Den gamle taksteinen på Frogner kirke i Lillestrøm, hadde ligget der siden 1980-tallet. Nå var det ikke lenger tett og måtte byttes ut. Samtidig med skifte av takstein, skiftes gamle lekter, sløyfer, takpapp og eventuelle morkne materialer i taket under. Mens taksteinen fra 1980-tallet var klassisk enkeltkrummet takstein, er den nye dobbeltkrummet. Solcellene legges oppå den nye taksteinen, ikke som et klassisk flatt solcellepanel, men ved å følge krummingen. Dermed går solcellene i ett med taksteinen.

Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Solcellene er på en slags laminat, en plastplate som følger bølgene til taksteinen, forklarer Straumann.

Skjemmer ikke kirken

I 2025 fyller Frogner kirke hundre år. Til jubileet ønsker kirkevergen å vise frem en kirke i tipp-topp stand. Ikke minst tipp-topp moderne energimessig sett. Utenom å produsere egen strøm fra solcelletaket, skal kirkas energibehov reduseres betraktelig. Før renoveringen brukte kirken cirka 60 000 kilowattime per år. Nå skal dette reduseres til kun 25 000 kilowattime per år. Solcellene skal dekke godt over halvparten av dette årsforbruket med en årlig produksjon beregnet til 14 700 kilowattime. Solcelletaket skal etter planen være klar til produksjonsstart 18. januar.

– Jeg har lært at vinteren, på grunn av de lave temperaturene, ikke er noen dårlig tid å produsere strøm på. Det skjer bare i et kortere tidsrom, sier Straumann.

Kirken skal ha en luft/væske-varmepumpe som monteres på siden av kjellerinngangen, og som senkes ned i terrenget noen meter fra kirken. Det monteres akkumulatortanker for å lagre energien til det er behov for den. Dermed vil ikke varmepumpen se ut som en «vorte» på veggen, slik man ser på mange eneboliger. Likeledes skal ledningene fra solcellene på taket skjules for publikum. De ledes ned til et teknisk rom i kjelleren gjennom et gammelt skjult pipeløp.

For å redusere behovet for energi enda mer, har Lillestrøm kirkelige fellesråd investert i energistyringsanlegg som kontrollerer oppvarmingen i de ulike rommene.

Hanna Geiran og Peter B. Straumann. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Det har utrolig mye å si hvordan vi varmer opp. Vi har program som styrer oppvarmingen ut fra de ulike aktivitetene i byggene. Hva som foregår i et rom bestemmer hvor mye vi varmer det opp, sier kirkevergen.

Ny solcelleveileder for vernet og fredet bygg

I juni i år lanserte Riksantikvaren en veileder for solenergianlegg på eksisterende bygninger. Den har sju kapitler med råd om blant annet god visuell tilpasning, tekniske vurderinger, og om solenergianlegg på bygninger med vern etter plan- og bygningsloven, og solenergianlegg på fredete bygninger.

– Behovet for en slik veileder er blitt mer og mer aktuell i Norge. Den er en oppfølging av vår klimastrategi fra 2021. Målet med solcelleveilederen er å gi gode råd om vurderingene som skal legges til grunn for å ha solcelleanlegg på verneverdige og fredet bygninger, sier riksantikvar Hanna Geiran.

Etter det hun kjenner til, er Frogner kirke i Lillestrøm det første bygget som bruker denne solcelleveilederen.

Få ned forbruket først

Riksantikvaren tror at det å produsere egen strøm med solceller vil være en god løsning på mange bygg. Men hun mener man ikke skal starte med solcellene. Man må starte i den andre enden og først redusere strømforbruket. Diverse ENØK-tiltak, som å tette luftlekkasjer rundt vindu og dører er bra, så lenge det gjøres på hver enkelt bygnings premisser. Det siste man vil ha er fukt og råteskader i de historiske bygningene.

– Har bygget kun enkle vindu, kan det settes et varevindu på innsiden. Ved slik å få til doble vinduer, reduseres U-verdien slik at det nesten blir like godt som nye vindu, sier Geiran.

Riksantikvaren støtter installering av varmepumper, noe det også er utarbeidet en veileder for.

Kirkevergen i Lillestrøm syntes Riksantikvarens veiledere var enkle å følge. Trengte de likevel ytterligere rådgiving, og svar på ubesvarte spørsmål, opplevde han samarbeidet med Riksantikvaren som godt.

For andre som sitter med gamle og verneverdige eller fredet bygg, som samtidig tapper kontoen med litt vel høye strømregninger, anbefaler han å ta en titt i veilederne som er lagt ut på Riksantikvarens hjemmeside. Eksempelsamlinger med eldre bygg som på forbilledlig vis har modernisert sitt energiforbruk, ligger også ute for inspirasjon.

Ønsker flere produkt

Riksantikvaren liker solcelletaket på Frogner kirke siden dette tynne skiktet med solceller som legges over den nye taksteinen, i praksis er usynlig. Slike tiltak vil hun svært gjerne se flere eksempler på.

– Det er viktig at bransjen ser muligheten med å utvikle produkt som er tilpasset eldre bebyggelse. Vi er i en god utvikling som jeg tror vil fortsette. Da får vi flere løsninger for solceller som ikke vil stikke seg for mye ut visuelt, sier hun.

Denne artikkelen ble først publisert i magasinet Fremtidens Byggenæring, desember 2023.