Daglig leder i Gjennestad Drift, Geir Fossnes er krystallklar når han blir bedt om å beskrive bakgrunnen for at den nye skolen som bygges av massivtre, som vil bli et signalbygg.

Massivtre

– Det er jo Splitkons leveranser av massivtre som er selve grunnlaget for denne satsingen. Tidligere har det vært mangel på både materiale og kunnskap, men nå har vi altså fått en norsk leverandør som kan levere norske produkter bygget av norsk trevirke. Det synes vi er helt fantastisk, så det måtte vi satse på. Likevel var vi jo litt usikre før vi skulle gå i gang, fordi kunnskapen på dette feltet ikke har vært enkel å få tak i.

Men det går bra?

– Ja, det vil jeg absolutt si at det gjør. Og det er spesielt gledelig fordi vi følte at vi måtte kjempe ganske hardt for å få det til. Nå har vi endt opp med et konsept som kan sies å være en nyvinning på flere områder.

Hvordan har dere greid det?

– Ja, i grunnen er løsningen ganske enkel: Vi forsøker å bruke sunt vett og forstand, og har altså i stedet for å være opptatt av alle mulige betegnelser og diplomer, fokusert på det samlede klima-avtrykket dette bygget vil få. Det tok ikke lang tid i prosessen før vi skjønte at det ikke er nok å være opptatt av energi. Det er vel og bra å være opptatt av det så klart, men det er også viktig å se på byggematerialene. Det har vi gjort, og da er så klart massivtre helt utrolig.

Timejobbing

Men dere har også satset på timejobbing hos håndverkerne. Det høres nesten ut som en ekstremsport?

Illustrasjon: Gjennestad Drift

– Hehe, ja sønnen min, som driver i samme bransje, lurte på om jeg hadde gått aldeles fra forstanden da han hørte om det. Så det er kontroversielt. Men vi mener altså at dette er en måte å jobbe på som passer oss bra. Vi bruker kun lokale håndverkere, som vi kjenner fra før – og som vi stoler på. Svein Are Aasrum er for eksempel byggmesteren vi bruker. Arkitekten er også kortreist: Vårdal arkitekter. Ved å lage en avtale om at alle arbeider for alle håndverkere skal foregå på timebasis, fjernet vi behovet deres for å reservere seg. Med et bygg som dette, som man har liten eller ingen erfaring med fra før, ville det vært behov for store reservasjoner om håndverkerne skulle ha gått på vanlig anbud. Dermed kunne vi lett ha endt opp med både dyrere og dårligere løsninger enn det vi nå for.

Hva er erfaringene så langt?

– Utelukkende positive! Vi har fått en prosess som er solid og gjennomarbeidet, og vi har sett at de håndverksmessige leveransene er helt topp. Det er en myte at dette kommer til å bli så mye dyrere, for det har medført at håndverkerne går inn i dette med liv og sjel. Personlig kjenner jeg meg sikker på at vi har funnet den aller beste løsningen også når det gjelder gjennomføringen av byggeprosessen, sier han med ettertrykk.

Energi

Hvordan jobber dere med klima-avtrykket hos dere?

– Igjen handler det om å tenke fornuftig, og se prosjektet som en helhet. Skolen har byggfaglinje, og elevene har vært med på å bygge det nye huset, som skal bestå av klasserom i første etasje og utleide kontorer i 2. etasje. Elevene bygger altså sin egen skole. Jeg dessuten kan nevne at skolen fra tidligere har flisfyring, som varmer opp hele området på 30.000 m2 bygningsmasse. Vi har i tillegg solfangeranlegg og solcelleanlegg i tillegg til mange varmepumper. Vi har bygget ut hurtiglading for elbiler, og installerer i disse dager lynlader for elbiler som stopper ved vårt hagesenter. Bilparken består av 4 elbiler pluss 4 elmopeder. og det kommer vi til å bruke også på den nybyggede delen. Vi ser på energiforbruket vårt så klart, og på det samlede utslippet forbundet med byggingen vår. Men samtidig må vi også være opptatt av å finne praktiske løsninger. For eksempel vil det ikke bli parkett i inngangspartiet, slik vi helt klart kunne hatt. Det ville imidlertid ha betydd store vedlikeholdsutgifter og mye ekstra arbeide, som i seg selv ville ha vært klimanegativt. Så der må vi bare leve med at det gjøres andre valg, og det synes vi her bra, fordi det samlet sett blir så bra. Slik har prosessen vært hele tiden, og vi har nok tenkt «utenfor boksen» i en rekke tilfeller. Men det har da også vært nødvendig for å søke etter de optimale løsningene, og ikke minst det «nest beste» der det har vært nødvendig. Jeg er rimelig sikker på at det viktigste man kan gjøre i en slik prosess, er å bruke sunt bondevett. Man kan ha alle mulige standarder og diplomer, men i siste instans er det praktiske tilnærminger som må til, sier han til slutt.