Det sier Alena Bartonova, EU-koordinator og seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning. Hun leder prosjektet DIGG-MIN-SKOLE, som jobber for bedre inneklima i skoler og undervisningsbygg. Prosjektet har fått innovasjonsstøtte av Norges forskningsråd.

Det er bred enighet om at et godt inneklima på skolen er viktig for helse, trivsel og læringsutbytte. Derfor er det satt opp tekniske systemer med sensorer i mange nyere skolebygg. Likevel er det ingen automatikk i at informasjon fra disse systemene overføres til brukerne og ledelsen ved skolen, slik at de kan ta grep der det trengs.

Alena Bartonova, EU-koordinator og seniorforsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning og Tore Fredriksen, seniorrådgiver i Oslobygg KF. Foto: Julia Naglestad for Fremtidens Byggenæring

– Vi skal undersøke hvordan vi kan gjøre denne dataen tilgjengelig for brukerne, så de kan benytte den aktivt for å fatte beslutninger. For inneklimaet blir til i et samspill mellom bygget, de tekniske systemene, og brukerne, forteller Bartonova.

Den påvirkningen som elever og ansatte selv kan ha på sitt eget innemiljø, overses ofte helt, mener Kai Gustavsen. Han er fagsjef for inneklima, HMS/Miljørettet Helsevern i Norges Astma- og Allergiforbund, som også er partner i innovasjonsprosjektet:

– Men ønsker du å skape et godt innemiljø, må du bevisstgjøre brukerne, og involvere dem i praktisk inneklimaarbeid på skolenivå, mener Gustavsen. Dette skal prosjektet se nærmere på.

Samler inn brukerdata

Data om hvordan ansatte og elever opplever inneklimaet på skolen samles inn på en systematisk måte. Dataene skal kombineres med luftkvalitetsdata fra sensorer i skolenes tekniske anlegg og andre inneklimasensorer. Ut fra dette skal de utvikle en maskinlæringsmodell, som kan bidra til å identifisere de mest effektive tiltakene for inneklimaet.

– Det er viktig at brukerne forstår hva de selv kan gjøre på sin egen skole og i klasserommet. Deler av inneklima er jo usynlig, og derfor ikke så lett å forholde seg til. Men har du sensorer i rommet, ser du tydeligere de ulike nyansene. Da kan vi gjøre inneklimaet synlig, slik at brukerne kan påvirke det, ofte gjennom enkle, praktiske tiltak i klasserommet eller på skolen, sier Gustavsen.

Nybrottsarbeid

– Så vidt jeg vet, er det få andre som har koblet sammen byggets teknologi med brukerne på en systematisk måte, så dette er et veldig spennende prosjekt.

Det sier seniorrådgiver i Oslobygg KF, Tore Fredriksen. Oslobygg er prosjekteier, og en av landets største eiendomsaktører, med ansvar for en rekke offentlige bygg, som blant annet skoler.

Kai Gustavsen, fagsjef for inneklima, HMS/Miljørettet Helsevern i Norges Astma- og Allergiforbund. Foto: Erik Burås for Fremtidens Byggenæring

– På mange skoler er det gjort store investeringer i de tekniske anleggene. Det som er nytt her, er at vi skal se på detaljerte data fra systemene, vurdere dem, spre denne informasjonen til de som trenger den, og i tillegg lage et eget system for å samle inn brukeropplevelser. Ved å koble disse dataene sammen, kan vi få enda større verdi av de investeringene som allerede er gjort i flere bygg. Det blir spennende å se om vi klarer å bygge en slik bro, sier Fredriksen.

Så langt er det to skoler i Oslo som deltar i prosjektet, Brannfjell skole og Kuben videregående skole, i tillegg til Bratteberg og Øyra skule i Volda kommune.

– Mange moderne bygg har ventilasjon og kjøleanlegg, som gir gode forutsetninger for et godt inneklima. Men en god del bygg har ikke det. Da er det spesielt viktig at brukerne er kjent med hvilke tiltak de selv kan gjøre for å påvirke inneklimaet, som for eksempel å lufte i friminuttet, bruke solskjerming aktivt, og passe på at det ikke er flere i rommet enn de er tilpasset for, sier Fredriksen.

I starten av arbeidet

Prosjektet startet i mars 2022, og varer ut 2025.

– Akkurat nå jobber vi med å sette opp et system for å samle inn data om brukeropplevelsen, fra elever og andre som bruker skolen til daglig. De som deltar i prosjektet skal få informasjon, teste verktøy, vurdere og gi innspill. Her er det mange som arbeider på skolen som er viktige for oss, både lærere, verneombud, renholdsarbeidere, og kanskje spesielt driftstekniker/vaktmestere, fordi de håndterer og får informasjon fra de tekniske anleggene, sier Alena Bartonova.

Høye ambisjoner

Maskinlæringsmodellen som utvikles skal anslå sannsynligheten for nedsatt trivsel eller helseplager, identifisere årsaker og tiltak, både på skolenivå, og også helt ned på klasseromsnivå. Denne brukerorienterte forvaltningsmodellen skal komme til nytte for brukere på flere skoler. Og prosjektet høye ambisjoner:

– Vi er jo opptatt av hva som skal komme utav det, og hvilke gevinster det kan bidra til. I tidligere prosjekter på inneklima, har det ført til nye veiledere, og dermed reelle endringer. Det er jo målet, at prosjektet skal få konkrete resultater som kan bli grunnlag for en ny bransjenorm, sier Fredriksen.

Bartonova påpeker at det er svært positivt å se en økende interesse for feltet, etter hvert som flere ser sammenhengene mellom energi, økonomi og innemiljø.

– Jeg håper det vil føre til at flere blir bevisst på hvilken rolle de spiller i sitt eget innemiljø, avslutter hun.