Den samlede CO2-belastningen for en desentral ventilasjonsløsning – inkludert drift – er 52 prosent lavere enn en sentral VAV-løsning over en 25-årig periode, ifølge en analyse av en test som ble utført av ingeniørselskapet Moe A/S i forbindelse med renovering av en dansk skole.

– Bidraget til CO2-belastningen fra den desentrale løsningen kommer utelukkende fra aggregatene, inntaket og avkast gjennom ytterveggen, samt elforbruk til drift og oppvarming. Den sentrale løsningen har i tillegg bidrag fra distribusjonskanaler, spjeld, lyddemper og ventiler, opplyser Airmaster. Selskapet produserer og leverer desentraliserte ventilasjonsanlegg.

Trenger bedre dokumentasjon

Testen ble utført på bestilling, forteller salgssjef Eivind Ernstsen hos Airmaster Norge.

– Vi var nødt til å ta tak i dette, fordi krav til CO2-avtrykk og bærekraft stadig blir strengere. I fjor var vi inne i et spennende prosjekt i Voss, der det var et krav om at vi måtte legge frem et miljøregnestykke. Den gang hadde vi ikke det. Det er ingen som har sett nærmere på dette innen denne delen av ventilasjon. Det er derfor på høy tid.

– Det er også et krav som vokser frem i EU. Det blir et krav om en LCA-beregning. Den tar for seg hele syklusen, fra råvarer til det går inn i fabrikken og blir et ferdig produkt. Så regner vi inn transport, montering og driftsperiode, helt frem til gjenbruk, oppgradering eller sanering. Vi har regnet på hvor stort miljøavtrykket blir på alt dette.

I analysen heter det at besparelsen ved den desentrale løsningen er 42 prosent i test-caset, dersom ventilasjonsløsningene er lagt til grunn uten at drift er regnet inn. Ses ventilasjonen i sammenheng med en hel bygning, viser analysen at den sentrale ventilasjonsløsningen inkludert driftsenergi utgjør 18 prosent av den samlede CO2-belastningen, mens den desentrale løsningen er på 10 prosent.

Det koster å flytte luft

– Det er store forskjeller på sentrale og desentrale ventilasjonsanlegg. Du setter inn et aggregat i hvert rom, dersom du velger et desentralisert anlegg. I et sentralt anlegg blir det lagt et kanalsystem rundt i hele bygget, der luften transporteres gjennom kanalene. Mye energi blir brukt bare på å flytte luft ved et slikt kanalsystem, forklarer Ernstsen.

– Desentralisert anlegg er derfor en smart miljøinvestering. Det bruker langt mindre energi i drift. Det er et krav til SFP i næringen at du ikke skal bruke mer strøm enn 1,5 kW/(m³/s), altså effekt som brukes for å flytte 1 m³ luft per sekund gjennom ventilasjonsanlegget. Normalt ligger vi lavere enn 0,7 kW/(m³/s). Det er mer enn en halvering av kravet til strømforbruk.

– Samtidig er dette et nisjeprodukt. Aggregatene våre leverer fra 90 til 1000m³/h, uten generende lyd. Men systemet er utmerket til alt fra små kontorer og rom opp til klasserom-størrelse.

Billigere vedlikehold

Når du installerer et desentralisert anlegg, trenger du kun strøm og to hull i veggen. Du trenger luft ut og inn. Monteringen skjer i hvert enkelt rom, hvilket gjør at resten av det kontor- eller skolebygg fortsatt kan være i drift mens arbeidet pågår.

Med et sentralisert anlegg må du rive himling. Det blir et større prosjekt, mener Ernstsen. Det er også ofte betydelige utgifter knyttet til leie av midlertidige lokaler i bygge- eller vedlikeholdsperioden. Det kan altså være mye penger å spare på et desentralisert anlegg.

– Vedlikeholdsintervallene er mer eller mindre de samme, uansett om du velger sentralisert eller desentralisert anlegg: Når filtrene blir tette, må de byttes ut. Normalt trenger du vedlikehold én til to ganger i året, litt avhenging av miljøet anlegget står i. Forskjellen er at med et sentralt anlegg må du stoppe det i hele bygget, i perioden med service. Ved å benytte desentral løsning unngår du mye bygningsmessige arbeider, som innvendig hulltaking i vegger og gulv, himlingsarbeider og etablering av teknisk rom.

– I sentralanlegg må du i tillegg sjekke automatiske spjeld og brannspjeld utover i anlegget. Du skal da kunne dokumentere at funksjonen er opprettholdt. I vårt system er alt innenfor ett rom, og vi bryter ingen branceller . I desentraliserte anlegg vil servicetiden på hvert anlegg derfor være mindre, og anleggene i øvrige rom kan fungere som normalt.

Fortsatt «nytt» i Norge

– Utfordringen er at vi nordmenn ofte gjør ting slik vi har gjort dem før. Vi vet at det fungerer, og det er trygt og godt. Jeg er slik selv. Da jeg ble kontaktet om jobben jeg har nå, hadde jeg ikke hørt om verken Airmaster eller desentralisert ventilasjon. Etter hvert ble jeg nysgjerrig, fordi det var en annerledes tilnærming. I dag møter jeg akkurat samme innstilling ute hos kunder.

Men de merker en endring i det norske markedet.

– Nå har flere testet systemet. Etter seks år i det norske markedet blir vi oftere kontaktet uten at vi har vært ute etter oppmerksomhet. Det kommer kunder som ber om tilbud, og som allerede har valgt seg en desentralisert løsning.