Fyllingsdalen bør bli det Bryggen burde vært for Bergen. En severdighet med hyggelige priser, en klimanøytral bydel med sjarm, og med nærhet til naturen.

Kremmer og ildsjel Morten E. Fredriksen hos Angarde AS vil omskape den gamle Spelhaugen til en moderne bebyggelse. I planen inngår et nytt kulturhus, boliger og næring, heter det i en presentasjon av prosjektet hos Link arkitektur og Batteríið arkitekter. Den danske arkitekten Jan Gehl har også utarbeidet mye av det visuelle konseptet.

– Visjonen er å transformere området til et levende miljø med gode boforhold og næringsvirksomhet i fin balanse. Det vil bli et omfattende utomhusanlegg. Ved inngangen til Spelhaugens sentrumsområde, ved kulturhuset, vil det bli plassert en utescene med plasser og et stort torg som vil danne prosjektets hovedknutepunkt og et sosialt samlingssted, skriver sivilarkitekt og teamleder i Link Bergen, Grethe Haugland.

Morten Fredriksen håper bydelen blir en severdighet i Bergen.

– Det gjør området mer levedyktig for den lille cafeen. Og ostebutikken, slakteren og fiskeriet. Alle disse små forretningene som gjør et sentrum levende. Vi må bygge og gjøre dette på en måte som gjør det mulig å holde prisene nede. Det må ikke bli luksus-preg på det. Prisene på Bryggen er for høye. Vi må ikke ha parkett på alle gulv, for å si det slik.

– Drømmen er ulike bygg og ulike boliger ut fra hvilken alder du er i, i hvilken livsfase du er. Vi har små rekkehus opp langs fjellsiden for småbarnsfamilier, og leiligheter med en liten hageflekk foran for de som er litt eldre. Kvartaler med innvendig gårdsplass, for de som ønsker å bo der. Det er ulik bebyggelse, og vi har tegnet fire barnehager på hustakene.

Ble bygget for bilen

Fredriksen ser for seg en ren og grønn bydel, som er selvforsynt på energi, og legger til rette for bybanen, i stedet for bil. Det er en radikal tanke, for en som solgte biler i flere tiår. Det gjør han ikke mer. Bilens tidsalder er over, mener Fredriksen.

– Vi holder til i en bydel i Bergen, som ble bygget på femti- og sekstitallet. Det var bilens tidsalder. Alle skulle ha bil. Da bilen kom, med en økonomisk opptur, ble det viktig å kjøpe seg enebolig på landet. Jo større hus, jo større tomt, jo lykkeligere var du. Så viste det seg, etter mer enn femti år, at samfunnet aldri klarer å bygge nok infrastruktur til denne måten å leve på. Ikke blir vi spesielt mye lykkeligere av å bo i enebolig på landet heller.

«Vi må gjøre dette på en måte som holder prisene nede. Det må ikke bli luksus-preg på det. Prisene på Bryggen er for høye. Vi må ikke ha parkett på alle gulv, for å si det slik.»

- Morten Fredriksen

– I Fyllingsdalen har det ikke har skjedd noe siden den ble bygget ferdig, og så overlatt til seg selv. I dag har vi for lite elektrisk kraft inn til dalen, i forhold til dagens behov. Vi har også en kraftig handelslekkasje. Det gjør at vi igjen setter oss i bilen.

– Vi skal ha et effektivt bildelingssystem. Har vi mange nok brukere i umiddelbar nærhet, er bildeling ikke en dårlig idé. Trolig kan vi også lagre kraft med neste generasjon elektriske biler. Vi kan bruke dem som batteri. Da kan biler stå til lading om natten, når det ellers er lite aktivitet i området. Vi sikrer oss altså en buffer med elektrisk kraft i løpet av natten.

Fra eksos til treflis

I dag leverer Angarde pellets, en internasjonal handelsvare. Og de eier mye tomt. Det er et godt utgangspunkt for å kunne skape en klimanøytral bydel.

– Min far kjøpe opp gamle fyllingsplasser og industriområder på sekstitallet. Og vi har fortsatt å kjøpe areal. I dag har vi derfor et område på drøyt 100 mål. I 2010-11 begynte vi en utredning sammen med Statoil om å tørke treflis, til fyring og til oppvarming av vann til sirkulasjon – altså fjernvarme. Nå vil vi gjerne ta det videre. Samtidig kommer det et bybanestopp på området. Da kan vi jobbe med boliger, arbeidsplasser og et kulturliv, for å si det veldig forenklet. Med hjelp av Sweco og støtte fra Enova laget vi en utredning.

Hos ingeniørselskapet Sweco er de begeistret for planene.

– Angarde er miljøbevisste folk. De har store ambisjoner, på vegne av nabolaget sitt. De ønsker å bidra. Målet er å gjøre Fyllingsdalen klimanøytralt, og nesten selvforsynt på energi, sier energirådgiver hos Sweco, Usman Dar.

– I Fyllingsdalen ønsker de å redusere energibruken på alle kanter; innen oppvarming, kjøling og også elektrisitet. Vi snakker om vesentlige reduksjoner. Jeg vet ikke om mange andre eksempler på det samme i Norge.

Håper på politisk vilje

Fredriksen mener planene er vanskelig å svelge for politikere i Bergen.

– Bergen kommune var ikke begeistret for planene våre, da vi la dem frem på slutten av 2000-tallet. De mente Fyllingsdalen var et industriområde, og de kunne ikke se hvorfor vi skulle legge til rette for handelsvirksomhet her. Slik det er nå, ønsker kommunen at vi har en parkeringsplass for bybanevogner midt i området. Vi håper de endrer disse kravene, og heller går med på å legge dette inn i fjellhallen. Det er nødvendig for at vi skal kunne skape liv i sentrum, et sted der folk trives. Vi må ha kunder som går der de små butikkene holder til.

– Med denne bybanen er det ti minutter til Hordalands største arbeidsplass, Haukeland sykehus. Det er 14 000 ansatte, og 600 000 brukere årlig. Det området er sprengt. Videre er det kun ti minutter til den nye høgskolen i Bergen, med 14 000 studenter og 6 000 ansatte. Klarer vi å trekke noen av dem til oss – i form av sykehotell og studenthjem, for eksempel – vil vi ha folk som beveger seg i området hele dagen.

Usman Dar håper Morten Fredriksen lykkes med sine planer. Det kan bli et viktig signal til andre byer og nabolag som vil bli grønnere, og klimanøytrale.

– Prosjektet er et nyttig bidrag i kampen for å redusere våre co2-utslipp. Når et helt nabolag som dette tenker helhetlig for å finne nye måter å leve renere og grønnere på, så får det en positiv effekt. Et klimanøytralt nabolag – som Fyllingsdalen – kan gjøre innbyggerne mer bevisste i sine mange valg og beslutninger gjennom hverdagen.