Ny bruk og istandsetting av gamle bygninger nevnes blant annet i Stortingsmelding 16 fra 2020, som dreier seg om nye mål i kulturmiljøpolitikken.

– Vi lever i et så rikt land, at det til nå har vært mye enklere å rive fremfor å bevare. For å få til en bærekraftig byutvikling fremover må arkitekter og landskapsarkitekter hankes inn tidlig, ja, selv på små prosjekter. Dessuten må vi planlegge bedre hvordan vi går inn i landskapet, uavhengig om det er et veianlegg, en hytte eller firemannsbolig som skal bygges. Med den tiden vi har igjen nå på å nå klimamålene, så går den bærekraftige omstillingen i BAE-bransjen altfor sakte, sier Ellen De Vibe, sivilarkitekt MNAL, byplanlegger, og tidligere byplansjef for Oslo kommune.

Ellen var blant annet med på å starte opp forbildeprosjektet Future Built. De siste 20 årene av yrkeskarrieren, var hun etatsdirektør for Plan- og bygningsetaten (PBE) i Oslo.

Stedsanalyser, nye finansieringsmodeller og klimastandarder

Hva tenker hun bør kjennetegne byutviklingen fremover i Norge generelt?

– Stedsanalyser er verktøy for helhetlig planlegging som definerer eksisterende kvaliteter og behov. Vi trenger også en større andel rimeligere boliger, og det må utvikles nye finansieringsmodeller som gjør det enklere for flere å eie boliger. Dessuten er det viktig at Norge starter med utvikling av felles klimastandarder, for å få nødvendige målinger av om vi når klimamålene, sier hun.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Hun sier byspredningen er en av våre største utfordringer fremover, og at den omfattende og spredte hytteutbyggingen er en av flere årsaker.

– Vi trenger mer fortetting av hytter, mest av alt fordi de beslaglegger enormt store naturområder. En del vei- og transportanlegg er også en stor utfordring for arealene våre. Ofte tilpasses transportstrengene dårlig til landskapet. Enorme sår i landskapet og beslaglegning av natur, dyrket mark og boområder er resultatet, sier hun.

Hun mener at mange av de store aktørene jobber bra med bærekraft og miljø.

– Men det er fortsatt et behov for å bygge nok kompetanse hos de mindre kommunene - og de mindre BAE-bedriftene, slik at vi ikke ender opp med A- og B-lag, sier Ellen De Vibe.

Obligatorisk klimagassregnskap kun for store nybygg?

Dessuten innrømmer hun en viss bekymring for KMDs foreslåtte forskrift (som er ute på høring) om obligatorisk klimagassregnskap.

– De foreslår at forskriftet kun skal være obligatorisk for store bygg, men de fleste i Norge bygger jo småhus. Så vidt jeg forstår skal obligatorisk klimaregnskap kun gjelde for nye bygg. Da får vi ikke med oss klimaeffekten av eksisterende bygningsmasse som bør ombrukes og rehabiliteres. Det er også en betydelig mangel at det kun er transport på tomta, og ikke til tomta, som skal inngå i klimaregnskapet. Dette fremmer ikke bruk av kortreiste materialer, sier De Vibe.

Kommunal- og moderniseringsminster Nikolai Astrup sier til Fremtidens Byggenæring at det ikke er utenkelig at obligatorisk klimagassregnskap også vil kunne gjelde for mindre bygg på et senere tidspunkt.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– Vi skal være ambisiøse og har et klart mål om å redusere miljø- og klimaavtrykk fra bygg. Samtidig må vi sørge for at tiltakene vi innfører er treffsikre og ikke gir urimelige kostnader, sier han.

Han mener at krav om klimagassregnskap for boligblokker og yrkesbygg vil bidra til at næringen får økt bevissthet om klimagassutslipp fra bygg, og nødvendig erfaring med å dokumentere klimagassutslipp fra materialer.

– Men vi tenker at med tiden kan kravet til klimagassregnskap utvides til andre bygningskategorier, som småhus, sier Astrup.

KMD foreslår også at boligblokker og yrkesbygg som dokumenterer bruk av materialer med klimagassutslipp under et gitt nivå, får større fleksibilitet til å oppfylle øvrige energikrav i TEK17.

– Ordningen gjelder også ved hovedombygging av eksisterende bygg, og gjør det lettere å oppnå kostnadseffektive løsninger ved renovering, sier Astrup.

Sirkulær økonomi for alle eiendomsprosjekter

Cathrine Barth, i Natural State, sier at bygg- og anleggsbransjen må forberede seg på et helhetlig skifte til sirkulær økonomi på alle eiendomsprosjekter.

– Først og fremst fordi bransjen opererer langt utenfor det som er reell bærekraft på ressursbruk. De vil ikke greie å levere på noen av klimamålene med dagens system. Det har vært gjort mange gode klimatiltak på energieffektivisering det siste tiåret. Men det er viktig å få til det samme retningsskiftet på bruk av materialer, råstoff og uttak av naturressurser generelt. Bevaring av eksisterende bygninger er essensielt, sier hun.

Hun mener at BAE-bransjen har holdt igjen alt for lenge, selv om et skifte må skje. Men hun synes det er godt at ledende aktører har begynt å bane vei.

– Jeg gir bransjen tre år på å ha etablert en norm for helsirkulære bygg og boliger. Her må Huseierne, Husbanken, NAL og Norsk Eiendom ta noen ledergrep, og stille krav om store omstillingsmidler, sier hun.

Men mindre underleverandører, mellomstore eiendomsutviklere og aktører i leverandørkjeden, har ikke har vært med på omstillingen, påpeker Barth.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– De risikerer å bli tatt på senga når neste løp med rammevilkår og EU-reguleringer trer i kraft. Dette er også et etisk spørsmål knyttet til naturvern og respekt for jordens ressurser. Nå må vi begynne å ta vare på og gjenbruke de materialer vi har tatt ut – ikke minst bygninger vi allerede har skapt, sier hun.

Nye forretningsmodeller og nye arbeidsplasser

Snart er det mulig for eiendomsbransjen og byggesektoren å utvikle nye, inntektsgivende forretningsmodeller, arbeidsplasser og håndverk.

– Nye lokalbaserte material- og produktutviklere vil konkurrere ut gamle verdikjeder som fortsatt henter ut jomfrumaterialer, og krever lengre transportlinjer uegnet for gjenbruk og med lite varighet, sier hun.

Hun er enig med Ellen De Vibes ønske om gode metodikker for stedsanalyser.

– Det finnes en rekke gode metodeverk som bidrar til at byplanleggere kan få en rolle som ressursplanleggere, sier hun.

Hovedutfordringen for sirkulær økonomi har vært et marked preget av for høyt konsum og kortsiktighet, samt høy betalingsvillighet for dårlig kvalitet.

– Men også at eiendomsmarkedet i stor grad opererer på egen hånd, med relativt svak nasjonal politisk styring og regulering. Vi mangler en «eiendomsminister» slik andre nøkkelnæringer har, sier hun.