Fredrik Barth jobbet i Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer. Det gjør han ikke lenger. Fredrik ville heller starte kollektivet Vill urbanisme.

Foto: Vill Urbanisme

– Kollektivet oppsto for halvannet år siden, da mange av oss sluttet i ulike lederstillinger i forskjellige selskaper. Vill urbanisme utgjør en motpol til en generell tendens til at alt blir større i byggenæringen. Vi ender opp med noen superselskaper, med tusenvis av ansatte. Vi vil være en liten og dynamisk aktør, som jobber sammen med andre. I dag lever vi i en verden med delekultur og kollektiv tenkning. Det vil vi etablere i vår verden av arkitekter og designbyråer også.

Søker den aktive byen

Fredrik Barth mener at når aktørene blir for store, blir jobbene mindre interessante, og resultatene mer ensrettet enn hva de burde være. De store selskapene blir mer like hverandre. Prosjektene blir stadig større – også i Norge.

– Når selskapene vokser, og vokser også prosjektene. Og så vokser alt i samme retning, og resultatet blir at mye blir veldig likt. Vi vil bake inn alle de fagene som en gang utgjorde diskusjonen om urbanisme. Hva skjedde med kunsten? Med musikken? Hva skjedde med kultur og arkitektur? Alt det som en gang var debatten, og som handlet om det gode liv – på gateplanet og som en del av den aktive byen. Det har forsvunnet opp i alt dette her.

– Vill urbanisme har produktdesignere, scenograf, arkeolog og samfunnsentreprenør, bærekraftsekspert og planleggere. Og vi samarbeider med kunstnere og musikere. Vi jobber hardt med å invitere med alle slags rare mennesker, for å utvide diskusjonen om urbanisme. Det begynner noen fantastiske mennesker her i løpet av denne høsten.

Gjenbruk og sirkeløkonomi

Vill urbanisme planlegger verdens første miljøpositive hytte, og de skal lage en bærekraftig vinterdestinasjon på Høgevarde, med flere hundre leiligheter og opp til 1.500 hytter. Kollektivet har også tegnet for Akvariet i Bergen, Havforskningsinstituttet og Drammen sykehus. Alle prosjektene med høyt fokus på gjenbruk og oppsirkulering av byggematerialer.

Akvariet i Bergen: Visjonene for Sydneshavn – nordligste del av Bergen havn. Utarbeidet for EGD Property og i samarbeid med Akvariet i Bergen og Havforskningsinstituttet. Akvariet i Bergen trenger ny tomt, og det er besluttet at Akvariet skal flytte til Sydnes. Det nye Nasjonalakvariet etableres som hjertet i den kommende bydelen, og som hjørnesteinen i den voksende havbyen. Som hjerte i havbyen vil nasjonalakvariet være for-midler av kunnskap om klima, miljø og havet, og en av bærebjelkene i kommunikasjonen knyttet til en felles bærekraftig fremtid i Norge. Fasadeplatene er laget av innsamlet havplast, støpt i fiskeskjellformet shingel. Bygget i seg selv blir dermed en del av løsningen på problemene tilknyttet plast i havet – og realiseringen av Akvariebygget vil føre til et renere hav bare i seg selv. Illustrasjon: Vill Urbanisme

– Det er veldig vanskelig å diskutere bykvalitet hvis vi begynner med arkitekturen i en eller annen variant. Jeg vil gjerne tilbake til den helt motsatte måten å tenke på: Vi begynner med bevegelseslinjene, der folk går fra og dit de skal til. Etter det kan vi snakke om offentlige rom, om utbyggingsområder og helt til slutt hvordan byggene henvender seg ut mot de områdene byrommet har skapt. De gode byområdene rundt om i verden, hvor det er trivelig å ferdes, de er skapt med tanke på de som er der. Ta de flotteste streetfood-markedene: Det handler ikke om de flotteste byggene, men om at de riktige folkene er på de riktige stedene.

Vill urbanisme er i ferd med å lage en modell for gjenbruk av materialer. Hva går det ut på?

– Det store paradigmeskiftet skjer når du i dag står med et bygg, og du evner å se på det som en ressurs - og ikke bare som en riveutgift. Ser du på de økonomiske verdiene vil det være både økonomisk og miljømessig lønnsomt å vurdere å ta vare på mest mulig av det. Og det du ikke kan ta vare på, bør du forsøke gjenbruke på et eller annet vis.

Rask endring i næringen

– Utviklingen skjer raskt. For fem år siden snakket jeg på en stor eiendomskonferanse i Larvik om gjenbruk av byggematerialer. Det var en selsom opplevelse. Folk ristet på hodet. Eiendomsutviklere gikk demonstrativt ut av salen. Det var ikke så gøy, ler Barth.

– Men i løpet av de siste årene har det gått veldig fort. Nå kjenner «alle» til sirkulærøkonomien. Vi skal i løpet av høsten bygge Norges første bygg av 100 prosent gjenbruksmaterialer og oppsirkulering. Det er riktig nok et lite bygg, bare 90 kvm. En liten paviljong, med scene, allrom, kjøkken og bad som skal stå i en park utenfor Bergen. Vi er også med på flere forskningsprosjekter, blant annet produksjon av byggematerialer fra plast i havet, og byggematerialer fra dekonstruerte skip og fra innsamlet trevirke.