– Fremtidens bygningsmaterialer finnes her allerede. Problemet er ikke å finne ut hva vi skal bruke når vi bygger, men hvordan vi skal bruke de materialene vi har, samt hvordan vi henter dem ut igjen – etter bruk. Det kan være et vindu. Utfordringen er hvor enkelt det vil være å skille de ulike materialene i vinduet fra hverandre igjen, slik at vi kan gjenbruke mest mulig, sier kundeansvarlig Siv Emanuelsen hos Future Materials.

Søker energigjerrighet

Future Materials er et nasjonalt utvikling- og testsenter for materialer. Senteret skal bidra med å bringe noe fra idéfase til pilotfase, slik at det lettere kan la seg materialisere.

Foto: Future Materials AS

– Vi trenger nye løsninger for hvordan vi fremstiller materialer, slik at vi ikke bruker mer energi eller slipper ut mer CO2 enn høyst nødvendig. 3D-printing er et godt eksempel. Bruker vi det på riktig måte til et materiale som betong, vil vi kunne redusere miljøavtrykket vesentlig. Designet kan være helt annerledes enn hva vi har tilgjengelig i dag, via forskalingsklemmer.

– Videre må vi tenke kortreist, når vi bruker byggematerialer. Det er vel og bra at vi gjenbruker glass, metaller eller plast, men mye av vinningen går opp i transport, dersom vi henter dette fra deponier eller gjenbruksstasjoner langt unna. Vi må altså også tenke lokalt, også innen gjenbruk. Det bør være norsk, og aller helst lokalt.

Lang varighet

– Vi jobber med å hjelpe frem konsepter og produkter som er skapt med tanke på lang varighet. I tillegg prioriterer vi ideer og konsepter innen gjenbruk. Videre ser vi etter design som legger opp til gjenbruk av materialer. Det kommer selvsagt helt an på hvilke typer materialer vi snakker om, fortsetter Emanuelsen.

– Bærekraft er helt uavhengig av hvilke typer bygningsmaterialer det gjelder; Stål, tre, glass eller betong. Plast er et materiale som har fått mye pepper de siste årene. Likevel er det jo slik at plast er svært nyttig, dersom det blir brukt i riktig sammenheng. Det finnes resirkulert plast, og det kan være plast som må byttes ut i løpet av produktets levetid. I så fall søker vi etter løsninger i plast som varer så lenge som mulig, helst over hele produktets levetid.

Bruker blåleire

Harald Justnes er sjefforsker ved avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner hos SINTEF:

Foto: SINTEF

– Vi driver mest med å få ned CO2-utslippene i forbindelse med produksjon av sement. Det dreier seg litt folkelig sagt om å erstatte sement med andre stoffer som ikke gir så stort utslipp. Brent blåleire er et eksempel som blir reaktivt når du blander det med sement. Vi er i våre forsøk oppe i 55 prosent erstatning med blåleire, hvilket trolig en en slags uoffisiell verdensrekord. Ulempen er at dette fører til at pH-verdien synker. Det fører til at stål ikke lenger kan benyttes som armering til, så vi trenger en annen type armering, som for eksempel aluminium eller glassfiberarmert plast.

Jakten på erstatninger som reduserer CO2-utslipp kommer ofte etter ønske fra selskaper som Norcem, gjerne i forbindelse med prosjekter delfinansiert via Forskningsrådet.

– Det er to ting som er utfordrende med sement. Det ene er det som kommer ut av ovnen, klinkeren, som krever mye brennstoff og dermed CO2-utslipp. Det andre er kalkstein som råstoff. Sementproduksjon baserer seg på spalting av kalksteinen, og denne delen av tilvirkningsprosessen bidrar til en stor del av utslippene gjennom mineralsk CO2-avgang.

CO2-fri betong

– Målet til Norcem er å produsere helt CO2-fri sement. Norcem starter et nytt prosjekt i november, hvor vi er forskningsdeltager, og som heter «ZeroCarbCon». Der er målet nullutslipp. Det er et hårete mål, fordi det må inkludere både fangst og lagring av CO2. I tillegg må vi inn med en erstatning for klinker-andelen, som for eksempel vulkansk glass fra Island, ettersom dagens flygeaske fra kullfyrte kraftverk fases ut når de legges ned.

– Fremover snakker vi neppe kun om én type sement. Kanskje får vi alternativer til uarmerte produkter, der du kan erstatte mye av dagens sement. En overraskende stor del rundt om i verden er ikke armert. Det vil trolig komme ulike erstatninger, til ulike formål. Vi kan imidlertid ikke erstatte for mye, i mange sammenhenger. Vi kan for eksempel ikke risikere at armeringsjern begynner å ruste i bygg uten videre påvirkning. Til syvende og sist koker det naturlig nok ned til sikkerhet.