Rolf Haugen ville bore etter jordvarme, men fant det problematisk å beregne hvor mye løsmasse det er før man treffer fast berg. Det viste seg at det er mange flere som interessert i en god metode for å måle avstanden til grunnfjellet.

Haugen, som til daglig jobber på Norsk institutt for luftforskning (NILU), forhørte seg litt rundt hvor mye boringen ville koste. Det er dyrere i løsmasse enn i berg, det er greit.

– Problemet er at man ikke vet hvor mye løsmasse det er. Noen ganger ligger grunnfjellet helt opp i dagen, andre ganger kan det være dekket av 60 meter masse av uviss substans. Dermed blir det svært lite forutsigbare kostnader, sier han.

Små entreprenører som graver i hagene sier at regelen er at de på et eller annet punkt støter på fjell, da må de sprenge.

– Flere aktører har uttrykt at det er et stort problem at det ikke finnes enklere måter å måle avstand til grunnfjellet, sier prosjektkoordinator Sondre Malde Pedersen i Kjeller Innovasjon.

Løsning med potensial

Haugen gikk metodisk til verks, han er tross alt ingeniør, og satte i gang et forprosjekt for å utvikle et instrument selv. Han satte sammen noen instrumenter og etter noe prøving og feiling kom man frem til lovende resultater. Kjeller Innovasjon ble med for å sette prosjektet i en markedskontekst, det fikk støtte fra FORNY2020 og et AS ble etablert.

– Teknologien har et stort potensial. Alle steder der man trenger å undersøke berggrunnen er aktuelle markeder, sier Pedersen.

Nå hjelper det å ha et arbeidsted med mange ingeniører og forskere i umiddelbar nærhet. Haugen har blant annet fått hjelp fra NORSAR, og etter noe møye klarer de å komme en god del meter ned i bakken.

– Foreløpig kan vi måle 10-12 meter ned, men målet er at vi med neste prototyp skal komme 30 meter ned i bakken. Og så må vi forbedre analysedelen, sier han.

Teamet dannes

Kjeller Innovasjon støtter gründere i tidlig fase av selskapsutvikling og så etter gründere. Pedersen presenterte ideen i Trondheim der han møtte Celina Hagen og Espen Solheim, som begge er studenter ved NTNUs Entreprenørskole.

Celina har bachelor i Business Administration fra University of Oklahoma. Espen er sivilingeniør elektro fra NTNU.

«Å kommersialisere en ny teknologi er tidkrevende, men der er givende og ekstremt lærerikt.»

- Celina Hagen

– I utgangspunktet kunne vi ingenting om geologi og seismikk, men det er utrolig hvor mye du lærer når du jobber med det hver dag, sier Hagen.

Gründerstudentene måtte uansett lage en forretningsplan og da de fikk muligheten til å være med på en etablererkonkurranse grep de sjansen. Ved siden av prestisjen det er å gå av med seieren i Venture Cup fikk de også med seg matnyttig feedback.

– Vi fikk jevnlig tilbakemeldinger fra et kyndig panel. Dessuten var det mange aktører som tok kontakt med oss og sa at de gjerne ville bruke løsningen. Det var en god bekreftelse på at markedet er der, sier Hagen.

Mot kommersialisering

Bygg blir det første satsningsområdet. Boring er en konkurrerende teknologi. Det er tidkrevende og utstyret er kostbart, det blir dyrt. Man ser for seg at teknologien kan brukes også på andre områder, blant annet innen samferdsel.

– På sikt håper jeg at teknologien også kan si noe om de ulike lagene som er over fjellet. For utbyggere har det mye å si om det er pukk eller leire. Under prosjekteringen vil de gjerne foreta mer presise masseberegninger, slik at de kan predikere hvor mye som må kjøres bort og hvor mye masse som kan brukes på anlegget, sier Haugen.

– Norge er et lite land og vi må tenke globalt – men vi starter her. I Skandinavia er vi langt fremme på innovative løsninger innen bygg og anlegg. Ikke minst er Norge stor på signalbehandling og seismikk, sier Hagen.

Nå holder teamet på med å utvikle prototyp 2 som skal bygges på verkstedet til NTNU. Det er meningen at den skal være ferdig før jul, og i 2018 vil de kunne få inn sine første pilotkunder.

– Vi er i dialog med noen aktører, og vil i første omgang satse på utleie. Det blir en del testing, og vi vil få verdifulle tilbakemeldinger fra brukerne, sier Haugen.

Fra januar 2017 var Celina Hagen og Espen Solheim i gang med det som kan bli deres helt nye hverdag. Nå går de ”all in”.

– Ja, selvfølgelig. Det er derfor vi jobber så hardt med dette. Å kommersialisere en ny teknologi er tidkrevende, men der er givende og ekstremt lærerikt, sier Hagen.

Oppfinneren skal være aktivt med på å utvikle instrumentet.

– Jeg tror det er viktig at noen som føler eierskap til en idé eller en oppfinnelse er med for å drive prosjektet fremover. Min erfaring fra forskningsmiljø fungerer bra sammen med NTNU-studentens etablererkunnskap, men det er prosjektets beste som skal være drivende, sier Haugen.