– Vi som har jobbet med dette lever godt med at noen andre snart reiser et enda mer miljøvennlig bygg. Slik er forskningens natur: De tenker at å skape kunnskap er å stå på hverandres skuldre. Jeg er sikker på at forskerne i ZEB-bygget vil applaudere et bygg som er enda mer miljøvennlig, så fort det står ferdig. Forskerne ønsker å bidra til at andre kan skape enda mer bærekraft. Det er jo hele poenget, forklarer sivilarkitekt Næss.

Krevende jobb

Denne våren ble altså det nye laboratoriet for nullutslippsteknologi offisielt åpnet på NTNU-campus i Trondheim. ZEB er forkortelse for Zero Emission Buildings, eller nullutslippsbygg. Det skal ved åpning være det mest bærekraftige bygget i verden, og det med et dokumentert klimaregnskap som viser totalt CO2-utslipp med tilsvarende kompensasjon av energiproduksjon. Prosjektet blir omtalt som banebrytende i verdenssammenheng, og mange venter at bygget vil sette en ny standard.

Foto: LINK Arkitektur

Strekke seg har mange allerede gjort, nettopp i forbindelse med ZEB-laboratoriet.

– Det er et av de mest krevende bygg vi i Link-teamet har vært borti. Bygget presterer selvsagt veldig høyt på alle klimamål, men her skal det også forskes på de som oppholder seg der. Kall dem gjerne forsøkskaniner. Forskerne skal teste ut ulike måter å organisere arbeidsplasser på, og se hvordan det slår ut – for eksempel på energibruk.

Godt samspill

Det fire-etasjer-store bygget rommer 1.800 kvadratmeter, og er finansiert av NTNU, Sintef, Norges forskningsråd og Enova. Laboratoriet er utviklet av NTNU, Sintef, Orion, Veidekke Entreprenør, Link Arkitektur, Siemens, Vintervoll, Bravida, Multiconsult og Aas-Jakobsen.

– Jeg har ikke tidligere vært i et prosjekt hvor samarbeid er blitt så godt dyrket, og hvor vi har vært så tro mot en vedtatt samspillmodell. Det er uvanlig at så mange spesialdisipliner er til stede så tidlig. Det måtte imidlertid til, blant annet grunnet kravet til CO2-utslipp.

Vanskelig energibalanse

For å få klimaregnskapet til å gå opp, må bygget produsere egen energi. Den skal over byggets beregnede levetid på 60 år minst motsvare utslippet av CO2.

– Dette er det første bygget her i Norge som faktisk vil produsere nok strøm ved hjelp av solceller i løpet av levetiden til å være utslippsnøytralt i henhold til ZEB-definisjonen, forteller prosjektleder hos Veidekke Entreprenør, Trygve Karlsen:

– Å få til akkurat det er uten tvil den største utfordringen vi har hatt. Dette påvirker også design, fordi du må velge riktige materialer samtidig som utforming skal tillate høy strømproduksjon fra solceller. Vi valgte massivtre som bærende elementer, i stedet for stål og betong. Det er det største bidraget i bygningskroppen.

– Varme- og ventilasjonsanlegget bruker også minst mulig energi på å drifte bygget. Det er den hverdagslige bruken av strøm som teller mest i lengden. Det gjør det viktig å være så energigjerrig som mulig, også når du flytter luft rundt i bygget.

Kastet konsepter

Det tok tid å komme opp med et konsept som fungerte:

– I starten vraket vi flere konsepter. Etter flere forsøk, hadde vi i det minste et konsept vi kunne bearbeide videre. Til slutt var vi på et nivå hvor vi kun trengte å justere, for å komme i mål med alle de ambisiøse målene som var satt, forteller Næss.

Illustrasjon: LINK Arkitektur

– Vi trodde at et flatt tak, med høyeffektive solceller ville generere en energiproduksjon som ville utligne utslippet av CO2. Men en av de delene i bygget med høyest CO2-utslipp er nettopp solcellene. Vi måtte altså lete etter en balanse; hvor mange solceller kunne vi bruke for å kunne forsvare CO2-utslippet i bygget?

– I begynnelsen jobbet vi også med fargerike fasader, fordi solceller kommer i mange farger. Ulempen er at med farger er ikke solcellene like effektive. Vi måtte derfor jobbe oss nedover, og øke effektiviteten på de flatene vi hadde tilgjengelig. Vi landet på høyeffektive solceller på taket, mens vi bruker energiproduserende fasadeplater på veggene. Disse platene har også solceller, men de ligner mer på klassiske fasadeplater.

– Jeg er veldig godt fornøyd med at vi har tatt et arkitektonisk grep som gjør lesbarheten så høy: Du forstår intuitivt at dette er et spesielt bygg. Når vi jobber konseptuelt, lar vi oss gjerne inspirere av ulike ting. I dette tilfellet var vi inspirert av formen på disse silisiumkrystallene som solcellepanelene består av.

– Vi måtte i tillegg bruke trekledning i deler av fasaden, fordi det gir mye lavere CO2-utslipp. Vi måtte lete lenge etter den beste, den med lavest miljøavtrykk. Det gjorde at vi gikk for en brent kledning, i stedet for at den er impregnert. Brent overflate er en gammel teknikk for å gjøre treet motstandsdyktig. Vi fant frem til en leverandør som kunne levere en slik kledning som ble brent med rester av spon og flis fra høvleriet. Det gav absolutt laveste utslipp, forteller Næss.

Gøy med fagfolk

Både Næss og Karlsen hos Veidekke har fått mye ut av å jobbe for og med forskerne på NTNU og Sintef.

Foto: Veidekke

– Det har vært flott å jobbe med dem i en samspillskontrakt. Vi har hatt en åpenhet og en gjensidig tillit mellom aktørene. Innstillingen og kontraktsformen fra byggherre var helt avgjørende. Samarbeidet med forskerne som jobber på NTNU og Sintef har også vært spennende. Det har vært en fin reise, og vi har hatt en veldig givende kunnskapsutveksling, sier Karlsen.

Næss mener også at samarbeidet krevde et åpent sinn.

– Som arkitekter måtte vi må tåle at alt det vi foreslo ble etterprøvet. Samtidig var målet så entydig: Vi skulle levere verdens mest bærekraftige bygg. Da var det bare å ta den kritikken som kom, og så brette opp ermene og jobbe videre. Det fine med å jobbe for og med forskere var jo at vi hadde dobbelt sett med ekspertise.

– På toppen av det, kunne vi dra nytte av den ekspertisen byggherren har. Representantene derfra har helt uvanlig høy kompetanse, trolig blant de beste i landet.