Med en prislapp på svimlende 1,2 milliarder kroner er Troms og Finnmark fylkeskommune i gang med et prosjekt som ikke bare er stort i lokal, men også i nasjonal målestokk. Nye Harstad videregående skole er et svært ambisiøst byggeprosjekt, og skal huse 1200 elever. Byggearbeidene starter trolig i 2026, og skolen skal etter planen stå ferdig høsten 2028.

Ferry Smits. Foto: Julia Naglestad

Ole Roald Arkitekter, CF Møller og Rambøll vant plan- og designkonkurransen etter en prekvalifisering. Avdelingslederleder Ferry Smits forteller at det er en krevende oppgave de bryner seg på.

– Prosjektet vil bidra til å sette Harstad på kartet, og er det største fylkeskommunen har bygget noen gang. Det er et stort bygg på en relativt liten tomt rett ved sjøen. Det skal bygges både en ny skole og en idrettshall. Vi har tegnet idrettshallen også, det var en del av konkurransen, og dette er i samarbeid med en privat aktør, sier Smits.

Den nye skolen skal bli 20 000 kvadratmeter og strekke seg sju etasjer opp. Rambøll har bidratt med rådgiving for at både konstruksjon, bærekraft, brannsikkerhet, akustikk og energimål skal ivaretas. Det er mål om Breeam-Nor Excellent-standard og ambisjon om å lage plusshus, som skal produsere mer energi enn det bruker.

– Byggherre har store ambisjoner på energi og miljø. Hele skolen er utformet i massivtre etter arkitektenes ønske. Grid-struktur skal ivareta fleksibilitet til fremtidig ombygging, noe som forlenger byggets levetid. Vi har også hatt rådgivende rolle i denne fasen innenfor varme-, ventilasjons- og sanitærteknikk (VVS), sier Smits.

Lett ombyggbart

De største utfordringene med massivtrebygging over så mange etasjer er ikke bare de konstruksjonsmessige, men det som går på brann og akustikk.

– Stor variasjon og diversitet med funksjoner i bygget skaper utfordringer. Et stort atrium beveger seg gjennom bygget, og det gir utfordringer særlig knyttet til brannsikkerhet. I prosjekteringsfasen som begynner i februar 2024, starter arbeidet med å finne gode løsninger på detaljnivå, sier Smits.

Skolen blir kompakt og høy. På tegningene er det store glassfasader. Det betyr at arealet til solceller er noe begrenset.

– Antall kvadratmeter tak er ikke så stort i forhold til hvor mye som skal varmes opp over sju etasjer. Samtidig er glassfasader sentralt for å få inn nok dagslys i bygget. Det er ganske dypt, sier Smits.

Massivtre og solceller er viktige tiltak for å nå klimamålene. Den store miljøgevinsten, påpeker Smits, ligger i å skape et bygg som er fleksibelt og lett ombyggbart slik at det får lang levetid. Bygget skal også kunne brukes av lokalsamfunnet.

– Noe av det mest bærekraftige vi kan gjøre er å bruke bygg mer – og over lenger tid. Da må vi finne generiske løsninger, slik at det ikke bare egner seg til én type bruk, sier han.

Frodig uteanlegg

Byggingen av Harstad videregående skole er et samarbeid mellom Ola Roald Arkitektur, CF Møller, SLA landskapsarkitekter, Rambøll og MakersHub, forteller sivilarkitekt og faglig leder Ola Roald i Ola Roald Arkitektur.

Ola Roald. Foto: Ezra Hollup

– Det å knytte skolen til byen har vært helt avgjørende. Skolen har elever i blant annet teknologifag, byggfag, mekaniske fag, musikk, dans og drama, idrettsfag, studiespesialisering, frisør og design. Siden skolen bygges i en del av byen der det er industri og næringsliv, blant annet Equinors nye kontorer, vil man kunne dra veksler på hverandre. Næringslivet stiller med kompetanse og skolen byr på interessante lokaler for næringslivet, sier Roald.

Både næringslivet og lokalbefolkningen skal kunne glede seg over den nye skolen og idrettshallen. Med konsertsal og idrettshall vil skolen kunne brukes utover kveldene. Merbruken er bærekraftig, og prosjektet vil også bidra til sosial bærekraft. Det frodige uteanlegget vil sørge for stort biologisk mangfold og blir et område som skal bidra til bolyst og glede for befolkningen.

– Smekker konstruksjon

Selve bygget settes opp med to etasjer betong og fem etasjer massivtre. Generelt blir det bruk av mye tre i innvendige overflater. Den delen som vender mot sentrum, vil bli lavest, og så øker den i høyde mot Equinor-bygget slik at skolen ikke står som en «mur» mot byen. På takterassene er det frodige områder.

– Bygningsmessig sørger vi for smekker konstruksjon hele veien. Vi har lagt opp til et rasjonelt system som gir høy grad av prefabrikkering, noe som gir lite svinn og kortere byggetid. Tre som materiale gir godt innemiljø, det reflekterer lyset fint, har en stabiliserende effekt på inneklima og er robust. Det kompakte bygget er designet slik at det kommer mye godt dagslys i alle rom, også i midten av bygget. Som energiløsning vurderes sjøvannskabel med varmepumpe og solceller på tak og fasader, sier Roald.