I februar ble ombyggingen og utvidelsen av Norges mest besøkte museum, Vikingskipshuset på Bygdøy i Oslo, satt i gang. Det nye Vikingtidsmuseet blir en utvidelse og transformasjon av det eksisterende museumsbygget. Her vil man i nye og forbedrede rammer oppbevare og presentere verdens eldste og best bevarte vikingskipssamling og mer enn 5000 funn fra vikingtiden.

Det skandinaviske arkitektfirmaet AART, som også har kontor i Oslo, er arkitektene bak det nye museet, etter å ha vunnet en internasjonalt åpen arkitektkonkurranse i 2016. Prosjektet er først og fremst satt i gang av hensyn til gjenstandenes sikkerhet, fordi skipene ikke tåler å forbli på sine nåværende plasseringer. Samtidig er visjonen å løfte stedet til et aktivt forskningsmuseum og øke antallet besøkende betydelig.

Ifølge prosjektleder Thomas Pedersen, assosiert partner og arkitekt hos AART, hviler et stort ansvar på prosjektteamet for å møte oppgaven med ydmykhet og respekt overfor det eksisterende bygget som er tegnet av den norske arkitekten Arnstein Arneberg og sto ferdig i 1926. Ambisjonen for det samlede museumsbygget er å skape en relevant arkitektonisk ramme, som setter formidling og historie i sentrum, samtidig som samlingen sikres for ettertiden:

­– Hensynsfullhet, bevaring av kulturarv og sikring av verdens mest kostbare samling fra vikingtiden har vært fundamentale designparametre for prosjektet, som vil få stor betydning for Norge. Vikingskipsmuseet er et bygg mange har et forhold til, og derfor har det eksisterende bygget også en fremtredende rolle i det fremtidige prosjektet – både funksjonelt og kulturelt, sier Thomas Pedersen og utdyper:

– Det nye museet vil forene nytt og gammelt i form og materialer. Vi føyer respektfullt et sirkelformet bygg til det eksisterende korsformede bygget ved å åpne gavlene og etablere den nye delen av museet på den nordvestlige delen av tomta. På den måten er det eksisterende bygget fremdeles det første publikum møter og fungerer som begynnelse og avslutning på museumsbesøket, som blir en kronologisk reise gjennom tidsperioden fra tidlig vikingtid til introduksjonen av kristendommen. Den sirkulære formen sikrer også at vi kan flytte og senke de sentrale vikingskipene ned i en ny fysisk ramme på en trygg måte, slik at de i fremtiden kan oppleves fra flere sider enn i dag – både ovenfra, på samme plan og tett på.

Som ledd i å løfte museet til et internasjonalt ledende forskningsmuseum, har det også vært en del av ambisjonen at besøkende i fremtiden skal kunne få innblikk i arkeologenes aktive arbeid med historiske funn gjennom innsynslaboratorier, spesialutstillinger og forskjellige interaktive elementer.

Godt dokumenterte tilnærminger til effektfullt bygg

I arbeidet med Vikingtidsmuseet gjør AART nytte av mangeårig erfaring med kulturarvprosjekter og museer og en spesiell effekttilnærming til arkitekturen, der de blant annet fortsetter å besøke ferdigstilte prosjekter for å samle erfaring og dokumentasjon på effekten av bygningsmiljøet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas, seniorrådgiver ved Norsk Design- og Arkitektursenter (DOGA), er det respektfullt at AART tilbyr denne tjenesten som forlengelse av den vanlige arkitektrollen.

– AART er et av få arkitektfirmaer som har utviklet verktøy til å dokumentere den samfunnsmessige effekten av det de bygger, og de som jobber der sitter på en viktig tverrfaglig ekspertise, sier Ingerid Helsing Almaas.

Som de første i Skandinavia har AART etablert et tverrfaglig effektteam med blant annet antropologer, arkitekter og ingeniører, som har utviklet en spesiell metode og et verktøy for å definere og dokumentere verdiskapingen av arkitekturen – både økonomisk, sosialt og med tanke på miljøet. Målet er å sikre optimal og langsiktig verdi i prosjektene for byggherrer, brukere og samfunnet som helhet. Ifølge Ingerid Helsing Almaas er ikke dette normal prosedyre blant norske arkitekter.

– Evaluering av ferdige bygg er ikke normal praksis i Norge, overraskende nok. Med den investeringen enhver bygning representerer, skulle man tro det ville vært i alles interesse å se om resultatet har ønsket effekt. Evaluering bør være en innlysende forventning i ethvert byggeprosjekt, sier hun.

Det støttes av Gaute Brochmann, som er redaktør i fagtidsskriftet Arkitektur N.

– Evaluering av arkitektur er ikke normalen i Norge, men blir stadig viktigere. Man kan ikke telle, måle og rasjonalisere seg frem til god arkitektur, men det er bra for arkitektene å ha et kritisk forhold til effektene av sitt eget arbeid, sier Gaute Brochmann.

Gleder seg til presentasjon og oppfølging

Om AARTs spesielle effekttilnærming og metode sier Thomas Pedersen fra AART:

– Den fundamentale interessen for hvordan arkitekturen vår virker og får maksimal positiv effekt har stor betydning for hvordan vi skaper arkitektur og konkurranseforslag i de tidlige fasene. Metoden tvinger oss til å trykkprøve konseptene og forslagene våre ut ifra en målsetting om at vi skal få mest mulig verdi ut av de kvadratmeterne vi setter opp. Derfor gleder vi oss også til å besøke Vikingtidsmuseet igjen når det står ferdig, for å følge opp hvordan og om de høye ambisjonene for prosjektet er innfridd, og hvordan et kulturbygg av den karakteren skaper verdi for brukere, byggherre og samfunnet som helhet.

Statsbygg er byggherre på vegne av Kunnskapsdepartementet og AARTs oppdragsgiver for nytt vikingtidsmuseum. Museet utvikles av AART i samarbeid med blant annet Kulturhistorisk Museum ved Universitetet i Oslo (UiO) og AF Gruppen og Multiconsult.