Han har erfaring fra ingeniør-, IT- og arkitektbransjen, men hoppet av for å starte IT-konsulentselskapet Reope, fordi han så behovet for mer effektive prosesser opp mot BIM (Bygningsinformasjonsmodellering). Deretter grunnla han Anker, som er et SAAS-produkt (Software as a service) for digital byggeplass, som spinoff.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Det jeg savnet i prosjekteringsmiljøene, var tilgang til integrerte utviklere som forstod problemene vi hadde. Vi var prisgitt de som utviklet programvaren som satt langt borte. Hvordan skal en utvikler i California forstå det en norsk entreprenør trenger? spør han.

Målet er at hans programvareutviklere i Oslo skal være lettere tilgjengelige og være det folk i byggenæringen trenger.

Vanskelig å definere BIM

Et enkelt spørsmål; som hva er definisjonen på BIM, avslører at svaret ikke nødvendigvis er så enkelt. Ifølge Vasshaug er det mange oppfatninger om hva BIM er. Det vises ofte til 3D-modeller av bygg, men det er ikke dekkende. Vasshaug er i grunnen ikke så glad i M-en, som står for «modellering». Han legger større vekt på I-en for «informasjon».

– Å definere BIM som 3D-modellering er bare tull. Mange bruker BIM uten å bruke modellering. Blant annet arbeider mange i digitale tabeller, databaser og Excel-ark. BIM handler om å bruke og formidle informasjon i digitalt format i stedet for streker og skravur, som ofte er skrevet ut på papir, sier han.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

BIM er altså digital informasjon. For Vasshaug er dette et verktøy på lik linje med andre verktøy mennesket har funnet opp og tatt i bruk, gjennom historien.

– For meg har BIM samme positive effekt som da vi for mange år siden utviklet hammer og sag. De verktøyene gjorde oss mer effektive, sier han.

Effektiviserer planlegging og design

BIM sin viktigste bruksområde er planlegging og design av nye byggeprosjekt, men er også på god vei inn i anleggsbransjen.

Siden informasjon i BIM-program lagres i databaser, effektiviseres planlegging og design av et bygg. Færre mennesker kan tegne bedre kvalitet. Informasjonsflyten bedres, det er færre kollisjoner mellom faggrupper og man kommer raskere i gang med bygging. Derfor tegner de fleste ingeniører og arkitekter i BIM-program.

Derimot er BIM lite brukt ute på byggeplassene.

– Her har vi en stor jobb å gjøre. Det er altfor sjeldent med digitale byggeplasser. Selv om tegningen kan være flyttet over på et nettbrett, er det fortsatt snakk om linjer og skravur. Ofte skrives tegningene ut på papir. Det er meningsløst. Tegninger er flotte kommunikasjonsverktøy, men bare å bruke det til å beskrive store bygg og anlegg er ineffektivt, sier han.

Vasshaug mener at arbeidet ute på byggeplassene ville blitt mer effektivt hvis man tok i bruk de digitale mulighetene BIM gir. Hvorfor byggeplassene ikke er blitt digitale, tror han har flere årsaker. Blant annet det at byggebransjen er gammel. De historiske røttene strekker seg tilbake til de eldste sivilisasjonene. Rotfesta tradisjoner kan gjøre bransjen konservativ.

– Det kan også være at byggebransjen generelt tiltrekker seg folk som liker bedre å jobbe praktisk, og som dermed ikke er så glad i data. Men det er ikke noe presist svar, bare mine refleksjoner over hvorfor det er slik, understreker han.

Programvaren er for vanskelig

Samtidig mener Vasshaug at BIM må bære noe av skylden for manglende bruk selv. At for få bruker BIM på byggeplassene kan spores tilbake til programvaren. Den er for vanskelig, og mange opplever den som lukket.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– BIM burde åpnet seg opp lite granne. Informasjonen er lukket og forbeholdt de som har brukt BIM-verktøy i mange år. Det er en utfordring som vi ønsker at noen gjør noe med, sier han.

For skal BIM fungere som et nyttig verktøy, og som hammeren og sagen, effektivisere byggeprosessen, må BIM bli et verktøy som forstås av flere. Verktøyet må ikke ekskludere. Vasshaug eksemplifiserer med 3D-modellerte bygg.

– Skal man finne ut hvilke lydkrav som stilles til en dør i femte etasje i fløy A, er det vanskelig for mange å finne ut av. Det krever mye opplæring for å forstå og bruke dagens programvare. Denne informasjonen må åpnes opp og standardiseres, slik at den blir tilgjengelig og forståelige for alle, sier han.

Ikke automatisk bedre arkitektoniske løsninger

BIM effektiviserer planleggings- og designprosessen. Det er positivt, for da kan datamaskinen ta seg av de kjedelige oppgavene, og mennesket ta de interessante og kreative. Men bruk av BIM betyr ikke nødvendigvis at prosjektets arkitektoniske løsninger blir bedre. Det kommer helt an på hvordan man bruker tiden man sparer inn. Denne innsparte tiden kan brukes på samme prosjekt, men kan også brukes til å jobbe med enda flere prosjekt enn før.

Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Hvis det blir færre timer til prosjektet, blir det ikke tid til bedre arkitektur og design, sier han.

BIM passer for mer enn nybygg

Starten for BIM lå i de prosjekterende fagene. Deretter er BIM så smått begynt å vinne innpass på digitale byggeplasser. Byggenæringen pekes ofte på som en miljøversting. Da tenker mange at digital innovasjon er en viktig nøkkel til å bygge mer med mindre ressurser. Men så lenge BIM fortsatt forbeholdes nokså marginale miljø, blir det vanskelig å få til.

– Mer tilgjengelig og standardisert informasjon ville fremmet innovasjon og gitt mer bærekraftige prosjekt, sier han.

BIM brukes mye til å designe og tegne nye bygg. Vasshaug mener BIM egner seg like godt til rehabilitering av eksisterende bygningsmasse.

– Med laserskanning og punktskyer er det blitt mye mer effektivt å dokumentere eksisterende bygg, sier han.

Når det gjelder digital forvaltning, drift, vedlikehold og utvikling (FDVU) av bygg, er dette ifølge Vasshaug i liten grad tatt i bruk.

– Men de fleste offentlige byggherrer har strategi for FDVU. Ikke minst i forhold til U-en, med redesign av eldre bygg. Vi har ikke mange suksesshistorier å vise til ennå, men her tror jeg det vil skje kjempemye de neste årene, sier Vasshaug.