkes hele tiden eller blir det automatisert?

– Målet er å integrere måledataen, værprognoser og modellene i byggets overvåkingssystem, slik at den som er ansvarlig for bygningsdriften får et varsel dersom det må settes inn tiltak.

Positive ringvirkninger

Brozovsky tror kompetansen SINTEF opparbeider seg gjennom prosjektet vil få positive ringvirkninger for bærekraft i byggenæringen.

– Det blir stadig viktigere for bedrifter og store eiendomsselskap å ha så lite karbonfotavtrykk som mulig. Fasadesystemer som er prefabrikkerte og lett kan monteres gjør at man unngår å utvikle nye systemer hver gang. Det kan bidra til å senke kostnadene og gjøre terskelen lavere for å investere i slike løsninger.

– Men hvem kommer til å eie teknologien?

– Produktet eies av Staticus, men prosjektet gir SINTEF nyttig kunnskap som vi kan bruke og formidle videre, sier Brozovsky.