– Fordi byggenæringen bruker energi mer effektivt ellers, blir det stadig viktigere å være gjerrig også i forbindelse med bruk og fremstilling av byggematerialer, sier Petra Rüther i SINTEF Community, avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner.

Rüther har jobbet i forskningsinstituttet i ti år, og da hun begynte var det veldig mye snakk om energieffektivisering i byggenæringen.

– I dag snakker vi om hva vi kan gjøre med materialer. Klimaendringene er blitt et langt sterkere incentiv enn før, sammen med nye krav, regler og forskrifter. Resultatet er at vi bruker stadig større ressurser på å gjøre ting annerledes.

Hva er bærekraftig?

Bærekraftige byggematerialer er et litt upresist begrep for en forsker, mener Rüther.

Foto: Remy Eik

– Innen betong jobber vi med løsninger der vi bruker mindre sement, eller vi utvikler ny sement – som er bedre for miljøet. Den industrien er fullstendig klar over sine utfordringer, og de vet at krav til utslipp og EUs taksonomi vil slå inn fremover. Kanskje er det ikke alltid like tydelig ute i markedet, men vi forskere merker hvordan produsenter presser frem nye metoder og teknologi i iveren etter å redusere ressursbruken.

– Til en viss grad blir det fortsatt tenkt litt silo rundt om i ulike næringer, der aktørene taler sin egen sak. Vi forskere har til tider revet oss litt i håret av det. Men det er blitt bedre, og de fleste er enige om at det beste vi kan gjøre er å bruke det beste materialet til en hver tid. Det er ikke lenger like lett å smykke seg med massivtre og trebaserte fasader. Det viktige er riktig mengde materialer, og til riktig formål.

Det beste er å bruke på nytt

SINTEF forsker mye på betong, og på å bruke byggematerialer mest mulig fornuftig. De jobber også med nye løsninger, med slankere konstruksjoner. De kommer imidlertid ikke utenom gjenvinning og avfallshåndtering.

– Vi har et forskningssenter som heter ”Zero Emission Neighbourhood” – som egentlig skal forske blant annet på fordeling av energi i nabolag, men vi ser til stadighet at det største behovet blant våre kunder er smartere løsninger for ombruk og gjenvinning. Det blir hele tiden presset inn av våre partnere, særlig store aktører som eier mye bygningsmasse. Det er en voldsom interesse for dette ute i markedet.

– I bunn handler det om materialers levetid, og i en slik sammenheng er det veldig viktig i sirkulærøkonomien. Det er viktig å lage materialer som holder så lenge som det er formålstjenlig. Det er åpenbart at ting ikke må falle fra hverandre halvveis inn i ventet levetid, men det er også viktig at vi ikke produserer ting som må deponeres fordi vi ikke kan gjenbruke det når produktet er avleggs og utdatert.

SINTEF tester teglfelt i fullskala, her forsker Fredrik Slapø. Foto: Geir Mogen

– Kvalitet er altså viktig. I tillegg må vi bli flinkere til å beregne konsekvensene av at materialer er billig og arbeidskraft dyrt. Det legger blant annet føringer for hvordan vi skal beregne drift og vedlikehold i byggets levetid.

– Utbyggere bør unngå å ta snarveier, som å smelle opp et bygg for billig – og dermed sende regningen til de som senere skal sørge for at ting holder. Det mangler iblant en kultur for å tenke kvalitet og langsiktighet. Der har alle vi i bygg og anlegg en jobb å gjøre, mener Rüther.

Dokumentér eller dø

– Noe annet vi ser på er isolasjonsmaterialer. Vi forsøker å videreutvikle konseptene, fordi veggene blir stadig tykkere. Det krever mer materialbruk, som i sin tur setter et større miljøavtrykk. Vi jobber derfor med å bedre isolasjonsevnen i materialene. Da kan vi både spare areal, og slippe en del andre problemer.

– I fremtiden vil produsent måtte kunne dokumentere hvor alle råstoffer kommer fra, og hva som er tenkt skal skje med byggematerialene når de er ferdig brukt. Det vil om ti år være en helt annen ansvarliggjøring av aktørene i næringen. Planer for returordninger vil utgjøre en langt større del av den totale planleggingen av byggeprosjekter. Hvis du som bedriftseier ikke kan dokumentere bærekraft, vil du miste muligheter i markedet.

Ser en ny industri

– En spennende del av dette er byggematerialer som service, altså at vi leier moduler, materialer eller elementer. Jeg aner ikke hvordan dette markedet vil se ut noen år fremover, men det er uten tvil et stort potensial der. Det er neppe aktuelt for bærekonstruksjoner, men det kan være et stort marked innen for eksempel gulvbelegg, innervegger, fasader, vinduer og mye annet.

– Det er rom for en helt ny industri. Jeg venter nye konsepter for utleie, ombruk, demontering, kartlegging, transport, lagring og markedsplasser for brukte materialer – eller innen gjenvinning og tilhørende økosystem. Det er allerede antydninger til det.

– Spørsmålet er hvor fort denne utviklingen vil skje. Det er nok styrt av mer enn markedet alene, som blant annet politiske føringer og konsekvenser av klimakonferanser som COP26 i Glasgow nylig.