Byggenæringen er blant de største og viktigste næringene i landet. Med det kommer også et ansvar for at næringen bidrar med sitt for at Norge skal nå FNs bærekraftsmål – verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030.
– Byggenæringen er en vesentlig brikke for å nå mange av FNS bærekraftsmål. Det handler om måten vi bygger på, hvem som bygger, hvilke materialer som blir valgt, samt avfallshåndtering – for å nevne noe. Byggenæringen skal bidra til å bygge gode bo- og arbeidsmarkedsregioner hvor det satses på mer kollektivtransport og nærhet til tjenester, sier administrerende direktør Jon Sandnes i Byggenæringens landsforening (BNL).
Må øke bevisstheten
BNL har i sitt politiske dokument «Grønt skifte» forpliktet seg og sine medlemmer til å bygge, vedlikeholde og drifte gode, sunne, hensiktsmessige og robuste bygg og anlegg i fremtiden. Prioriterte satsingsområder er å begrense global oppvarming i tråd med FNs og Norges målsetninger for klimagassreduksjoner, begrense og effektivisere ressursbruken, samt å begrense og forebygge de skadelige konsekvensene av klimaendringene.
– Vi må være bevisst når det gjelder valg av løsninger, om vi rehabiliterer i stedet for å bygge nytt, og om gjenbruk av materialer. Ikke minst bidrar byggenæringen når det gjelder grunnleggende mål som rent vann - og luft gjennom å være en pådriver for å vedlikeholde vann og avløpsnettet, bygge fossilfritt og bygge klimasmart.
BNL jobber for at bygg og anlegg skal bli uavhengig av fossile energikilder, og også generere mindre transport. Utbygginger skal ta hensyn til infrastruktur og kollektivtrafikk, for å minimere miljøproblemene. Dette vil kreve konvertering til fornybar energiforsyning, energieffektivisering og fossilfri drift av bygge- og anleggsplasser, heter det i BNLs visjon.
Hvor langt på vei er byggenæringen kommet i det grønne skiftet?
– Byggenæringen er på god vei. Det er mange bedrifter som har dette høyt oppe på agendaen, og det blir stadig flere. Vi trenger bevisste bestillere som setter bærekraftskrav i dialog med næringen, slik at vi får mulighet til å omstille oss til – for eksempel – fossilfrie og utslippsfrie byggeplasser.
Skal ikke sløse med ressursene
Som en paraplyorganisasjon for 15 bransjer med flere enn 4.000 medlemsbedrifter og 70.000 ansatte har BNL forpliktet seg til å bidra til mer bærekraftig og effektiv bruk av ressurser. Dette gjelder materialer og kjemikalier, energi, arealer og vann. Aktørene i næringen skal bidra til at samfunnet kan gå fra et “bruk og kast”-samfunn til gjenbruks- og gjenvinningssamfunnet; også kalt sirkulærøkonomien.
– Vi skal legge til rette for at aktørene i næringen kan ha kontroll på bruken av helse- og miljøfarlige stoffer og produkter i bygg, anlegg og eiendom. I tillegg skal avfallshåndteringen være tilrettelagt for gjenbruk og gjenvinning, heter det i «Grønt skifte»-dokumentet.
– Her har alle et ansvar – både vi som bygger, men også de som bestiller byggene, legger Sandnes til. BNL-sjefen mener byggherrer kan påvirke næringen med å stille fornuftige krav.
Må kreve digitalisering
Særlig på et område mener Sandnes at byggherrene kan drive gjennom en sunn og nødvending moderniseringsprosess i byggenæringen:
– Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et middel som kan bidra til å forenkle, effektivisere og forbedre en rekke prosesser i næringen. Det betyr at ved å digitalisere næringen kan vi få mer igjen for de pengene vi investerer. Denne besparelsen kan være opp til 20 prosent. I for eksempel samferdselspolitikken er det derfor vesentlig at byggherrene setter tydelige digitaliseringskrav. Det kan tvinge gjennom mer effektive planprosesser, dersom de gjøres med "en digital penn". Det gir mer vei og jernbane for det som blir investert, sier Sandnes.
– Digitalisering vil også kunne gi mer fornøyde kunder, fordi vi lettere kan involveres i de ulike trinnene i en byggeprosess - fra plan til bygging og drift og vedlikehold av bygg.