Der solcellepaneler har blitt et velkjent begrep, viser derimot spørreundersøkelsen at hele 61 prosent av norske forbrukere ikke har hørt om hjemmebatterier, samt energilagring og -distribusjon ved hjelp av disse.

Enkelt forklart gjør smart batteriteknologi at strøm automatisk kan lagres til slike batterier når strømprisen er på sitt laveste gjennom døgnet. Når strømtoppene er på sitt høyeste, vil boligen derimot bruke den batterilagrede strømmen, i stedet for nettstrømmen. Slik kan privatpersoner kutte i strømregningen sin, samtidig som de bidrar til å jevne ut strømforbruket.

– Vi trenger å iverksette flere gode og smarte tiltak innen fornybar energi i hjemmene våre. Utfordringen er at disse per i dag ikke er godt nok kjent. Virksomhetene som selger løsninger innen strømsparing, energilagring og smart strømstyring bør derfor i større grad formidle løsningenes muligheter og fordeler til forbrukerne. Videre må staten, gjennom Enova, sørge for gode støtteordninger, sier direktør for nett og kraftsystem i Fornybar Norge, Kristin H. Lind.

Egenprodusert solstrøm som energireserve

Undersøkelsen viser videre at én av tre er interesserte i kombinasjonen solceller og batterier for produksjon av egen, fornybar energi.

Bjarne Tveit. Foto: May Elin Aunli

En som virkelig benytter seg av markedets smarte strømsparingsløsninger, er Bjarne Tveit på Fevik utenfor Grimstad. Familiens enebolig har blant annet vannbåren varme i gulvene, solcelletakstein, solvegg med solcellepanel, smarthus-system og en stor, roterende «solblomst» i hagen, som følger sola fra øst til vest og gir solcellene optimal energifangst.

I tillegg har familien Tveit investert i et intelligent energilagringssystem fra energistyringsselskapet Eaton. Installasjonen inneholder et 50 kWh-batteri koblet sammen med avansert styringsteknologi.

For Tveit betyr dette at boligen kan bruke mer egenprodusert solstrøm. Dersom solcelleinstallasjonen produserer mer energi enn familien bruker, kan batteriet lagre fornybar overskuddsstrøm som en energireserve.

– Denne grønne, egenproduserte energien kan vi så forbruke når strømnettet er sterkt belastet. På vinterstid kan batteriet i teorien forsyne boligen med all nødvendig energi i åtte til ti timer, sier Tveit.

Har redusert strømregningen med 80 prosent

Med alle spare- og energitiltakene på plass og innkjørt, kunne Tveit fortelle til NRK i 2021 at de hadde klart å halvere familiens strømregning. Siden den gang har strømprisene stadig slått nye rekorder. I februar 2023 kan han fortelle om en svært gunstig utvikling.

– Særlig kombinasjonen solceller og batteri gjør oss i stand til å jevne ut dyre effekttopper, samt at all overskuddsproduksjon lagres på batteriet. Vi har nå gått forbi målet vårt, og har redusert strømregningen med omtrent 80 prosent.

De mange smarte løsningene som finnes i dag legger til rette for mer miljøvennlig energiforbruk, mindre belastning på et sårbart strømnett, og lavere strømregninger. Mulighetene for privathusholdningers innsparing er store, mener Tveit, men det krever at man kan og er villig til å gjøre en investering. Med de rådende strømprisene er derimot ikke nedbetalingstiden lang.

– Ifølge egne utregninger ender jeg opp med en nedbetalingstid på 15 år, til tross for at jeg har brukt omtrent 1,5 millioner kroner på disse installasjonene, sier han fornøyd.

Behov for bedre statlige støtteordninger

Til solcelleanlegg kan privatpersoner kan få inntil 47 500 kroner i Enova-tilskudd, men foreløpig gis det ikke tilskudd til batterier. Av omtalte undersøkelse kommer det også frem at over halvparten av den voksne, norske befolkningen mener Enova bør tilby privatpersoner en tilsvarende støtteordning for batterier som for solcelleanlegg.

– Når Enova støtter boligeiere med installasjoner for solenergi, bør det også gis statlig støtte til batterier og smart strømstyring for å gi forbrukerne reelle muligheter til å produsere sin egen strøm og bidra til det grønne skiftet, sier Lind.

Strøm er ekstrem ferskvare

Forbrukere som ønsker batterier for energilagring, må altså betale hele summen fra egen lomme.

Det synes Lind er uheldig.

– Å kun installere solcellepaneler, løser ikke utfordringen for strømnettet. Strøm er en ekstrem ferskvare som må brukes umiddelbart om den ikke kan lagres i en fryseboks, i form av et batteri, eller som på en termos i form av varmtvannstank. Uten lokal lagring kan faktisk en stor økning i bruk av solcellepaneler bidra ytterligere til kapasitetsutfordringen for strømnettet.

Selv om en betydelig andel av norske husholdninger installerer solcellepaneler og dermed kan produsere egen solkraft, vil altså ikke dette tiltaket i seg selv løse utfordringen med et tungt belastet, nasjonalt strømnett.

– Vi har et tydelig behov for å få mer fornybar energi inn i det norske kraftsystemet, men solkraft alene er ikke løsningen. Hva gjelder landets husstander, ser vi i Fornybar Norge på batterier som et godt tiltak for å få lagret og dermed gjort større nytte av energien som produseres. Privatpersoner kan med en slik kombinasjonsløsning spare både avgifter, nettleie og kostnad for selve strømmen, forklarer Lind.

Utbygging av det nasjonale strømnettet er et kostbart og naturinngripende tiltak med miljøkonsekvenser. Slik situasjonen er per i dag med lite ledig kapasitet må nettet likevel bygges ut, særlig på de høyere spenningsnivåene.

– Det er effekt som koster og som gjør at utbygging er nødvendig. Å redusere eget effektuttak med hjemmebatterier vil dermed kunne bidra til utsettelse av utbyggingen i lavspenningsnettet, avslutter Lind.