– Fra dag én har jeg vært opptatt av å skape verdi for kundene mine, samtidig som jeg har hatt et personlig mål om å alltid lære noe nytt på alle prosjekter jeg er en del av, sier Ranvei Dahl Isaksen (28), COWIs fagekspert innen solkraft og batteriteknologi.

Nylig ble hun kåret til Årets Unge Rådgiver av Rådgivende Ingeniørers Forening. Én av nøkkelfaktorene til det, tror hun er hennes engasjement for å «kommersialisere» fersk kunnskap fra akademia.

– Faglig utvikling og følelsen av eierskap til prosjektene mine er viktig for meg, sier hun.

Gjør kunnskap mer tilgjengelig

Isaksen har master i Materialvitenskap for energi og nanoteknologi; et fagfelt som kontinuerlig videreutvikler dagens solcelle- og battericelleteknologier.

– Dette er viktig nå som verden trenger reduserte klimagassutslipp og mer kraft, understreker hun.

Hos COWI arbeider Isaksen med det hun ønsker mest; å gjøre kunnskap mer tilgjengelig og bidra med å realisere det grønne skiftet.

For tiden jobber hun på to større solkraftprosjekter:

En hybrid sol- og vindkraftstudie på Smøla, hvor hun og kollegaer sammen med Institutt for energiteknikk (IFE), utforsker merverdien av vind- og solkraft kombinert, samt en Tecnhical Due Diligence (TDD) i Litauen, hvor de evaluerer et bakkemontert solkraftprosjekt.

– Her vurderer vi en rekke parametere som den tekniske løsningen, tillatelser, grunnforhold, solinnstråling- og vind- og snøforhold.

I tillegg arbeider hun på et prosjekt hvor hun danner et kunnskapsgrunnlag for leverandører innen batteri og solceller.

– Både innen solcelle- og battericellemarkedet skjer det en stor utvikling. Så jeg trekker frem de sentrale parameterne, forklarer de tekniske ordene, og hvilken betydning de har for de fysiske parameterne for batteri- og solcellen, forteller Isaksen.

Stor vekst av solkraft

– Solenergi er noe vi har svært mye av, men som kun står for en brøkdel av dagens energisammensetning, opplyser rådgiveren.

Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

Men dette endres raskt og blir drevet av globale handlinger for å møte en økende energietterspørsel og for å redusere klimaendringene.

– I Norge har veksten av solkraft vært stor, og i utgangen av 2021 hadde vi hatt en 30 prosent økning av kapasitet. Denne utviklingen vil nok fortsette i lang tid grunnet stort behov for kraft, reduserte klimagassutslipp, men også fordi Norge har plass til langt mer sol, mener Isaksen.

Til tross for en 30 prosent økning av solkraft i 2021, utgjorde solkraft kun en promille av den norske kraftproduksjonen på et normalår.

Solkraft vil absolutt være en av de gjeldene energikildene for fremtidens energibehov, forsikrer Isaksen:

– I tiden som kommer vil vi trenge alle de fornybare energikildene, men også energilagring og energieffektivisering.

Isaksen arbeider også med å øke egen kompetanse på batteriteknologi.

– Ved å kombinere mine erfaringer fra konsulentbransjen med den ferske innsikten jeg får gjennom pågående etterutdaning, forsøker vi å finne smarte bruksområder som både er bærekraftig i økonomisk og klimavennlig perspektiv.

Det er battericeller som bygger opp batterisystemet. Inni en battericelle er det en rekke ulike materialkomponenter som interagerer med hverandre, opplyser den unge rådgiveren.

– En økt kunnskap om dette, kan hjelpe kunder med å velge korrekt batterikjemi til valgt bruk, både med tanke på ønsket funksjonalitet og hva som er mest kostnadseffektivt, understreker Isaksen.

Behov for forbedring

Det pågår mye forskning på både solkraft og batteriteknologi, men det er klart behov for enda mer forskning, for å drive rimeligere og mer miljø- og klimavennlig produksjon, design og resirkulering, understreker 28-åringen.

– Vi bør fokusere på mer energieffektive prosesser ved produksjon, hvor energien som blir brukt kommer fra fornybare energikilder. Da ville klima- og miljøavtrykket for solceller og battericeller vært enda lavere.

Og det er nødvendig med forbedring av energitetthet og sikkerhet for batterier, og høyere effektivitet for solceller, understreker hun.

Lavere degradering og økt levetid for både battericeller og solceller, er et annet nødvendig fokusområde.

– Samtidig er det viktig at grunnstoffene som bygger opp både solceller- og battericeller er rimelige, miljøvennlig, hentes ut på en etisk måte og at det ikke er en mangel på det, sier Isaksen, før hun til slutt legger til:

– Så må Norge og verden bli mer sirkulær, da må vi fokusere på resirkulering og gjenbruk av materialene.