Kronikk av Katharina Th. Bramslev, daglig leder Grønn Byggallianse.

FN forteller oss at vi er på vei til en temperaturøkning som vil endre våre livsvilkår radikalt og at jordas arter er på vei til å dø ut fordi vi fjerner deres livsgrunnlag. Hva gjør vi? Fortsetter å bygge i stor grad som før, mens vi vedtar langsiktige mål for å redusere CO2-utslipp og ressursforbruk, både i Stortinget, bystyrer og i næringens styrerom. Diskuterer om tre eller betong er best, om det koster mer å endre praksis og om vi kun har råd til å fortsette som før.

Foto: Erik Burås / Studio B13

Jeg pleier vanligvis å være optimist og ja, det skjer masse positivt i bygge- og eiendomssektoren både nasjonalt og internasjonalt. Men det går for sakte og monner foreløpig for lite i forhold til omfanget av det som må endres og konsekvensene av å ikke endre oss.

Vi snakker om at vi må planlegge, prosjektere, bygge og drifte bygg og samfunn på en helt annen måte enn i dag. Vi er enige om at det må handles, og jeg tror at vi egentlig vet hva som må gjøres for at handlingen skal monne. Samtidig blir det stadig tydeligere for meg at marsjordren uteblir. Vi trenger marsjordre fra en statsminister som pålegger departementene å endre regelverk og incentivordninger. For bygg- og eiendomssektoren betyr det at ny teknisk forskrift må sette et tak for CO2 utslipp per kvadratmeter for nye bygg og forby å bruke materialer det er stor knapphet på. Vi må få strenge riverestriksjoner for eksisterende bygg. Statlige og kommunale aktører må kun leie bygg som er dokumentert grønne. De som strekker seg lengst og bygger markedet for grønne løsninger, må få klare incentiver som avgiftslette.

Jeg tror at vi egentlig vet hva som må gjøres for at handlingen skal monne. Samtidig blir det stadig tydeligere for meg at marsjordren uteblir.

Vi trenger marsjordre fra ordførere som pålegger sine planavdelinger å kun tillate planer og gi byggetillatelse til bygg som gir de minste utslippene og tar vare på naturressurser og biologisk mangfold. De som strekker seg lengst må sikres fast-track i byggesaksbehandlingen.

Vi trenger marsjordre fra banksjefer om at banken må gi betydelige incentiver til bygg med høye miljøkvaliteter fordi det på sikt betyr lavere risiko.

Vi trenger marsjordre fra næringslivsledere som pålegger sine avdelinger å bygge grønne bygg og drifte grønt. Og vi trenger ledere som belønner de medarbeiderne som strekker seg lengst og går foran som godt eksempel. Det er i denne gruppen jeg øyner mest håp. Toppledere som Harald V. Nikolaisen, Olav Line, Mathis Grimstad, Rigmor Hansen, Øystein Thorup, Petter Groth, Arve Regland og Olav Løvstad, for å nevne noen, har stått tydelig fram og inspirerer mange til å gjøre det samme.

Jeg mener vi har kunnskapen og løsningene vi trenger.

Vi har ikke tid til å diskutere om endring av praksis må vente på lovendringer. Vi har ikke mulighet til å diskutere om det vil koste noe mer å fremtvinge en endring og om vi kan ta denne kostnaden. Og vi kan ikke ta hensyn til de som ikke vil endre seg. Vi har ikke noe valg og vi har det travelt.

Det finnes mange gode argumenter for å ikke endre seg og å ikke haste fram. Jeg har hørt dem alle sammen. Men jeg har også lært nok gjennom 30 år i denne sektoren til å si jeg tror at vi kan nå de nødvendige målene våre hvis vi virkelig vil og tør. Jeg mener vi har kunnskapen og løsningene vi trenger. Jeg mener de barrierene som finnes i lovverk og motvilje mot endring kan overvinnes. Og jeg mener klar marsjordre fra våre ledere er det som egentlig mangler for å lykkes.