Kronikk av Espen Granås, fagbrev i byggautomasjon og regionleder øst, Schneider Electric.

 Politikere snakker stadig om at flere må velge yrkesfag, noe de har helt rett i. Samtidig får ungdom høre at de er for smarte for å gå yrkesfag. Nå må veiledningen i skolen styrkes, slik at vi sikrer at ungdommene får informasjonen de trenger for å ta gode informerte valg om videregående utdannelse.

1.mars er søknadsfristen for videregående opplæring. Et stort valg som gjør det naturlig at man lener seg på voksenpersoner man stoler på. Dessverre ser vi gang på gang at rådene mange får, vitner om manglende forståelse om hva yrkesfag er og hvilke dører det åpner. I tillegg glemmer man at man kan få studiekompetanse selv om man går yrkesfagveien, mens man ikke nødvendigvis får ta fagbrev om man velger studiespesialiserende først.

Jeg hadde ikke ro i rumpa til å skulle studere i mange år. Mange i familien min hadde gått på NTNU, og jeg husker godt at det var stas da broren min også valgte den veien. Jeg har heldigvis alltid hatt tykk hud, og jeg dvelte heller ikke ved at visse yrkesfagutdannelser ble kalt oppsamlingsheat.

I 2004 begynte jeg på elektro grunnkurs på Strømmen videregående skole, før jeg fortsatte på automatikerlinja og tok fagbrev i byggautomasjon. Det siste er kort fortalt automatiserte og høyteknologiske anlegg for å styre blant annet lys, varme, ventilasjon, solavskjerming og kjøling. Læretiden hadde jeg hos Schneider Electric som jeg fortsatt jobber hos.

På skolen hadde jeg det utrolig gøy. Det var stort sett praktisk arbeid, og selv om det også var mye teori var det for det meste rettet mot det vi skulle gjøre. Den nye Lærlingundersøkelsen til Utdanningsdirektoratet viser også at trivselen blant lærlinger er høy. 78 prosent svarer at de har valgt riktig fag, og 92 prosent at de er motiverte.

Å velge denne veien har vært det smarteste jeg noen gang kunne gjort. Ingen dager har vært like, det har aldri vært kjedelig og jeg har hele tiden fått mulighet til å utvikle meg videre. I tillegg har Schneider Electric vært utrolig gode på å satse på dem som vil opp og fram.

Jeg hadde ingen lederambisjoner da jeg begynte i Schneider Electric og jeg trivdes i jobben min som tekniker. Etter et halvt år ble jeg teamleder, noe som gjorde at jeg fikk smaken på litt andre utfordringer, noe jeg også fikk.

Nå er jeg regionleder for byggautomasjon og brann og sikkerhet. Jeg skrur ikke så mye lenger, men den tekniske bakgrunnen og interessen blir jo ikke borte. Derfor lurer jeg meg fortsatt med for å se når det er noe nytt innenfor feltet vårt. Bakgrunnen min gjør at jeg har forståelse for hva kollegaene mine gjør og utfordringene de står i. Noe jeg mener gjør meg bedre egnet som leder, i tillegg til at det gjør det mye enklere for meg å legge til rette for at de ansatte skal ha de beste forutsetningene for å gjøre en god jobb og trives.

Vi har et stor behov for folk med yrkesfaglig bakgrunn, det viser tall fra SSB. Alle kan ikke være teoretikere som sitter på kontor. Vi trenger kombinasjonen og mangfoldet. Hos oss satser vi på lærlinger fordi vi ser at dette er arbeidskraft vi er helt avhengige av, og fordi vi vet det gir gode Schneider-folk. Og selv om både de med yrkesfaglig og høyere utdanning trenger tid til å sette seg inn i det tekniske hos oss, går det som regel fortere med de som har den praktiske forståelsen man får gjennom å ta et fagbrev.

Skal vi få til det grønne skiftet er vi også helt avhengig av fagarbeidere. Innenfor vår bransje er grønne bygg fremtiden, men vi greier ikke å få nok folk med fagkompetansen som trengs, noe som i verste fall kan føre til forsinkelser på bygg som Rikshospitalet og Regjeringskvartalet.

Yrkesfag begrenser ikke muligheter, det er en del av fremtiden, og det er ikke nødvendigvis dårligere betalt heller. Lønnen styres etter tilbud og etterspørsel, og den praktiske fagkompetansen mange unge sitter med etter yrkesfag og læretid, er ettertraktet. Jeg angrer ikke på valget jeg tok og heier på ungdommen som tar smarte valg for fremtiden. Yrkesfag åpner dører.