Byggenæringen kan redusere klimagassutslippene 60 prosent, dersom vi kombinerer rehabilitering med klimavennlige materialer i stedet for å bygge nytt. Det er konklusjonen i en rapport laget av Asplan Viak på oppdrag fra Enova, som også tar for seg potensialet for å redusere utslipp fra byggenæringen gjennom mer bruk av klimavennlige materialer.

Foto: Asplan Viak/privat

Interessen for rapporten har vært stor, men Asplan Viak har fått innspill fra aktører om at rapporten har satt ”deres” materialer i et dårlig lys, sier klima- og miljørådgiver Mie Fuglseth.

– Vårt hovedformål har vært å vise hva vi kan oppnå, for å gi et bedre grunnlag for å stille krav til utslippsreduksjon. Vi bør stille materialnøytrale krav som gir hvert prosjekt fleksibilitet til å velge hvilke tiltak som er hensiktsmessige. Får vi til det, vil vi kanskje redusere antall trefninger i den materialkrigen som herjer næringen i dag.

– Rapporten slår fast at det fortsatt er de materialene som forekommer i størst mengde som er de viktigste for utslipp, og at vi har de verktøyene som trengs for å få til betydelige kutt, i form av gode lavutslippsalternativer.

Ikke alle gode ting er tre

Er det blitt mote å bestille et bygg i massivtre, for å markedsføre miljøbevissthet?

– Det er riktig at det har blitt stilt litt ukritiske krav til bruk av massivtre. Klimavennlig trebyggeri handler om å optimalisere konstruksjonene, og bruke materialene mest effektivt – både tre, stål og betong. Det er viktig at vi ser materialene i sammenheng, og at vi bruker dem der hvor de fungerer best.

Én som mener nordmenn er blitt for dogmatiske, særlig med tanke på massivtre, er daglig leder Max Vittrup Jensen i Lavkarbonbygg, som sammen med selskapet LehmTonErde tilbyr seksjoner av leire til "jordstampet hus" (rammed earth/Pise). Vittrup Jensen selger også seksjoner i halm, i samarbeid med EcoCocon.

Foto: Lavkarbonbygg

– Vi har optimalisert halmballer, plassert dem i rammer, slik at du får flotte seksjoner, som er mobile. Du kan altså sette opp yttervegger på et vanlig bolighus i løpet av én dag. Når vi bygger noe større, som et kontorbygg, tilbyr vi elementer basert på stampeleire, opp mot 20 prosent leire, brukt sammen med ekspandert glass. De kan stables opp til seks meters høyde, og da erstatter de veldig mye stål og betong.

Savner alternativer

Vittrup Jensen forteller at det i dag er mer enn 1.000 halmhus i Danmark. I Norge er det knapt 100.

– Asplan Viaks rapport ble en skuffelse for oss, fordi elementer på halm og leire ikke ble vurdert. Slike elementer kan enkelt benyttes til å lage hus med passivhus-standard, og disse materialene har svært god brannsikkerhet.

Mie Fuglseth sier at grunnen til at de ikke har vurdert halm- og leirevegger i deres vurderinger er at det krever endrede løsningsvalg.

– Det ligger utenfor oppgaven vår med denne rapporten. Vi har kun sett på substitusjon mellom teknisk likeverdige løsninger. Samtidig har jeg sett eksempler på flotte bygg der denne type materialer er brukt, med god klimagevinst.

Hos SINTEF sitter seniorrådgiver Sveinung Ørjan Nesheim i avdeling for arkitektur, byggematerialer og konstruksjoner:

– Beregninger fra UN Environment og IEA viser at vi frem til 2060 kommer til å bygge eller rehabilitere rundt 230 milliarder kvadratmeter bygg. Bygge-, anlegg- og eiendomssektoren er den tredje raskest økende kilden til klimagasser, og er helt avhengige av klimavennlige løsninger allerede nå. Om byggesystemer av jord, leire og halm slik foreslått av Lavkarbonbygg blir dokumentert, er dette velkomne bidrag i verktøykassen for klimavennlig byggeri. Modulusering og prefabrikering vil gjøre det enklere for næringen å benytte dem.

– Jeg kan forstå at noen mener massivtre blir brukt ukritisk for å oppnå godt miljøregnskap i byggenæringen, selv om jeg ikke deler den oppfatningen. Det kan virke som om flere byggherrer trenger mer kompetanse på hvilke muligheter som finnes. Det finnes andre trebaserte byggeprinsipper enn massivtre og dette er nok underkommunisert. Vi som jobber med tre har en oppgave der. Det foregår noen prosjekter som viser slike alternativ, som for eksempel et samarbeid mellom NTNU og SINTEF som nylig ble avsluttet. Woodsol-prosjektet ble etablert for nettopp å utvikle bærekraftige løsninger i tre for høye bolig- og næringsbygg med spennlengder som gir en helt annen fleksibilitet enn massivtre, sier Nesheim.

Må slutte å tulle med tall

Mie Fuglseth mener det blir helt feil å plukke ut noen materialer som ”verstinger”. Såkalt ”plastfrie” bygg fører for eksempel ikke nødvendigvis til reduserte klimagassutslipp, fordi det kan føre til bruk av materialer med høyere utslipp.

Foto: SINTEF

– Materialkrigen er ikke formålstjenelig for å redusere klimautslipp. Vi ender bare opp med en kunstig debatt hvor vi skal kåre det ”beste” materialet.

Tall på bordet vil kunne hindre grønnvasking.

– Hvis det kommer krav i byggteknisk forskrift om å beregne utslippene, er mye gjort. Beregninger må være transparente og etterrettelige, og vi som beregner må bli bedre på å synliggjøre usikkerhet.

Nesheim hos SINTEF mener det i dag er litt for enkelt å bare bestille et stort bygg i stål eller betong. Det finnes gode løsninger som har langt lavere klimagassutslipp.

– Bestillere og byggherrer bør ta til seg at de har en mulighet til å bidra til miljøvennlige valg, selv om det kan betyr å gå opp noen nye veier. Her må vi utfordre næringen.