– Phan Åge er svært dyktig faglig, men han har også et tydelig forretningsfokus og ser økonomiske gevinster i nye tekniske løsninger. Han er innovativ og utviklende, både som rådgiver og som gruppeleder, og har blant annet introdusert «feil-lunsj» for sine kollegaer – slik at fagmiljøet kan lære av sine feil. Phan Åge kommer til å sette spor etter seg, het det blant annet i juryens begrunnelse da 27-åringen tidligere i høst stakk av med prisen for Årets Unge Rådgiver, som blir delt ut av Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF).

Selv mener den COWI-erklærte «overvannseksperten» at prisen utgjør et symbol på hvordan selskapet har lykkes med å ta de yngre på alvor. Phan Åge startet som sommerstudent i 2016. Så jobbet han 40 prosent under det siste året på masterstudiet – Industriell økonomi, med spesialisering innen VA-teknikk og strategi.

– Som nyutdannet, uten så mye arbeidserfaring, er det veldig flott å merke at du blir sett av lederne dine. Jeg sitter med en følelse av at jeg blir tatt på alvor, alderen til tross. Jeg føler at de lytter til det jeg kommer med, ikke bare heier meg frem som ung.

Vann på ville veier

Interessen for overvann stammer fra studiene.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Mye baserer seg på min masteroppgave, og med min studiebakgrunn fra industriell økonomi måtte oppgaven også ta for seg det økonomiske aspektet ved overvannshåndtering. Da ble det naturlig at jeg undersøkte den økonomiske nytten av å håndtere overvannet, og ikke bare den hydrauliske effekten. Vi fikk interessante resultater. Det gjorde at jeg forsket litt videre på det.

– Interessen for overvannsproblematikk er jo også blitt større, med det ekstremværet vi iblant har hatt de siste årene. Byer og tettsteder blir oversvømt. Kompetansen fra studiet er noe jeg mener er viktig, og bidrar til samfunnsutviklingen. Det er mye ny tenkning der, i forhold til hva vi tenkte for 30 til 40 år siden. Den gang handlet det om å frakte alt i rør under bakken. Nå snakker vi mer om å håndtere vannet på overflaten. Dette er relativt ny kunnskap, som kanskje kommer litt lettere for oss som nylig ble ferdig på universitetet.

Vil ha mer politisk vilje

– Det er en stor utfordring å få overvann på dagsordenen. Hvordan skal vi håndtere de mengdene med vann vi venter oss fremover? Hvor skal vi hente midler til å kunne gjøre det? Det er nesten et eget fagfelt i seg selv. Skal vi introdusere gebyrer for å finansiere tiltak for håndtering av overvann? Mange mener det. Jeg fant ut at avkastningen – altså nytte/kost-forholdet per budsjetterte krone – er ganske høy. Det er gjort flere økonomiske analyser på overvann tidligere, men de har stort sett kun handlet om absoluttverdien av lønnsomhet – altså i kroneverdi. Men det er jo slik at det gjerne er de store prosjektene som har høy nytteverdi som vil komme best ut av det. Så de blir prioritert.

Foto: Julia Naglestad / Studio B13 for Fremtidens Byggenæring

– Jeg valgte å se på den relative lønnsomheten: Avkastningen per budsjetterte krone. Vi så at avkastningen er ganske høy. Jeg vil gjerne at flere får øynene opp for det, særlig på politisk nivå. Det vil kanskje gjøre det lettere å bevilge midler til håndtering av overvann. Alle offentlige prosjekter konkurrerer jo i bunn og grunn om offentlige midler. Det er ikke gitt at veiprosjekter er like lønnsomme. De som bevilger midler, vil jo gjerne få mest mulig ut av investeringene sine. Da bør de velge de prosjektene som gir høyest avkastning. I det perspektivet mener jeg overvannshåndtering absolutt er et konkurransedyktig alternativ.

Mer gress, mindre asfalt

Det eksisterer et stort etterslep på vedlikehold av vann- og avløpssystemene våre. Norsk Vann har beregnet at det frem mot 2040 kreves investeringer på 280 milliarder kroner for å kunne sikre vann- og avløpstjenestene. Vi klarer ikke oppgradere eller vedlikeholde dem i takt med klimaendringene, mener Phan Åge Haugård.

– Kanskje er det smartere å belaste nettverket mindre, enn å øke dimensjonen på rørene? Det kan være enklere å håndtere overvannet gjennom tiltak på overflaten. Harde, tette overflater er det som i størst grad bidrar til økt vannmengde i rørene. Mer gress og mindre asfalt er dermed en løsning. Min jobb er blant annet å komme med forslag til løsninger som reduserer avrenningen av overflatevann.

Det er medlemsbedriftene til RIF som nominerer kandidatene til «Årets unge rådgiver». Kandidatene må være «en spydspiss innen sitt område, være nysgjerrig og nyskapende, bidra til å løfte faget og evne å bruke oppdrag til å videreutvikle selskapet og prosjektdeltakerne».