– I Klimaforliket 2012 vedtok Stortingen et nesten-nullenerginivå på nybyggene i 2020. Passivhusnivå skulle vi nå i 2015, og så skulle energikravene skjerpes ytterligere, sier daglig leder i Norsk Varmepumpeforening (NOVAP), Rolf Iver Mytting Hagemoen.

– I tillegg har vi Bygningsenergidirektivet, som er EØS-relevant. Vi har i Norge kun implementert det første direktivet fra 2003, ikke andre og tredje revisjon. Vi ligger altså langt etter EU på dette feltet. Vi ventet derfor en innskjerping i energirammen, i forbindelse med klima- og energikrav i byggteknisk forskrift.

I sommer sendte Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) ut et forslag til klimabaserte energikrav på høring, på oppdrag fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD). Forslaget omfatter endringer i kapitlene 9 og 14 i byggteknisk forskrift (TEK17) og tilhørende endringer i kapitlene 5, 8 og 12 i byggesaksforskriften (SAK10).

Kraftig kritikk

Forslaget er blitt kritisert av mange aktører i byggenæringen.

– Det er temmelig spesielt når både Enova og Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) kommer med sterke innsigelser. Det er sjelden kost. Viktige aktører som Skanska, Erichsen & Horgen og Grønn byggallianse alle veldig tydelige i sin kritikk av siste forslag til ny TEK, fortsetter Mytting Hagemoen.

– Slik det er i dag, velger folk varmepumper på tross av forskriftene – ikke på grunn av dem. Det er ingenting i dagens byggeregler som stimulerer til valg av varmepumper. Beregningsmetodikken sørger for det. I hele Europa måler de energibruk etter såkalt levert energi, altså hvor mye energi du må kjøpe. Dette stimulerer til gode tekniske anlegg, og til bruk av varmepumper og solenergi. I Norge har myndighetene videreført en beregningsmetode basert på netto energi, som stimulerer til godt isolerte bygg. Det gir ingen incentiver til å investere i solenergi eller varmepumper.

Trenger incentiver

– Det er viktig at eiendomsutviklere ikke bare velter investeringene over på de som skal overta disse byggene. For eksempel er det mange boligblokker som blir bygget med elektrisk oppvarming og tappevann. Det borettslaget eller sameiet som tar over blokken, må da – hvis de vil spare energi eller kutte energikostnadene – på generalforsamlingen vinne gehør for – og banke gjennom – et vedtak om å investere i alternative former for oppvarming. Det er også dyrere og mer komplisert å gjøre dette i ettertid. Saken er jo at den varmepumpen burde vært levert med bygget fra dag én.

Foto: ABK Qviller

– Vi sier ikke at det må være varmepumper i alle bygg. Det vi sier er at det må ligge en beregningsmetodikk bak i byggeforskriftene, som gir incentiv for å velge miljøvennlige løsninger som solceller eller varmepumper, sier Hagemoen.

ABK-Qviller leverer klimavennlige, energismarte løsninger for oppvarming og klimatisering av boliger og næringsbygg. Administrerende direktør Daniel Mark Kristensen mener forslaget må trekkes.

– DiBK må gå tilbake til tegnebrettet. De må se på alt, én gang til. For det første trenger vi en beregning basert på levert energi. Videre må de legge opp til fleksible energiløsninger, slik at vi kan varme bygg på mange ulike måter. Kravet om fornybarandel ble fjernet fra forskriften i 2017, og det kravet bør gjeninnføres.

Må frigjøre elektrisitet

– Slik forslaget står nå, kan utbygger velge å varme opp bygget utelukkende med direkte elektrisitet. Det er veldig gammeldags, noe vi drev med på syttitallet. Nå er vi kommet så langt teknologisk at vi lager plusshus, altså bygg som produserer mer strøm enn hva det bruker. Vi kan uten problemer lage svært energigjerrige bygg.

– Sånn ser det imidlertid ikke ut i dette forslaget. Der er energibruk redusert til en teoretisk øvelse, og det er helt greit med panelovner og elektriske varmekabler. En slik ukritisk bruk av strøm stemmer dårlig med behovene ellers i samfunnet. Det er viktig å frigjøre elektrisitet til annen bruk enn oppvarming, mener Kristensen.

– I dag er det slik at når du setter opp et bygg, skal du kun beregne energibruken. All erfaring viser at vi bommer så det suser, når vi noen år senere ser på faktisk bruk. Netto energi blir altså kun en papirøvelse. I andre land gjør de dette på en annen måte: Dette bygget skal ha så mye levert energi, og har så mye effekt tilgjengelig. Ferdig snakket. Dårlige bygg blir relativt sett mye dyrere å drifte.